Periodisk oppfølging av kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler

I perioden 2025–2033 gjennomfører NOKUT en ny runde med periodisk oppfølging av det systematiske kvalitetsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler. Under finner du informasjon om hva dette innebærer.

Innhold på denne siden

Generelt om periodisk tilsyn av kvalitetsarbeid

Formål med NOKUTs periodiske oppfølging

Gruppering av institusjoner

Om oppfølgingsprosessen

Milepæler i fase 1

Milepæler i fase 2

Utvikling av metodikken for NOKUTs periodisk oppfølging

Generelt om periodisk tilsyn av kvalitetsarbeid

Norske universiteter og høyskoler har ansvaret for kvaliteten i utdanningene de tilbyr, og gjennom systematisk kvalitetsarbeid skal institusjonene sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten. Alle universiteter og høyskoler er lovpålagt å ha et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem.

Det følger av universitets- og høyskoleloven at NOKUT skal føre periodiske tilsyn med institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Tilsynet er en del av NOKUTs periodiske oppfølging av universiteter og høyskoler, der NOKUT skal bidra til å styrke institusjonenes evne til å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten. I tillegg skal NOKUT bidra til, og legge til rette for, erfaringsdeling og samarbeid i sektoren.

NOKUT fører tilsyn på grunnlag av de til enhver tid gjeldende krav i universitets- og høyskoleforskriften. For at institusjonenes kvalitetsarbeid skal kunne anses som tilfredsstillende må alle kravene til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid være oppfylt. Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon.

Formål med NOKUTs periodiske oppfølging

Den periodiske oppfølgingen av kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler er en del av NOKUTs arbeid med å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning. Formålet med oppfølgingen er å bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. NOKUTs virksomhet skal også bidra med å stimulere institusjonene til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene.

Oppfølgingen er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 3-6 og utdypet i universitets- og høyskoleforskriften kapittel 1. NOKUTs arbeid er også forankret i de felles europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG). ESG inneholder spesifikke standarder og retningslinjer for hvordan institusjonene skal sikre og utvikle egne utdanninger (intern kvalitetssikring), og til hvordan ekstern kvalitetssikring av institusjonene skal gjennomføres. I norsk høyere utdanning gjennomføres den eksterne kvalitetssikringen ved NOKUTs periodiske oppfølging av institusjonene.

Gruppering av institusjoner

NOKUT skal gjennomføre den fjerde runden med periodisk oppfølging av alle universiteter og høyskoler i perioden 2025 til 2033. Det er pr. 1.januar 2025 totalt 48 universiteter og høyskoler som skal gjennom en periodisk oppfølging fra NOKUT. For å kunne gjennomføre alle oppfølgingene i løpet av åtte år, har NOKUT delt institusjonene inn grupper, og hver gruppe vil ha oppstart med ett års mellomrom. NOKUTs erfaring er at inndeling i grupper legger til rette for erfaringsdeling og samarbeid mellom institusjonene underveis i prosessen. Grupperingen og rekkefølgen skal være oppdatert og tilgjengelig på NOKUTs nettsider, slik at det skal være forutsigbart for institusjonene når de skal gjennom en oppfølging neste gang. Se oversikt over alle periodiske oppfølginger i perioden 2025–2033.

Om oppfølgingsprosessen

Den periodiske oppfølgingen består av to faser:

  • I fase 1 skal NOKUT føre tilsyn med institusjonenes interne kvalitetsarbeid.
  • I fase 2 skal NOKUT legge til rette for at institusjonene kan følge opp resultatet av tilsynet og utvikle seg videre.

NOKUTs oppfølging av institusjonene er illustrert i denne prosessmodellen:

Modell over prosessen institusjonene må gjennom.

I den første fasen av den periodiske oppfølgingen gjennomfører NOKUT tilsyn med institusjonens kvalitetsarbeid, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 3-6. Gjennom tilsynet skal NOKUT vurdere om institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid oppfyller kravene i universitets- og høyskoleforskriften §§ 1-7 og 1-8. Fra oppstart av fase 1 til det foreligger et vedtak i NOKUTs styre vil det normalt gå i overkant av ett år.

I den andre fasen av den periodiske oppfølgingen skal NOKUT legger til rette for en prosess med videreutvikling av institusjonenes kvalitetsarbeid. Hvilken type oppfølging de ulike institusjonene får fra NOKUT, avhenger av utfallet av fase 1. Det vil være to mulige utviklingsløp i fase 2; et utviklingsløp for institusjoner som har fått vedtak om tilfredsstillende kvalitetsarbeid i fase 1 og et annet utviklingsløp for institusjoner som har fått vedtak om ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeid. Fra oppstart til avslutning av fase 2 vil det normalt gå ett til halvannet år, avhengig av omfanget av institusjonenes utviklingsprosjekter eller oppretting av mangler i kvalitetsarbeidet.

Institusjoner med tilfredsstillende kvalitetsarbeid skal i fase 2 velge et område/tematikk som de skal videreutvikle seg innenfor. Hvilket område/tematikk institusjonen velger, bestemmes av institusjonen selv. NOKUT legger ingen føringer for hvordan utviklingsarbeidet skal gjennomføres, herunder tids- og ressursbruk, men forutsetter at institusjonen involverer studenter i utviklingsarbeidet på en hensiktsmessig måte. 

Institusjoner med ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeidet vil få pålegg om å rette opp påpekte mangler innen en fastsatt frist i fase 2. NOKUTs erfaring er at det ligger mye læring og utvikling gjennom å revidere kvalitetssystemer og kvalitetsprosesser i institusjonenes opprettingsarbeid. NOKUT vil dessuten gjøre en avveining, basert på mangelens art, av om noen institusjoner med enkelte mangler likevel skal få tilbud om en utviklingsfase tilsvarende den det legges opp til for institusjoner med tilfredsstillende kvalitetsarbeid.

I det følgende gis en kronologisk oversikt over de viktigste milepælene i en periodisk oppfølging.

Milepæler i fase 1

  • Omtrent seks måneder før oppstart av en periodisk oppfølging, vil NOKUT varsle institusjonen ved å sende brev til institusjonens ledelse. Brevet inneholder praktisk informasjon om hele oppfølgingsprosessen. Det vil også fremgå hvilke institusjoner som skal gjennom en periodisk oppfølging samtidig, altså i samme gruppe. Se oversikt over planlagte grupper i perioden 2025–2033.

  • I forbindelse med varsel om oppstart (som sendes til institusjonen seks måneder før oppstart av en periodisk oppfølging), ber NOKUT institusjonens ledelse om å oppnevne en kontaktperson ved institusjonen. Kontaktpersonen skal fungere som bindeledd mellom NOKUT og institusjonen gjennom hele den periodiske oppfølgingen. Under oppfølgingsprosessen er det jevnlig dialog mellom NOKUT og kontaktpersonen ved hver institusjon.

    Kontaktpersonen bør være en som skal ha en sentral rolle i det praktiske arbeidet knyttet til den periodiske oppfølgingen ved institusjonen, og som har god kjennskap til institusjonens kvalitetsarbeid.

  • Omtrent fire måneder før oppstart av en periodisk oppfølging, inviterer NOKUT alle institusjonene i samme gruppe til et felles to timers digitalt (eller fysisk) informasjonsmøte.

    Formålet med informasjonsmøtet er at NOKUT gir innledende og overordnet informasjon om metodikken for den periodiske oppfølgingen, tilsynsprosessen, gjeldene krav i universitets- og høyskoleforskriften, institusjonenes egenvurdering og dokumentasjonskrav.

    Målgruppen for informasjonsmøtet er de som har et overordnet ansvar for institusjonenes kvalitetsarbeid og som vil få sentrale roller i den periodiske oppfølgingen ved institusjonen, eksempelvis rektor, prorektor for utdanning, dekaner, studiedirektør, kvalitetsrådgiver og studentleder eller tilsvarende.

  • Ved oppstart av den periodiske oppfølgingen, inviterer NOKUT institusjonene i samme gruppe til et felles heldags oppstartsmøte i Oslo.

    Formålet med oppstartsmøte er at NOKUT gir mer detaljert informasjon om de ulike fasene av den periodiske oppfølgingen, veiledning til egenvurderingen som institusjonen skal gjennomføre og dokumentasjonen institusjonene skal sende inn, samt informasjon om institusjonsbesøket. Et annet formål er at institusjonene i samme gruppe skal bli bedre kjent med hverandre og på den måten legge til rette for erfaringsutveksling underveis i prosessen. Institusjonene vil i møtet også bli kjent med NOKUTs saksbehandlere.

    Målgruppen for oppstartsmøte er de som har et overordnet ansvar for institusjonenes kvalitetsarbeid og som vil få sentrale roller i den periodiske oppfølgingen ved institusjonen, eksempelvis rektor, prorektor for utdanning, dekaner, studiedirektør, kvalitetsrådgiver og studentleder eller tilsvarende.

  • Én til to dager etter oppstartsmøtet, sender NOKUT brev til institusjonen med veiledning til hvordan institusjonen bør organisere arbeidet med egenvurderingen, hvilke forskriftskrav som skal vurderes og hvilken dokumentasjon institusjonen skal sende inn til NOKUT sammen med egenvurderingen.

    Fristen for å sende inn egenvurdering og dokumentasjon vil være ca. fire måneder etter oppstartsmøte. Institusjonene i samme gruppe har felles frist, og NOKUT oppfordrer institusjonene til å ha kontakt underveis i arbeidet.

  • Én til to dager etter oppstartsmøtet, sender NOKUT brev til institusjonens øverste studentorgan, med invitasjon til å gi en uttalelse om kvalitetsarbeidet og studentenes medvirkning i dette arbeidet.

    Formålet med uttalelsen er å få studentorganets perspektiver på institusjonens kvalitetsarbeid. Uttalelsen er frivillig, den skal være forankret i studentorganet som helhet og skal ikke omhandle enkeltsaker.

    Fristen for å sende inn studentuttalelsen er ca. fire måneder etter oppstartsmøte, altså samtidig med at institusjonen skal sende inn sin egenvurdering og dokumentasjon.

  • NOKUT oppnevner en sakkyndig komité for å vurdere institusjonens systematiske kvalitetsarbeid. De sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved institusjonen de skal vurdere, eller ha andre tilknytninger til institusjonen som kan medføre inhabilitet. For øvrig skal den sakkyndige komiteen samlet sett ha følgende kompetanse:

    • Alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller periodisk tilsyn.
    • Minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon.
    • Minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon.
    • Minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse.
    • Én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet.

    Før oppnevning av en sakkyndige komité skal institusjonen gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag. NOKUT har ansvar for nødvendig opplæring, administrativ støtte og honorering av de sakkyndige.

  • Omtrent to måneder etter oppstartsmøtet, arrangerer NOKUT et to timers digitalt statusmøte med institusjonene som er i gang med egenvurdering og dokumentasjon.

    Formålet med møte er å legge til rette for at institusjonene som er i samme gruppe kan dele erfaringer underveis i arbeidet med egenvurderingen og dokumentasjonen, og å kunne stille spørsmål til NOKUT om prosessen. Institusjonene får i forkant av møte anledning til å komme med forslag til tema og innhold i møtet, ut fra deres ønsker og behov.

    Målgruppen for statusmøtet er institusjons kontaktperson for den periodiske oppfølgingen og evt. den som er ansvarlig for arbeidet med institusjonens egenvurdering.

  • Omtrent fire måneder etter oppstartsmøte har institusjonen frist for å sende inn egenvurdering og dokumentasjon til NOKUT.

  • Når institusjonen har sendt inn sin egenvurdering og dokumentasjon til NOKUT, gjennomgår den sakkyndige komiteen det skriftlige materialet institusjonen har sendt inn og begynner forberedelsene til institusjonsbesøket. Komiteen fastsetter endelig program for institusjonsbesøket og utarbeider en intervjuguide for de ulike gruppene komiteen skal snakke med.

  • Omtrent fire måneder etter at institusjonen har sendt inn egenvurdering og dokumentasjon, gjennomfører den sakkyndige komiteen et institusjonsbesøk, med varighet på én til to dager. Besøket gjennomføres vanligvis fysisk ved institusjonens hovedcampus, men kan i noen tilfeller gjennomføres digitalt.

    NOKUT skal, som et offentlig forvaltningsorgan, påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Formålet med institusjonsbesøket er å få belyst eventuelle forhold som er uklare, eller som ikke er tilstrekkelig opplyst gjennom institusjonenes egenvurdering og dokumentasjon. Dette gjør komiteen ved å intervjue sentrale aktører og roller ved institusjonen. Intervjuene skal styres av behovet for opplysninger som gjør det mulig for komiteen å vurdere om forskriftsfestede krav til kvalitetsarbeid er tilfredsstillende oppfylt.

    Komiteen avgjør hvilke aktører den finner det hensiktsmessig å intervjue. Relevante aktører kan være ledelse på fakultets- eller avdelingsnivå, styremedlemmer, programledere, undervisere, studenter med og uten tillitsverv, ph.d.-kandidater / tillitsvalgte på ph.d.-nivå og studieutvalg eller lignende.

  • Etter institusjonsbesøket gjør komiteen sin endelige vurdering av hvorvidt institusjonen har et tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Vurderingene nedfelles i en sakkyndig rapport.

    Den sakkyndige komiteen skal primært gi en vurdering av hvorvidt institusjonen oppfyller kravene til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid i universitets- og høyskoleforskriften. Den periodiske oppfølgingen har også som mål å synliggjøre styrker og god praksis i institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid, og avdekke områder der institusjonene trenger å videreutvikle arbeidet. Uavhengig av om kvalitetsarbeidet vurderes som tilfredsstillende eller ikke, vil komiteene gi råd til institusjonene om videreutvikling og forbedring av kvalitetsarbeidet.

  • Når den sakkyndige komiteen har utarbeidet et utkast til sakkyndig rapport, vil institusjonen få tilsendt rapporten til gjennomlesning og få anledning til å gi sin tilbakemelding om eventuelle faktiske feil og mangler i rapporten.

  • Når komiteen har gjennomgått en eventuell tilbakemelding fra institusjonen om faktiske feil og mangler i rapporten, vil den sakkyndige rapporten bli ferdigstilt og formelt oversendt til institusjonen. Rapporten vil fra det tidspunktet være tilgjengelig i NOKUTs postjournal og dermed offentlig tilgjengelig.

    Institusjonen gis ved oversendelse av rapporten anledning til å gi en offentlig uttalelse om rapportenes faglige innhold. Institusjonens offentlige uttalelse vil bli lagt ved når NOKUTs styre skal fatte vedtak i saken.

  • NOKUT utarbeider en innstilling til vedtak, basert på den sakkyndige rapporten, som behandles i NOKUTs styre. Styrets behandling kan resultere i to mulige vedtak; enten tilfredsstillende kvalitetsarbeid eller ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeid.

    Dersom NOKUT finner at kvalitetsarbeidet ved en institusjon ikke er tilfredsstillende, kan NOKUT pålegge institusjonen å rette forholdene innen en gitt frist. Fristen som settes er fra tre til tolv måneder, avhengig av antallet mangler og manglenes natur.

    Etter at NOKUTs styre har fattet vedtak i saken, vil institusjonen bli underrettet om utfallet. NOKUT vil også sende ut en pressemelding i etterkant av styremøte.

  • Institusjonen vil formelt få oversendt den endelige tilsynsrapporten, sammen med et oversendelsesbrev som inneholder nærmere informasjon om styrets vedtak og den videre oppfølgingsprosessen.

  • Etter vedtak i NOKUTs styre, offentliggjøres tilsynsrapporten på NOKUTs hjemmeside og i Database of External Quality Assurance Results (DEQAR).

  • Et vedtak fra NOKUT er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved klage på NOKUTs vedtak i forbindelse med tilsyn kan ikke klageinstansen overprøve NOKUTs faglige vurderinger. Klageretten er derfor begrenset til NOKUTs saksbehandling, rettsanvendelse og feil i faktum. 

    Dersom NOKUT ikke finner grunnlag for omgjøring av vedtaket etter en klage, videresendes saken til NOKUTs klagenemnd.

    Les mer om klagerett og NOKUTs klagenemd.

  • Etter at tilsynsprosessen er avsluttet sender NOKUT ut et evalueringsskjema til institusjonen, med spørsmål om hvordan institusjonen har opplevd oppfølgingsprosessen. Resultatene fra evalueringen brukes til å gjøre forbedringer i fremtidige oppfølginger og til metodeutvikling.

    Ved behov kan NOKUT legge til rette for andre former for evaluering og dialog med institusjonen, dersom institusjonen har spørsmål eller ønsker å gi en tilbakemelding til NOKUT. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis institusjonen har spørsmål om innholdet i rapporten eller ønsker generell veiledning om kvalitetsarbeid. Institusjonen må selv ta kontakt med NOKUT i slike tilfeller.


Milepæler fase 2

Institusjoner med tilfredsstillende kvalitetsarbeid

  • Oppstart av fase 2 skjer etter vedtak i NOKUTs styre. Ved oppstart av utviklingsfasen gjennomfører NOKUT et møte mellom den sakkyndige komiteen og institusjonens ledelse, der de sammen kan reflektere over de funn og råd komiteen har kommet med i sin rapport.

    Målgruppen for møtet er ledere med et overordnet ansvar for institusjonenes kvalitetsarbeid, eksempelvis rektor, prorektor for utdanning, dekaner og studiedirektør.

  • Etter møte mellom den sakkyndige komiteen og institusjonens ledelse, beslutter institusjonen hva som skal være tema for utviklingsprosjektet i fase 2 av den periodiske oppfølgingen. NOKUT legger ingen føringer for hvordan utviklingsarbeidet skal gjennomføres, eller for ressursbruken ved institusjonen, men forutsetter at institusjonen involverer studenter i utviklingsarbeidet.

    NOKUT legger opp til at institusjonen gjennomfører utviklingsprosjektet i løpet av ett år. Det er mulig for institusjonen å bruke mer tid på utviklingsarbeidet, dersom det er ønskelig.

  • Når institusjonen har ferdigstilt utviklingsprosjektet, skal institusjonen skrive et kort refleksjonsnotat om erfaringene fra utviklingsarbeidet. Refleksjonsnotatet skal sendes til NOKUT.

    NOKUT vil publisere institusjonenes refleksjonsnotater både på egne nettsider og i Database of External Quality Assurance Results (DEQAR), slik at utviklingsprosjektene kan deles både nasjonalt og internasjonalt.

  • NOKUT ønsker å legge til rette for erfaringsdeling både i hver gruppe og for sektoren som helhet. Det vil derfor bli arrangert ulike typer erfaringsdelingsseminarer etter at den periodiske oppfølgingen er avsluttet.

    For den enkelte gruppe av institusjoner som har vært gjennom en periodisk oppfølging samtidig, vil NOKUT arrangere et digitalt (eller fysisk) erfaringsdelingsseminar der institusjonene kan dele sine erfaringer fra hele den periodiske oppfølgingen, altså både fase 1 og fase 2.

    NOKUT vil i tillegg arrangere åpne webinarer for alle universiteter og høyskoler, der institusjoner som nylig har vært gjennom en periodisk oppfølging kan dele sine erfaringer, særlig fra utviklingsprosjektet i fase 2. Formålet med slike seminar er å styrke kunnskapsspredning og erfaringsdeling i sektoren, samt bidra til læring, inspirasjon og eventuelt videre samarbeid.

  • Etter at institusjonen har ferdigstilt sitt utviklingsprosjekt og den periodiske oppfølgingen ved institusjonen dermed er avsluttet, sender NOKUT ut et evalueringsskjema til institusjonen med spørsmål om hvordan institusjonen har opplevd oppfølgingen. Resultatene fra evalueringen brukes til å gjøre forbedringer i fremtidige oppfølginger og til metodeutvikling.


Institusjoner med ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeid

  • Institusjoner som har fått pålegg om å rette opp i sitt systematiske kvalitetsarbeid, vil få en frist på inntil 12 måneder for å rette opp i manglene. NOKUT vil deretter føre tilsyn med aktuelle krav på nytt, i tråd med prosessen beskrevet for fase 1. Institusjonene vil også få mulighet til å jobbe med annen utvikling av kvalitetsarbeidet hvis de ønsker og har kapasitet til det.

  • Dersom styret fatter vedtak om at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, kan NOKUT vedta at institusjonens adgang til å få behandlet søknader om akkreditering av institusjonen eller studietilbud faller bort. NOKUT må i slike tilfeller gjøre en forholdsmessighetsvurdering. I vurderingen er det blant annet relevant å se på hva slags mangel det er snakk om, hvor lang frist institusjonen har hatt til å rette mangelen, og hva som er årsaken til at forholdet ikke er rettet innen fristen.

  • Institusjonen kan kreve nytt tilsyn ett år etter vedtaket. Dersom NOKUT i tilsynet kommer til at forholdene er tilfredsstillende, får institusjonen igjen mulighet til å søke om akkreditering.


Utvikling av metodikken for NOKUTs periodisk oppfølging

  • Kravet om at alle universiteter og høyskoler skal ha interne systemer for kvalitetssikring, har vært gjeldene siden opprettelsen av NOKUT i 2003. NOKUT har siden den gang gjennomført tre runder med periodisk oppfølging av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler:

    • I første runde (2003–2011) var fokuset for evalueringene at kvalitetssikringssystemer hadde blitt iverksatt ved institusjonene.
    • I andre runde (2009–2016) ble evalueringene mer rettet inn mot å vurdere bruken av systemene ved institusjonene.
    • I tredje runde (2017–2024) var søkelyset på erfaringsdeling mellom institusjonene mer fremtredende enn i tidligere runder. Gjennom at institusjonene ble inndelt i prosjekter, og at NOKUT gjennomførte oppfølgingsseminarer for institusjonene cirka to år etter avsluttet tilsyn, fikk institusjonene anledning til å dele erfaringer og gode praksiser med hverandre.

    Felles for de tre første rundene var at alle oppfølgingene tok utgangspunkt i at institusjonene selv hadde ansvaret for å sikre kvaliteten i sine egne utdanningstilbud. Til tross for noen metodiske endringer underveis, har det vært kontinuitet i hvordan virkemiddelet har blitt forvaltet av NOKUT. Blant annet har oppfølgingen alltid basert seg på sakkyndige vurderinger av originaldokumentasjon fra institusjonenes eget kvalitetsarbeid, og ett eller flere institusjonsbesøk. De sakkyndige vurderingene er blitt nedfelt i skriftlige rapporter som er blitt publisert på NOKUTs nettsider.

    Oppfølgingen har blitt gjennomført syklisk, med seks til åtte års intervall for hver institusjon, slik både de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG) og universitets- og høyskoleloven krever. NOKUT har hatt adgang til å pålegge institusjonene å rette opp i mangler og å ilegge sanksjoner ved manglende oppretting. Sanksjonene har vært forskriftsfestet og har vært uendret gjennom hele perioden.

  • Før igangsetting av den fjerde runden har NOKUT videreutviklet metodikken. Utviklingen av den periodiske oppfølgingen er basert på et bredt kunnskapsgrunnlag og over 20 års erfaring. NOKUT har innhentet tilbakemeldinger fra representanter fra sektoren med høy kompetanse på nasjonalt- og internasjonalt kvalitetsarbeid, og i tillegg systematisk gjennomgått tilbakemeldinger fra en rekke andre relevante aktører og interessenter (ENQA, Riksrevisjonen, Kunnskapsdepartementet, Norsk studentorganisasjon mv.). NOKUT har også hentet inspirasjon fra andre europeiske kvalitetssikringsorganer, særlig relatert til mer tillitsbasert, tilpasset og utviklingsorientert metodikk. En viktig rettesnor i utviklingsarbeidet har vært de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring av høyere utdanning (ESG).

    Den fjerde runden innebærer videreføring av flere elementer som det er bred enighet om at har fungert godt, blant annet veiledning og erfaringsdeling, samt en forutsigbar og transparent prosess. Samtidig er flere nye elementer innlemmet. Dette skal i sum bidra til å imøtekomme den internasjonale utviklingen, innfri ulike behov og eksterne forventninger, samt svare ut NOKUTs oppdrag som nasjonalt kvalitetsorgan.

    Den periodiske oppfølgingen skal fremdeles omfatte tilsyn med gjeldende forskriftskrav og at institusjonene har tilfredsstillende intern kvalitetssikring av sin utdanningsvirksomhet. Samtidig skal oppfølgingen i større grad stimulere til videreutvikling av institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. NOKUTs oppfølging inneholder derfor fortsatt en viktig tilsynskomponent (fase 1), men i tillegg en komponent som helt eksplisitt skal bidra til å fremme utvikling (fase 2).


Tilbake til toppen av siden