Historikk for NOKUTs oppfølging med systematisk kvalitetsarbeid
Kravet om at alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner skal ha interne systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten har vært gjeldene i norsk lovgivning siden 1. januar 2004. Lov for universiteter og høyskoler trådte i kraft 1. april 2005, og fra dette tidspunktet ble også høyskoler som kun hadde akkrediterte studier pålagt å ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen.
Utvikling av regelverket
Det har skjedd flere fornyelser av lov og forskrifter for høyere utdanning i Norge de siste årene. I 2016 ble det fastsatt endringer i studiekvalitetsforskriften. Endringene og merknader til kravene er gjengitt i et rundskriv som gikk ut fra Kunnskapsdepartementet i juni samme år. I 2017 ble det fastsatt endringer i studietilsynsforskriften, der en av endringene var at kravene til systematisk kvalitetsarbeid ble innført som rettslige krav. I tillegg er det kommet endringer i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Første versjon av ESG kom i 2005 og har siden blitt revidert én gang, i 2015.
Endringer i NOKUTs studietilsynsforskrift i 2017
Frem til 2016 gjennomførte NOKUT evalueringer av institusjonenes system for kvalitetssikring, som var basert på visse kriterier. Disse kriteriene kan gjenkjennes i kapittel 4 i studiekvalitetsforskriften, men er i studietilsynsforskriften formulert som krav til kvalitetsarbeidet.
Krav som ligger tett opp til tidligere evalueringskriter er:
- Ledelsesforankring og kvalitetskultur
- Ordninger for systematisk innhenting av informasjon for å vurdere utdanningskvaliteten
- Bruk av kunnskap fra kvalitetsarbeidet til å utvikle kvaliteten i utdanningen
Kapittel 4 omfatter også noen nye krav:
- Kvalitetsarbeidet skal være forankret i en strategi.
- Det skal være en eksplisitt kobling mellom krav til kvalitetsarbeidet og akkrediteringskravene i studiekvalitetsforskriften § 3-1 til 3-3 og studietilsynsforskriften kapittel 2. Det er også en tydeliggjøring av institusjonenes ansvar for at studietilbudene deres til enhver tid drives i samsvar med gjeldende lov- og regelverk.
- Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje.
Utvikling av metodikken
I første runde (2003–2009) var fokuset for evalueringene at kvalitetssikringssystemer hadde blitt iverksatt ved institusjonene. I andre runde (2006–2011) ble evalueringene mer rettet inn mot å vurdere bruken av systemene ved institusjonene. NOKUT gjennomførte en pilot i 2017–18 og etablerte deretter et periodisk tilsyn med institusjonens systematiske kvalitetsarbeid i tredje runde. I runde tre (2017-2024) er søkelyset på erfaringsdeling mellom institusjonene mer fremtredende enn i tidligere runder. Gjennom at institusjonene deles inn i prosjekter og at NOKUT gjennomfører et oppfølgingsseminar cirka to år etter avsluttet tilsyn, gis institusjonene anledning til å dele erfaringer og gode praksiser med hverandre.
Tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid i perioden 2017–2024 bruker en annen metodikk enn foregående tilsyn.
| 2004 | 2003–11 | 2009–16 | 2017–24 |
|---|---|---|---|
| Interne systemer for kvalitetssikring (KS) ble lovpålagt. | Første runde med evaluering av kvalitetssikringssystemer (76 institusjoner). | Andre runde med evaluering av kvalitetssikringssystemer (62 institusjoner). | Tredje runde: NOKUT gjennomfører en pilot i 2017–18 og etablerer et periodisk tilsyn med institusjonens systematiske kvalitetsarbeid (48 institusjoner per 1.7.2022). |
Felles for de tre rundene NOKUT har gjennomført, er at evalueringene og tilsynene tar utgangspunkt i at institusjonene selv har ansvaret for å sikre kvaliteten i de utdanningstilbudene som gis. NOKUTs egne oppsummeringer fra de tre rundene viser at det har vært en kontinuitet i hvordan virkemiddelet har blitt forvaltet av NOKUT. Blant annet har evalueringen/tilsynet alltid basert seg på sakkyndige vurderinger av originaldokumentasjon produsert gjennom kvalitetsarbeidet, og ett eller flere institusjonsbesøk. Prosessen har munnet ut i rapporter som har blitt offentliggjort på NOKUTs nettsider.
Evalueringene/tilsynene har også blitt gjennomført syklisk med cirka seks års mellomrom for hver institusjon, slik både ESG og UH-loven krever. Både evalueringene og tilsynene har hatt mulighet for å pålegge institusjonene oppretting og å ilegge sanksjoner ved manglende oppretting. Sanksjonene er nedfelt i studiekvalitetsforskriften og har vært uendret gjennom perioden.