Fire av fem studenter bruker kunstig intelligens i studiene
Andelen studenter som bruker kunstig intelligens øker kraftig. Det viser resultater fra Studiebarometeret for 2024. Studenter som aldri bruker KI, bruker mer tid på studiene enn de som bruker KI ofte.
– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig.Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Studiebarometeret er landets største studentundersøkelse. Om lag 26 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på årets undersøkelse. I undersøkelsen svarer fulltidsstudenter fra andre året på bachelor og siste året på master på spørsmål om hvor fornøyde de er med studieprogrammene de går på.
To av tre har ikke fått opplæring i KI-bruk
Resultatene viser at 80 prosent av studentene sier at de bruker kunstig intelligens i studiearbeidet sitt. Det er en økning på rundt 20 prosentpoeng fra 2023. Blant de som opplyser at de bruker det av og til eller ofte, er økningen fra 38 prosent til 59 prosent. Samtidig sier nesten 70 prosent av studentene at de i ingen eller liten grad har fått tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.
Studentene bruker særlig ulike KI-tjenester til å for eksempel forklare pensum, stavekontroll, oppsummeringer og til å diskutere fagstoff. De som melder at de har fått opplæring i KI, er gjennomgående mer fornøyde med utstyr og hjelpemidler.
– Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.
De som bruker KI mye, bruker litt mindre tid på organiserte studieaktiviteter
På samme tid som bruken av KI blant studentene øker, synker tiden brukt på studier noe. Studentenes samlede selvrapporterte tid brukt på faglige aktiviteter har gått noe ned fra 2023 til 2024 – fra 33 timer til 32,5 timer. Over tid har det vært en nedgang siden 2016 da den gjennomsnittlige faglige tidsbruken var på 35,5 timer. Det er særlig tiden brukt på organiserte læringsaktiviteter som har sunket, mer enn tid brukt på egenstudier.
Tallene viser at tid brukt på studier ser ut til å henge sammen med bruken av kunstig intelligens. Studenter som aldri bruker KI, bruker mer tid på studiene enn de som bruker KI ofte.
Tiden brukt på betalt arbeid har flatet ut
Tiden studentene bruker på betalt arbeid har flatet ut, etter at dette har økt de siste årene. Tid brukt på faglig arbeid har imidlertid gått noe ned.
Fra 2023 til 2024 er det ingen endring i tid brukt på betalt arbeid. Gjennomsnittet er fortsatt 9,3 timer i uken.
Studentene er for det meste fornøyde med studiekvaliteten
De nasjonale tallene viser at den positive trenden fra 2023 fortsetter også i 2024 (lenke til rapporten). På nesten alle spørsmålene er resultatene denne gangen enten like som året før, eller litt mer positive.
– Det er positivt at studentene i stor grad svarer at de er fornøyde med kvaliteten på studieprogrammet sitt, selv om det er en del variasjoner mellom studiesteder og utdanningstyper. Det viktigste er at fagmiljøene bruker disse resultatene til å se hvordan de kan utvikle utdanningene videre, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje. Det er NOKUT som står bak undersøkelsen.
Les hele rapporten Studiebarometeret 2024 – Hovedtendenser (pdf)
Hovedresultatene i Studiebarometeret 2024
- I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1–5, der 1 er negativ og 5 er positiv.
- De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).
- De minst fornøyde finner vi på odontologi (3,7), lektor (3,6) og grunnskolelærer (3,4).
- Det store flertallet av utdanningstypene får en score på 4.0 eller bedre. Den største positive økningen fra 2023 til 2024 finner vi hos matematikk og statistikkstudentene, som gjør et hopp fra 4.0 i 2023 til 4.2 i 2024.
- Det er religion- og filosofistudentene (begge 4,3) som er mest fornøyde med undervisningen de får. I andre anden finner vi grunnskolelærer (3,4) og medisin (3,3).
Om Studiebarometeret
- Studiebarometret blir gjennomført hvert år med 2. og 5. år-studenter fra alle norske universitet og høyskoler. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universitet og høyskoler, og totalt inngår rundt 1900 studieprogrammer. Studiebarometeret har vært gjennomfør årlig siden 2013.
- NOKUT gjennomfører undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet. 1. januar 2025 tok HK-dir over ansvaret for Studiebarometeret.