Studiebarometeret – høgare yrkesfagleg utdanning

2024

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023 – Hovedtendenser

    Les hele rapporten (pdf)


    Oppsummering av hovedfunn

    I april og mai 2024 gjennomførte NOKUT for syvende gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 24 000 fagskolestudenter på over 800 utdanningstilbud* gitt av 61 fagskoler. Rundt 38 prosent, eller nesten 9 500 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fornøyde med utdanningen sin, og pandemiårene er lagt bak oss
    Fagskolestudentene er også i år fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Både overordnet og på fagområdene ser vi at tendensen fra i fjor fortsetter. Resultatene fortsetter å bli noe bedre og er nå i de aller fleste tilfeller på nivå med resultatene før pandemien.

    De fleste studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet
    I år stilte vi for første gang studentene spørsmål om bruk av generativ kunstig intelligens. Nesten 60 prosent av studentene svarer at de bruker kunstig intelligens i studiearbeidet, men kun åtte prosent svarer at de bruker det ofte. Selv om resultatene er sammenliknbare med resultatene fra tilsvarende spørsmål i Studiebarometeret for universitets- og høyskolestudenter høsten 2023, er det grunn til å tro at fagskolestudentene bruker det noe mindre nå da det trolig har vært en økning av bruk blant UH-studentene siden sist høst. En forklaring på dette er aldersfordeling, som er det som i størst grad påvirker studentenes bruk. Yngre studenter bruker KI betydelig mer enn eldre studenter, og fagskolestudentene er i snitt noe eldre enn UH-studentene. Kunstig intelligens brukes mest i tekniske fag og minst i helse- og velferdsfag. De vanligste formålene studentene bruker KI til er å forklare tema, pensum, konsepter, terminologi, etc., som "diskusjonspartner", inspirasjon for oppgaver, idémyldring, etc. og til å kvalitetssikre egen tekst.

    Studentene er mer positive til bruk av digitale verktøy
    I 2024 tok vi inn igjen spørsmålene om bruk av digitale verktøy som ble stilt i årene 2019–2022. Årets resultater er de beste noensinne og kan tyde på at det har vært en liten forbedring på dette området. Resultatene er mest forbedret på spørsmålet om lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digitale verktøy i undervisningen, men det er også en betydelig forbedring på spørsmålet om bruk av læringsplattform fungerer godt på utdanningen. Når vi ser på endringer på utdanningsform, så ser det ut som om det har vært størst positive endringer på samlingsbaserte studier med nettstøtte.

    Arbeidslivets bidrag i utdanningene øker noe
    Spørsmål om arbeidslivets bidrag i utdanningene som kom inn i 2023, ble også stilt i 2024. Det er kun mindre forskjeller fra i fjor til i år, men årets resultater kan kanskje være starten på en positiv trend hvor studentene rapporterer om noe mer kontakt med arbeidslivet. Samlet sett har bruk av karrieredager økt med fire prosentpoeng og arbeidslivsbidrag til pensum økt med tre prosentpoeng. Samlet sett har økningen i arbeidslivsbidrag vært størst blant studenter i helse- og velferdsfag og kreative fag og blant studenter på nettutdanninger. Når det gjelder de vanlige spørsmålene om arbeidslivsrelevans, ser vi imidlertid ingen tydelige endringer i år sammenliknet med tidligere år.

    Endret motivasjon
    I 2024 inkluderte vi et nytt spørsmål om motivasjon for studieinnsats ved studiestart. Studentene som oppga at motivasjonen deres har endret seg fra studiestart og til nå, fikk et oppfølgingsspørsmål om årsaker til endret motivasjon. Dette utgjorde i underkant av 20 % av alle som svarte på de to spørsmålene. Til sammen svarte 1 332 studenter på dette spørsmålet. Litt over en tredjedel av disse svarte at det var forhold ved fagskolen/ utdanningstilbudet som var årsak til endringen. Når vi ser på denne gruppen, ser vi at de jevnt over svarer mer negativt på de fleste spørsmålene sammenliknet med studentene som ikke har rapportert at motivasjonen har sunket underveis i utdanningen. På samtlige indekser har gruppen med mindre motiverte studenter gjennomsnittscore på omtrent 1,0 lavere enn gjennomsnittet for alle respondentene.

    Noe lavere tidsbruk på studiene blant heltidsstudentene
    Heltidsstudentene bruker i snitt noe mindre tid på studiene i 2024 enn i tidligere år. Sammenliknet med 2023 har samlet faglig tidsbruk gått ned fra 38,1 til 36,0 timer i uka. Reduksjonen har først og fremst skjedd innenfor økonomisk administrative fag hvor antallet timer brukt på organiserte læringsaktiviteter har gått ned fra 19 til 12 timer. Her er det ikke så mange studenter eller utdanninger, så variasjon i det som tilbys fra år til år påvirker resultatene her vesentlig. Det har også vært noe nedgang i tid brukt på studier blant heltidsstudenter i tekniske fag.

    Antall timer brukt på betalt arbeid har ikke økt vesentlig og er i år på 7 timer for en heltidsstudent. Dersom man legger dette til tid brukt på studiet, så bruker en heltidsstudent over 43 timer i uka på jobb og studier, altså litt over det som er en vanlig arbeidsuke. Resultatene viser også at det å være deltidsstudent er enda mer arbeidskrevende. Disse studentene bruker samlet sett nesten 46 timer i uka på jobb og studier.

    * Utdanningstilbud er termen som brukes på akkrediterte fagskoleutdanninger. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid), regnes det i denne sammenhengen som ulike utdanningstilbud.

    Forfattere: Ingebjørg Flaata Bjaaland, Gustavo Guajardo, Magnus Strand Hauge

    Les hele rapporten (pdf)

2023

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den nasjonale studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 17. april 2023. Studentene fikk fire påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning, personverntjenesten ved Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

    Totalutvalget bestod av 22 883 studenter på 808 utdanningstilbud ved 56 fagskoler. Av disse svarte 9 158 studenter på undersøkelsen. Det utgjorde 40 % av alle som mottok undersøkelsen. Av disse falt cirka 10 % av underveis. De som svarte var i all hovedsak representative for utvalget. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere studenter varierte svarprosenten fra 17 % til 71 %. For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". Det var få som benyttet seg av dette svaralternativet på de fleste spørsmålene.

    Resultatene for hvert utdanningstilbud blir publisert på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat, noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 48 % av utdanningstilbudene. Cirka 71 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene, gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

    Forfatter: Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I april og mai 2023 gjennomførte NOKUT for sjette gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 23 000 fagskolestudenter på rundt 800 utdanningstilbud* gitt av 56 fagskoler. Rundt 40 prosent, eller i overkant av 9 000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fornøyde med utdanningen sin, og pandemiårene er lagt bak oss
    Fagskolestudentene er også i år fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Etter en nedgang på overordnet tilfredshet i pandemiårene er studentenes vurdering nå i det store og hele tilbake på nivået før pandemien. Både overordnet og på fagområdene ser vi at tendensen er at tallene er stabile eller økende, sammenlignet med 2022.

    Studentenes overordnede tilfredshet er mest påvirket av kvaliteten på undervisning og organiseringen av utdanningen
    Nye analyser med maskinlæringsmetoder gjennomført i år gir et presist bilde av hvilke faktorer som i størst grad påvirker fagskolestudentenes tilfredshet med utdanningen. Resultatene av analysen indikerer at for at fagskolestudentene skal ha et positivt overordnet inntrykk av studiet er følgende særlig viktig: at studentene blir godt informert, både i forkant og underveis i studiet, at undervisningen er engasjerende og at den faglige veiledningen fra underviserne er god, at vurderingsformene som brukes, bidrar til at studentene utvikler seg faglig, at utdanningen er bygget opp på en slik måte at det er naturlig progresjon mellom emnene og, ikke minst, at studentene selv er motiverte for studieinnsats.

    Arbeidslivet bidrag i utdanningene
    Over en tredjedel av fagskolestudentene svarer at de aldri har opplevd at arbeidslivet bidrar inn i utdanningen. De vanligste formene for bidrag fra arbeidslivet studentene opplever, er organiserte bedriftsbesøk, bidrag direkte i undervisning eller veiledning og bidrag med arbeidslivsrelevant lærestoff og pensum.** Studentene som oppgir at de har opplevd en bredde av denne typen bidrag, er også mer enige i at arbeidslivet bidrar godt i utdanningen. Undervisning og/eller veiledning fra arbeidslivsrepresentanter er det som i størst grad påvirker hvorvidt studentene synes arbeidslivet bidrar godt.

    Bruk og bidrag digitale verktøy
    Læringsplattformer er de digitale verktøyene studentene bruker klart mest i undervisningssammenheng, men fagrelevant bruk av programvare, samhandlingsverktøy mellom studenter og digital undervisning forekommer også forholdsvis ofte. De digitale verktøyene som brukes aller minst er studentaktiviserende verktøy (mellom lærer og student) og simuleringsverktøy. Der verktøyene brukes, tyder imidlertid resultatene på at de også bidrar til god læring for studentene.

    Det er forskjeller på hvilke og hvor mange fagskolestudenter som deltar i studentdemokratiske organer
    Omtrent 10 prosent av fagskolestudentene deltar aktivt i studentdemokratiet gjennom verv, utvalg, som studenttillitsvalgte, og lignende. Andelen som deltar varierer ikke betydelig på tvers av utdanningskategoriene, men vi ser at nettstudentene deltar i mindre grad (4 %) enn studentene på både samlings- (8 %) og stedbaserte (13 %) utdanninger. De viktigste årsakene studentene oppgir for at de ikke deltar er jobb, forpliktelser i privatlivet og arbeidsmengden på studiet. Vi ser noen forskjeller: jobb er en viktigere årsak på helse og velferdsfag, tekniske fag og økonomi og administrasjon sammenlignet med kreative fag og samferdselsfag. I tillegg er jobb i mindre grad et hinder for heltidsstudentene sammenlignet med samlings- og nettstudentene.

    Hvorfor svarer studentene?
    Ved siden av direkte henvendelse fra NOKUT er de viktigste kanalene studentene får informasjon om undersøkelsen henvendelser fra fagskolen, informasjon i læringsplattformer og muntlig informasjon fra faglærere. Det er tydelig at fagskolenes arbeid med å profilere Studiebarometeret er et viktig bidrag for å oppnå og opprettholde god svarinngang. De viktigste årsakene til at studentene svarer er at de ønsker å gi tilbakemelding om studiet, at de tror tilbakemeldingene kan forbedre studiet og at de ble oppfordret til å svare. Dette understøtter at fagskolenes arbeid med å informere i svarperioden er viktig for å øke svarprosenten og viser også viktigheten av å synliggjøre overfor studentene hvordan resultatene fra Studiebarometeret brukes til å forbedre utdanningstilbudet.

    * Utdanningstilbud er termen som brukes på akkrediterte fagskoleutdanninger. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid), regnes det i denne sammenhengen som ulike utdanningstilbud.
    ** Praksis er også blant arbeidslivsbidragene som kartlegges, men fremkommer ikke blant de vanligste bidragene. Dette henger mest sannsynlig sammen med tidspunktet for undersøkelsen, og spørsmålets formulering – vi spør kun om arbeidslivsbidrag studentene har opplevd hittil i studiet.  

    Forfattere: Kristoffer Fretland Øygarden og Gustavo Guajardo

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2022 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den første fullskala studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2022 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 28. mars 2022. Studentene fikk fire påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. NOKUT informerte om at det ville ta omkring ti minutter å svare på undersøkelsen. Analyser i etterkant viste at dette estimatet stemte godt. Det ble gjort flere markedsføringstiltak internt på fagskolene for å få flere studenter til å svare. NOKUT tilrettela for grafisk materiell og sendte promoteringsmateriell, som for eksempel penner og sjokolade, til fagskolene som ønsket det. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning, Personverntjenesten ved Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

    Totalutvalget bestod av 22 229 studenter på 728 utdanningstilbud ved 57 fagskoler. Av disse svarte 9 414 studenter på undersøkelsen. Det utgjorde 42,4 % av alle som mottok undersøkelsen. Av disse falt cirka 12 % av underveis. De som svarte var i all hovedsak representative for utvalget. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere studenter varierte svarprosenten fra 11 % til 74 %. For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". Det var få som benyttet seg av dette svaralternativet på de fleste spørsmålene.

    Resultatene for hvert utdanningstilbud blir publisert på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat, noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 55 % av utdanningstilbudene. Cirka 76 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene, gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

    Forfattere: Håvard Marie Evensen, Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

2022

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2022 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I mars/mai 2022 gjennomførte NOKUT for femte gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til cirka 22 000 fagskolestudenter på rundt 720 utdanningstilbud* gitt av 57 fagskoler. Rundt 42 prosent, eller i overkant av 9 000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fortsatt fornøyde, og er nesten like positive som før pandemien
    Fagskolestudentene er også i år fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Etter en nedgang på overordnet tilfredshet i pandemiåret 2021, er studentenes vurdering på vei oppover igjen – om enn fortsatt noe svakere enn før pandemien. Vi ser den største fremgangen for de kreative og tekniske fagene, mens samferdselsfagene kommer svakest ut i 2022. Helse- og velferd, som tidligere år, har fortsatt de mest fornøyde studentene.

    Vi ser en reversering av nedgangen under pandemien
    I 2021 var studentene mindre positive til de fleste temaene det ble spurt om i Studiebarometeret. I år ser vi vurderingene blir mer positive igjen, selv om nivået i de fleste tilfeller fortsatt er noe lavere enn før pandemien. Ett unntak er undervisning, som igjen er på samme nivå som før pandemien. Det andre temaet som øker mest i 2022 er faglig og sosialt miljø, som også hadde den største nedgangen under pandemien. Studentene er fortsatt mest positive til vurderingsformer, praksis (blant de som har hatt praksis), og eget engasjement. Studentene er minst positive til bruk av digitale verktøy og mulighetene for medvirkning.

    Mange fagskolestudenter har fått endret undervisningsform også i siste del av pandemien
    En del av studentene som svarte i vår hadde undervisning under siste del av koronapandemien, høsten 2021. En markant andel av de stedsbaserte (23 prosent) og samlingsbaserte (37 prosent) studentene opplevde å få over halvparten eller mer av undervisningen endret til nettundervisning. Siste del av pandemien ser dermed ut til å også ha hatt en innvirkning på undervisningsform, om enn i betydelig mindre omfang enn i 2021.

    Stedsbaserte studenter er fortsatt minst positive til nettundervisningen
    Overordnet sett ser vi lite endringer over tid i studentenes vurdering av nettundervisningen under pandemien. De stedsbaserte studentene er fortsatt markant mindre positive enn studentene på nett- og samlingsbaserte utdanninger når det gjelder f.eks. de tekniske løsningene for og kvaliteten på nettundervisningen. Vi ser derimot at andelen høye svar blant nett- og samlingsstudenter er nærmere hverandre enn året før, selv om samlingsstudentene er fortsatt noe mindre positive enn de rene nettstudentene.

    * Utdanningstilbud er termen som brukes på akkrediterte fagskoleutdanninger. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid), regnes det i denne sammenhengen som ulike utdanningstilbud.

    Forfattere: Kristoffer Fretland Øygarden og Bjørn R. Stensby

    Les hele rapporten (pdf)

2021

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2021 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den første fullskala studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2021 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 13. april 2021. Studentene fikk tre påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. NOKUT informerte om at det ville ta omkring ti minutter å svare på undersøkelsen. Analyser i etterkant viste at dette estimatet stemte godt. Det ble gjort flere markedsføringstiltak internt på fagskolene for å få flere studenter til å svare. NOKUT tilrettela for grafisk materiell og sendte promoteringsmateriell, som for eksempel penner og sjokolade, til fagskolene som ønsket det. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning i NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Totalutvalget bestod av 20 328 studenter på 676 utdanningstilbud ved 61 fagskoler og ble besvart av 8 797 studenter (43,3 % av utvalget). Av disse falt cirka 17 % av underveis. De som svarte, var i all hovedsak representative for utvalget selv om en noe høyere andel blant studenter på campusbasert utdanning svarte på spørreskjemaet enn studenter på nettbasert utdanning. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere mottakere, varierte svarprosenten fra 20 % til 87 %. For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". Det var få som benyttet seg av dette svaralternativet på de fleste spørsmålene. Flere av spørsmålene om studentmedvirkning og tilknytning til arbeidslivet hadde imidlertid en høy andel svar i denne kategorien (cirka 10 % eller høyere). Andelen svar i denne kategorien var i all hovedsak likt som i fjorårets undersøkelse.

    Resultatene blir publisert for hvert utdanningstilbud på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat, noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 56 % av utdanningstilbudene. Cirka 78 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små. For å kunne vise svar for en høyere andel av utdanningstilbudene neste år vil NOKUT vurdere å slå sammen lignende utdanningstilbud som tilbys på samme fagskole – i tillegg til å arbeide for å få flere studenter til å svare.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene, gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Forfatter: Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Arbeidslivsrelevans i fagskoleutdanningene

    Sammendrag

    Hvert år undersøker NOKUT studentens oppfatninger om studiet de går på, gjennom spørreundersøkelsen Studiebarometeret for fagskolestudenter. Undersøkelsen ble sendt ut første gang i 2018 og gjennomføres i april og mai. Den inneholder om lag 100 spørsmål og påstander som i hovedsak dreier seg om hvordan studentene opplever ulike forhold som kan knyttes til studiekvaliteten på utdanningstilbudet de går på. I undersøkelsen i 2019 handlet fem av spørsmålene om studiets kobling til arbeidslivet. De tre første dreide seg om studentenes oppfatninger av studiets arbeidslivsrelevans og informasjon om dette, mens de to siste handlet om ulike former for opplevd kontakt med arbeidslivet.

    Resultatene fra spørsmålene om kontakt med arbeidslivet, fikk mye oppmerksomhet da resultatene ble presentert i september 2019. Studentene var i mindre grad enige i disse påstandene enn nesten alle andre påstander i undersøkelsen. Både myndighetene og fagskoleorganisasjonene mente resultatene burde føre til tiltak for å styrke studentenes kontakt med arbeidslivet gjennom studiene.

    Fagskolestudienes kobling til arbeidslivet handler om mer enn studentenes oppfatning av kontakten med arbeidslivet. Et viktig mål med fagskolestudiene er at de skal være relevante for arbeidslivet. Det er imidlertid vanskelig å måle studienes arbeidslivsrelevans, og det er enda vanskeligere å måle relevans ved å spørre studentene om dette før de er ferdige med studiet sitt. Likevel er det et ønske fra NOKUTs side at studentenes svar kan gi en indikasjon på hvor relevante fagskolestudiene er. Vi vet imidlertid lite om studentenes svar på de fem spørsmålene, faktisk kan si noe om relevans. Det kan også være slik at noen av spørsmålene kan si noe om relevans, mens andre ikke kan det, eller at spørsmålene samlet sett dekker relevansbegrepet bedre enn hver for seg.

    I sum ønsket vi derfor å undersøke følgende to problemstillinger nærmere:

    1. Hva er det som gjør at studentene opplever kontakten med arbeidslivet gjennom studiet som middelmådig, og hvilken betydning har dette for utdanningskvaliteten?
    2. Kan studentenes svar på spørsmålene om studienes kobling til arbeidslivet gi en indikasjon på hvor arbeidslivsrelevante studiene er?


    For å kunne svare på disse problemstillingene gjennomførte vi en oppfølgende spørreundersøkelse hvor vi gikk mer i dybden på temaet "studiets kobling til arbeidslivet". Denne ble sendt ut i januar 2020 til et utvalg av studenter og uteksaminerte kandidater.

    Problemstilling 1: Hva er det som gjør at studentene opplever kontakten med arbeidslivet gjennom studiet som middelmådig, og hvilken betydning har dette for utdanningskvaliteten?

    I Studiebarometeret 2019 ble det stilt to spørsmål om studentenes kontakt med arbeidslivet:

    • "Det legges godt til rette for at jeg kan knytte kontakter i arbeidslivet."
    • "Representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning, prosjektarbeid, praksis o.l."

    Disse ble gjentatt i oppfølgingsundersøkelsen. I denne stilte vi også flere spørsmål som kan belyse hvorfor studentene svarer som de gjør på disse to spørsmålene. Dette er spørsmål om omfanget av kontakt med arbeidslivet, hva slags type kontakt de har hatt, om de var i relevant jobb ved siden av studiene og om de inkluderte kontakt med egen arbeidsgiver i vurderingen da de svarte på spørsmålene.

    Resultatene viser at det er omfang av kontakt med arbeidslivet som betyr mest for hvordan studentene svarer på de to kontaktspørsmålene. Samtidig ser vi at effekten av omfang flater ut når det når et visst punkt. Det ser ut som om man oppnår mye ved månedlig kontakt. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er omfattende tiltak som må til dersom man ønsker at studentene skal svare mer positivt på kontaktspørsmålene.

    Andre forklaringsvariabler som faglig utdanningskategori og det å være i relevant arbeid ved siden av studiene, ser ikke ut til å påvirke studentenes svar direkte. Samtidig finnes det en indirekte effekt. Når for eksempel helse- og velferdsstudentene svarer mer positivt på spørsmålene om kontakt med arbeidslivet, er det ikke fordi det er noe spesielt med kulturen i de fagene, eller at disse studentene generelt sett er mer positive enn andre studenter. Forskjellen man finner kan forklares av at disse studentene opplever at det er mer kontakt med arbeidslivet gjennom studiene enn studenter i andre fag.

    Problemstilling 2: Kan studentenes svar på spørsmålene om studienes kobling til arbeidslivet gi en indikasjon på hvor arbeidslivsrelevante studiene er?

    I Studiebarometeret 2019 ble studentene stilt følgende fem spørsmål om studiets kobling til arbeidslivet:

    1. Jeg får kompetanse som er viktig i arbeidslivet
    2. Jeg får kompetanse som gjør at jeg kan gå rett ut i arbeidslivet uten ytterligere utdanning
    3. Jeg får god informasjon om hvordan min kompetanse kan brukes i arbeidslivet
    4. Det legges godt til rette for at jeg kan knytte kontakter i arbeidslivet
    5. Representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning, prosjektarbeid, praksis o.l.


    Disse fem spørsmålene utgjør samlet sett indeksen "arbeidslivstilknytning". Vi ønsker imidlertid at denne indeksen i størst mulig grad også kan si noe om studienes arbeidslivsrelevans. For å undersøke dette har vi stilt noen ekstra spørsmål til studenter som var ferdige med utdanningen da de besvarte oppfølgingsundersøkelsen i 2020. Disse fikk seks spørsmål som dekker ulike deler av arbeidslivsrelevans:

    1. Gjennom utdanningen fikk jeg kompetanse som er viktig i arbeidslivet
    2. I arbeidslivet er det stor etterspørsel etter den kompetansen jeg fikk fra fagskoleutdanningen
    3. Utdanningen jeg tok har bidratt til at jeg har fått nye muligheter i arbeidslivet/bedriften min
    4. Utdanningen jeg tok har vært karrierefremmende for meg
    5. Jeg fikk høyere lønn da jeg gikk tilbake til jobb etter fullført utdanning
    6. Jeg opplevde at innholdet i utdanningen var faglig oppdatert


    For å få et samlet mål på arbeidslivsrelevansen etter endt utdanning samlet vi disse spørsmålene i en indeks kalt "arbeidslivsrelevans".*

    Gjennom regresjonsanalyser har vi funnet at det er en betydelig sammenheng mellom hvordan studentene svarte på arbeidslivstilknytningsindeksen i 2019 og hvordan de samme studentene svarte på arbeidslivsrelevansspørsmålene da de var kandidater og i relevant jobb året etterpå. Analysen viser at selv om vi ikke direkte kan måle en utdannings relevans ved hjelp av svar fra studenter før de er ferdige med utdanningen sin, så kan vi for fagskolestudentenes del benytte arbeidslivstilknytningsindeksen i Studiebarometeret som et indirekte mål på utdanningenes relevans.

    * Spørsmål 4 ble utelatt fra indeksen etter at det i noen analyser kom fram at vi i dette spørsmålet i praksis målte det samme som i spørsmål 3.

    Forfattere: Magnus Strand Hauge, Gerhard Yngve Amundsen

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2021 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I april/mai 2021 gjennomførte NOKUT for tredje gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til cirka 20 000 fagskolestudenter på rundt 670 utdanningstilbud* gitt av 61 fagskoler. Rundt 43 prosent, eller i underkant av 9000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fortsatt fornøyde, men er mindre positive enn før pandemien
    Fagskolestudentene er også i år fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på, men på et overordnet nivå er de litt mindre fornøyde nå enn før pandemien. Studentene er mest positive til vurderingsformer, praksis (blant de som har hatt praksis), og eget engasjement. Studentene er minst positive til bruk av digitale verktøy og mulighetene for medvirkning. Tilfredsheten har imidlertid blitt svekket på de fleste områder.

    Studie- og læringsmiljøet har lidd under koronapandemien
    Studie- og læringsmiljøet har gått tilbake i alle utdanningskategorier. Studentene er betraktelig mindre positive til det sosiale og faglige miljøet i år enn i tidligere undersøkelser. ØkAdm-studentene er minst fornøyde med studie- og læringsmiljøet, helse- og velferdsstudentene er mest fornøyde. Forskjellene mellom utdanningskategoriene er stabil.

    Mange fagskolestudenter har fått endret undervisningsform som følge av koronapandemien – med konsekvenser
    Årets spørreundersøkelse ble sendt ut litt over ett år etter den første nedstengingen av skolene på grunn av koronapandemien. I løpet av det siste året har fagskolestudentene også opplevd periodisk nedstenging av fagskolene på grunn av smittesituasjonen, og mange har fått endret undervisningsformen sin til nettundervisning. Mellom 70 og 80 prosent av studentene på henholdsvis steds- og samlingsbaserte utdanninger fikk over halvparten eller mer av den fysiske undervisningen endret til nettundervisning. De omfattende endringene i undervisningsform ser ut til å ha hatt en negativ effekt på blant annet studentenes motivasjon og det sosiale miljøet på fagskolene.

    Koronapandemien har skapt utfordringer for mange også i år – studenter på stedbaserte utdanninger, og utdanninger innen kreative fag og samferdselsfag, sliter mest
    Omtrent halvparten av fagskolestudentene oppgir at de er bekymret for at kvaliteten på utdanningen deres ikke er like god som den de ville fått før koronapandemien. For studentene på stedbaserte utdanninger, og innenfor kreative fag og samferdselsfag, er andelen bekymrede studenter høyere – mellom 60 og 70 prosent. Disse studentene er også de som i størst grad oppgir at nettundervisningen er lite motiverende, og at det kan bli vanskelig å gjennomføre utdanningen de går på. Studentene på de stedbaserte utdanningene er også betraktelig mer negative til kvaliteten på nettundervisningen de mottar, og hvorvidt de tekniske løsningene for nettundervisningen fungerer godt. Vi ser også at studentene på de kreative utdanningene er markant mer negative til disse to aspektene i år enn på samme tid i fjor. For de andre utdanningskategoriene holder resultatene seg noenlunde stabile. Overgangen til hjemmekontor har også påvirket fagskolestudentene på flere områder. Mange oppgir at de synes det er vanskeligere å konsentrere seg hjemme, og det er vanskelig å strukturere studiehverdagen. En betydelig andel av studentene mangler en godt egnet arbeidsplass til å jobbe med studiene, og svært mange av disse opplever at plassmangelen er til hinder for deltagelse i nettundervisningen.

    Flere studenter har opplevd avvik i praksisgjennomføringen – men de som har fått praksis som normalt er svært fornøyde!
    Koronatiltakene i løpet av det siste året har unektelig skapt usikre rammevilkår for gjennomføring av praksis på fagskolene. Omtrent en tredjedel av studentene som oppgir at de har obligatorisk praksis på utdanningen, har også opplevd en eller annen form for avvik i praksisgjennomføringen. Flere hundre studenter meddeler å ha fått praksisen utsatt, avlyst eller på nett i stedet for fysisk. Noen har også fått praksis på fagskolen eller på eget arbeidssted i stedet for det opprinnelige praksisstedet. Studentene som har gjennomført praksis er imidlertid jevnt over svært fornøyde, og de som ikke har opplevd avvik er betraktelig mer tilfredse enn de som har hatt avvik. Studentene som har opplevd avvik, men som fortsatt har gjennomført praksis er noe mindre tilfredse med informasjon og tilrettelegging i forkant, samarbeidet mellom praksissted og fagskole og oppfølging fra fagskolen underveis i praksisperioden. Alle studentene scorer imidlertid høyt på om de får bruke det de har lært i praksisperioden, de faglige utfordringene de møter og oppfølging fra veileder på praksisstedet, uavhengig av om de har opplevd avvik.

    Studentene er minst fornøyd med kontakten med arbeidslivet
    Det studentene er minst fornøyde med er kontakten med arbeidslivet. Spørsmålet "I hvilken grad opplever du at du har jevnlig kontakt med representanter fra arbeidslivet gjennom utdanningen din?" har lavest gjennomsnittsskår av alle positivt ladede spørsmål. På en skala fra 1 til 5 er gjennomsnittskåren 2,3. Det er særlig studentene på Teknisk, men også på ØkAdm og Kreativ som i minst grad er fornøyde.

    * Utdanningstilbud er termen som brukes på akkrediterte fagskoleutdanninger. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid), regnes det i denne sammenhengen som ulike utdanningstilbud.

    Forfattere: Kristoffer Fretland Øygarden og Bjørn R. Stensby 

    Les hele rapporten (pdf)

2020

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2020 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den første fullskala studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2020 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 16. april 2020. Studentene fikk tre påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. NOKUT informerte om at det ville ta omkring ti minutter å svare på undersøkelsen. Analyser i etterkant viste at dette estimatet stemte godt. Det ble gjort flere markedsføringstiltak internt på fagskolene for å få flere studenter til å svare. NOKUT tilrettela for grafisk materiell og sendte promoteringsmateriell, som for eksempel penner og sjokolade, til fagskolene som ønsket det. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning i NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Totalutvalget bestod av 17 005 studenter på 621 utdanningstilbud ved 67 fagskoler og ble besvart av 6936 studenter (40,8 % av utvalget). Av disse falt cirka 13 % av underveis. De som svarte var i all hovedsak representative for utvalget selv om en noe høyere andel blant studenter på campusbasert utdanning svarte på spørreskjemaet enn studenter på nettbasert utdanning. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere studenter varierte svarprosenten fra 21 % til 75 %. For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". Det var få som benyttet seg av dette svaralternativet på de fleste spørsmålene. Flere av spørsmålene om studentmedvirkning og tilknytning til arbeidslivet hadde imidlertid en høy andel svar i denne kategorien (cirka 10 % eller høyere). Andelen svar i denne kategorien var i all hovedsak likt som i fjorårets undersøkelse.

    Resultatene blir publisert for hvert utdanningstilbud på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat, noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 51 % av utdanningstilbudene. Cirka 73 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små. For å kunne vise svar for en høyere andel av utdanningstilbudene neste år vil NOKUT vurdere å slå sammen lignende utdanningstilbud som tilbys på samme fagskole – i tillegg til å arbeide for å få flere studenter til å svare.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Forfatter: Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Fagskolestudentenes oppfatning av kvaliteten på utdanningen under koronapandemien

    Sammendrag

    25 % av studentene mener at koronapandemien påvirker hverdagen på en slik måte at det er vanskelig for dem å fortsette utdanningen. Pandemien påvirker i større grad campusstudenter, heltidsstudenter og studenter som ikke har en relevant jobb ved siden av, enn andre studenter. Ikke overraskende er det campusstudentene som i størst grad opplever at undervisningen er vesentlig endret. Her er 80 % enig i denne påstanden, mens tilsvarende tall for nettstudentene er 8 %. Mange av campusstudentene fikk endret undervisningen til nettundervisning over natten. Selv om de fleste har klart overgangen på en god måte, er det mange studenter som har mistet motivasjonen og som savner lærerne og medstudentene sine.

    Studentene mener fagskolene i stor grad har håndtert konsekvensene av koronapandemien på en god måte. De er mest kritiske tilbakemeldinger til kvaliteten på undervisningen. I tillegg er cirka halvparten av campusstudentene enige i påstanden om at læringsutbyttet ikke er like godt som det ville vært om det ikke hadde vært en koronapandemi. Studentene har imidlertid gitt mange positive tilbakemeldinger til hvordan fagskolene har informert og holdt studentene oppdaterte mens skolene har vært stengte.

    Studentene i samferdselsfag og tekniske fag er jevnt over de som er minst tilfredse med fagskolenes håndtering av konsekvensene av koronapandemien. De kreative fagskolestudentene er imidlertid i minst grad enige i påstanden om at de har det nødvendige utstyret for å utføre arbeidsoppgavene sine. Mange av disse utdanningene krever at studenter har tilgang til egnede lokaler (for eksempel dansestudio) og spesialutstyr som kun finnes på fagskolene. Det er også enkelte studenter på private fagskoler som er misfornøyde med at de må betale full studieavgift selv om undervisningen er redusert, og de ikke lenger har tilgang til lokaler og utstyr som de er med å finansiere gjennom studieavgiften.

    En del studenter i helse- og velferdsfag rapporterer at praksis har blitt avbrutt, men er i stor grad positive til den alternative undervisningen som er gitt. Studenter i samferdselsfag (primært luftfarts- og jernbanestudenter) fikk avbrutt all praktisk trening. For studenter som var ferdige med all teori var det derfor lite annet å gjøre.

    Forfatter: Magnus Strand Hauge

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2020 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I april/mai 2020 gjennomførte NOKUT for tredje gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til cirka 17 000 fagskolestudenter på over 600 utdanningstilbud* gitt av 67 fagskoler. Rundt 41 prosent, eller i underkant av 7000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fornøyde!
    Fagskolestudentene er også i år godt fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Studentene er mest positive til det sosiale og faglige læringsmiljøet, studiets evne til å inspirere, vurderingsformene og eget engasjement. Studentene er minst positive til studiets tilknytning til arbeidslivet, mulighetene for medvirkning og bruk av digitale verktøy. Når det gjelder tilknytningen til arbeidslivet, er det i all hovedsak studentenes opplevelse av kontakten med arbeidslivet i utdanningen som trekker resultatene ned på dette spørsmålsbatteriet. Forskjellene mellom det studentene er mest og minst fornøyd med er imidlertid små.

    Koronapandemien** har skapt utfordringer for mange
    Koronapandemien kom brått på fagskolene, og nedstengningen av skolene 12. mars skapte utfordringer. Cirka en fjerdedel av studentene opplevde at hverdagen deres ble påvirket i så stor grad at det var vanskelig å fortsette utdanningen. Pandemien påvirket særlig situasjonen til heltidsstudenter og studenter på stedbaserte utdanninger. Campusstudentene er også de som i størst grad opplevde at undervisningen ble vesentlig endret som følge av krisen. Videre rapporterer studentene at fagskolene i all hovedsak har håndtert koronapandemien på en god måte, men campusstudenter mener læringsutbyttet ikke har vært like godt i perioden. Studenter i samferdselsfag og tekniske fag ser også ut til å være noe mindre tilfreds med hvordan fagskolene har håndtert situasjonen.

    Koronapandemien har derimot ikke ført til større endringer i resultatene
    I starten av undersøkelsen ber vi studentene svare for tiden før koronapandemien inntraff når de svarer på spørreskjemaet. Dette ser i all hovedsak ut til å være tilfellet, da gjennomsnittscorene på både enkeltspørsmål og indekser i det store og hele er stabile fra året før. Det er imidlertid et par unntak der endringene i resultatene kan tenkes å henge sammen med koronapandemien og tilhørende endringer i for eksempel undervisningsform og arbeidssituasjon. I batteriet om fysisk læringsmiljø og infrastruktur ser vi en liten økning i tilfredsheten med "Utstyr til bruk i undervisning og øvrig studiearbeid". I tillegg har samferdselsfag og økonomi- og administrasjonsfag en økning i score på spørsmålene om utstyr og ikt-tjenester. For spørsmålsbatteriet om bruk av digitale verktøy ser vi en økning i gjennomsnittsverdiene fra 2019, med noen forskjeller mellom utdanningskategoriene. Vi ser en særlig økning for helse og velferd, samferdsel og økonomi og administrasjon. For helse og velferd er det spørsmålet om opplæring i bruk av relevante programmer som hovedsakelig står for økningen, mens i utdanningene innenfor samferdsel og økonomi og administrasjon ser vi en markant økning i samtlige spørsmål. Vi ser også at studentene jevnt over rapporterer høyere tidsbruk i år enn i fjor. Heltidsstudentene rapporterer høyere tidsbruk for både organiserte læringsaktiviteter, egenstudier og betalt arbeid, mens deltidsstudentene rapporterer høyere tidsbruk først og fremt på betalt arbeid. Vi ser også at studentene innenfor helse- og velferdsfagene rapporterer økt tidsbruk på betalt arbeid, mens tidsbruken på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier er forholdsvis stabil.

    Blant de største utdanningskategoriene er studenter i helse-, oppvekst- og sosialfag de mest fornøyde, mens studenter i tekniske fag er de minst fornøyde
    I snitt svarer studenter i helse-, oppvekst- og sosialfag (4,4) litt over en halv kategori høyere enn tekniske fag (3,7) på en skala fra 1 til 5 på spørsmålet om overordnet tilfredshet. Forskjellen mellom disse to utdanningstypene ser forholdsvis betydelige ut, men blir noe mindre dersom man tar høyde for at det er store ulikheter i organiseringen av utdanningene i de ulike utdanningskategoriene. Studenter i helse-, oppvekst- og sosialfag er utelukkende deltidsstudenter, og de går nesten utelukkende på utdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studenter i tekniske fag går på utdanningstilbud som nesten utelukkende er på 120 studiepoeng. I tillegg går et betydelig antall på heltidsutdanninger. Det er imidlertid fortsatt en substansiell forskjell mellom disse to utdanningstypene, selv når det er tatt høyde for ulikheter i bakgrunnen til studentene og utdanningstilbudene.

    Helsefagstudentene opplever i større grad repetisjon av kunnskap de allerede har
    På de aller fleste spørsmålene i undersøkelsen kommer studentene i helse og velferd godt ut. På spørsmålet om store deler av studiet er repetisjon av det studentene allerede kan, skiller imidlertid disse fagene seg ut med noe høyere grad av enighet til spørsmålet enn andre. Selv om noe repetisjon i utdanningene ikke nødvendigvis må anses som et problem, er det likevel uheldig om store deler av utdanningen oppleves som repetisjon. Med mye repetisjon kan det stilles spørsmål ved om det stilles høye nok krav til læringsutbyttet i enkelte utdanninger. Resultatene tilsier imidlertid ikke at dette er en gjennomgående utfordring for helseutdanningene nasjonalt, men at det kan være enkeltutdanninger hvor dette er en utfordring. Vi vet også at fagskoleutdanningene i helsefag brukes som videreutdanninger for erfarne helsefagarbeidere som kommer inn med betydelige forkunnskaper om faget de skal studere.

    Det er betydelig forskjeller i tilfredshet mellom utdanningstilbudene
    Selv om de fleste utdanningstilbudene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,0 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv) i spørsmålet om overordnet tilfredshet, er en ikke ubetydelig andel av utdanningstilbudet et stykke under det nasjonale snittet. Litt over 30 av utdanningstilbudene har en snittscore på eller under midtpunktet på 3.

    Fagskolestudentene er enig i at utdanningene er relevante for arbeidslivet, men opplever i mindre grad at det er kontakt med arbeidslivet i utdanningen
    I fjor satte vi søkelys på at studentene hadde en blandet opplevelse av kontakten med arbeidslivet gjennom utdanningen. Resultatene har ikke endret seg i år. Selv om studentene i stor grad er enige i at utdanningene gir kompetanse som er relevant i arbeidslivet, er de fortsatt i mindre grad enige i at arbeidslivet bidrar på en god måte inn i undervisningen og at det legges godt til rette for at man kan knytte kontakter i arbeidslivet. Her er det også betydelige forskjeller mellom ulike utdanningstyper. Mens studenter i kreative fag er noe mindre positive til arbeidslivsrelevansen enn snittet blant alle studenter nasjonalt, så er de mer positive til kontakten med arbeidslivet enn de fleste andre studenter. Studentene i tekniske fag er mer positive til arbeidslivsrelevansen enn studentene i kreative fag, men betydelig mindre positive til kontakten med arbeidslivet.

    Fagskolestudentene har høy arbeidsbelastning
    Som i fjor oppgir fagskolestudentene en total arbeidsbelastning, inkludert betalt arbeid, på godt over 40 timer i uken. Heltidsstudentene oppgir at de i snitt per uke bruker over 40 timer på studiet og over 6 timer på betalt arbeid. Deltidsstudentene oppgir en enda større totalbelastning. Disse studentene oppgir at de i snitt bruker nesten 19 timer på studiene sine og 30 timer på betalt arbeid i uken.

    * Utdanningstilbud er termen som brukes på akkrediterte fagskoleutdanninger. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid) så regnes det i denne sammenhengen som ulike utdanningstilbud.

    ** I denne rapporten bruker vi termen "koronapandemien" gjennomgående. I spørsmålsbatteriet fra spørreundersøkelsen ble derimot termen "koronakrisen" brukt. Årsaken til dette er at spørsmålene ble utviklet på kortere tid enn vanlig, og at begrepsvalgene ikke var like nøye gjennomarbeidet som for de øvrige batteriene. Vi bruker derfor termen "koronakrisen" der det refereres direkte til spørsmålene i koronabatteriet.

    Forfatter: Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den første fullskala studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 2. april 2019. Studentene fikk tre påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. NOKUT informerte om at det ville ta omkring ti minutter å svare på undersøkelsen. Analyser i etterkant viste at dette estimatet stemte godt. Det ble gjort flere markedsføringstiltak internt på fagskolene for å få flere studenter til å svare. NOKUT tilrettela for grafisk materiell og sendte promoteringsmateriell, som for eksempel penner og sjokolade, til fagskolene som ønsket det. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning i NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Totalutvalget bestod av 15 279 studenter på 562 utdanningstilbud ved 74 fagskoler og ble besvart av 6946 studenter (45,5 % av utvalget). Av disse falt cirka 7 % av underveis. De svarende var i all hovedsak representative for utvalget selv om en noe høyere andel blant studenter på campusbasert utdanning svarte på spørreskjemaet enn studenter på nettbasert utdanning. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere studenter varierte svarprosenten fra 18 % til 80 %.

    For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". I de fleste spørsmålene var det få som benyttet seg av dette svaralternativet. Spørsmålene om studentmedvirkning og praksis hadde imidlertid en høy andel svar i denne kategorien (cirka 10 % eller høyere). Andelen svar i denne kategorien var i all hovedsak likt som i fjorårets undersøkelse.

    Resultatene blir publisert for hvert utdanningstilbud på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 54 % av utdanningstilbudene. Cirka 77 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små. For å kunne vise svar for en høyere andel av utdanningstilbudene neste år vil NOKUT, i tillegg til å arbeide for å få flere studenter til å svare, vurdere å slå sammen lignende utdanningstilbud som tilbys på samme fagskole.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig, lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Forfatter: Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

2019

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I april 2019 gjennomførte NOKUT for andre gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til cirka 15 000 fagskolestudenter på over 500 utdanningstilbud* gitt av 74 fagskoler. Rundt 45 prosent, eller i underkant av 7 000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fornøyde!
    Fagskolestudentene er også i år godt fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Studentene er mest positive til det sosiale og faglige læringsmiljøet, studiets evne til å inspirere, vurderingsformene og eget engasjement. Studentene er minst positive til mulighetene for medvirkning, det fysiske læringsmiljøet/infrastrukturen og studiets tilknytning til arbeidslivet. Når det gjelder tilknytningen til arbeidslivet, er det i all hovedsak studentenes opplevelse av kontakten med arbeidslivet i utdanningen som trekker resultatene på dette spørsmålsbatteriet ned. Forskjellene mellom det studentene er mest og minst fornøyd med er imidlertid små.

    Blant de største utdanningstypene er studenter i helse-, oppvekst og sosialfag de mest fornøyde, mens studenter i tekniske fag er de minst fornøyde
    I snitt svarer studenter i helse-, oppvekst- og sosialfag (4,4) litt over en halv kategori høyere enn tekniske fag (3,8) på en skala fra 1 til 5 på spørsmålet om overordnet tilfredshet. Forskjellen mellom disse to utdanningstypene ser forholdsvis betydelige ut, men blir mindre dersom man tar høyde for at det er store ulikheter i organiseringen av utdanningene i de ulike utdanningstypene. Studenter i helse-, oppvekst- og sosialfag er utelukkende deltidsstudenter, og de går nesten utelukkende på utdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studenter i tekniske fag går på utdanningstilbud som nesten utelukkende er på 120 studiepoeng. I tillegg går et betydelig antall på heltidsutdanninger. Det er imidlertid fortsatt en substansiell forskjell mellom disse to utdanningstypene selv når det er tatt høyde for ulikheter i bakgrunnen til studentene og utdanningstilbudene.

    Det er betydelig forskjeller i tilfredshet mellom utdanningstilbudene
    Selv om de fleste utdanningstilbudene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,0 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv) i spørsmålet om overordnet tilfredshet, er en ikke ubetydelig andel av utdanningstilbudet et stykke under det nasjonale snittet. Omtrent 6 prosent av utdanningstilbudene har en snittscore på eller under midtpunktet på 3.

    Fagskolestudentene er enige i at utdanningene er relevante for arbeidslivet, men opplever i mindre grad at det er kontakt med arbeidslivet i utdanningen
    I årets undersøkelse er det lagt inn spørsmål om fagskolestudentenes opplevelse av kontakten de har med arbeidslivet i utdanningen. Mens studentene fortsatt er enige i at utdanningene gir kompetanse som er relevant i arbeidslivet, er de i mindre grad enige i at arbeidslivet bidrar på en god måte inn i undervisningen og at det legges godt til rette for at man kan knytte kontakter i arbeidslivet. Her er det også betydelige forskjeller mellom ulike utdanningstyper. Mens studenter i kreative fag er noe mindre positive til arbeidslivsrelevansen enn snittet, så er det mer positive til arbeidslivskontakten enn snittet. Studentene i tekniske fag er mer positive til arbeidslivsrelevansen enn studentene i kreative fag, men betydelig mindre positive til kontakten med arbeidslivet.

    Fagskolestudentene har høy arbeidsbelastning
    Som i fjor oppgir fagskolestudentene en total arbeidsbelastning, inkludert betalt arbeid, på godt over 40 timer i uken. Heltidsstudentene oppgir at de i snitt per uke bruker over 38 timer på studiet og over 5 timer på betalt arbeid. Deltidsstudentene oppgir en enda større totalbelastning. Disse studentene oppgir at de i snitt bruker nesten 19 timer på studiene sine og 28 timer på betalt arbeid i uken.

    * Utdanningstilbud er termen NSD bruker på NOKUT-godkjente fagskoletilbud1. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid) så regnes det som ulike utdanningstilbud.

    Forfattere: Kristoffer Fretland Øygarden og Magnus Strand Hauge

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2018 – Metode- og gjennomføringsrapport

    Sammendrag

    I denne rapporten beskrives metode og gjennomføring av den første fullskala studentundersøkelsen blant fagskolestudenter i Norge. Resultatrapporten med hovedfunn finnes her: Studiebarometeret 2018 – Hovedtendenser (pdf)

    Undersøkelsen ble sendt ut på e-post den 10. april 2018. Studentene fikk tre påminnelser på e-post og SMS etter første utsending. NOKUT informerte om at det ville ta omkring ti minutter å svare på undersøkelsen. Analyser i etterkant viste at dette estimatet stemte godt. Det ble gjort flere markedsføringstiltak internt på fagskolene for å få flere studenter til å svare. NOKUT tilrettela for grafisk materiell og sendte promoteringsmateriell, som for eksempel penner og sjokolade, til fagskolene som ønsket det. Personvernet er ivaretatt i henhold til råd gitt fra NOKUTs personvernombud for forskning i NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Totalutvalget bestod av 13 407 studenter på 534 utdanningstilbud ved 77 fagskoler og ble besvart av 5 724 studenter (42,7 % av utvalget). Av disse falt cirka 5 % av underveis. De svarende var i all hovedsak representative for utvalget, selv om en noe høyere andel blant studenter på campusbasert utdanning svarte på spørreskjemaet enn studenter på nettbasert utdanning. Svarprosenten varierte imidlertid stort mellom fagskolene. For fagskolene med 50 eller flere studenter varierte svarprosenten fra 14 % til 92 %.

    For nesten alle spørsmål var det mulig å svare "Vet ikke / Ikke relevant". I de fleste spørsmålene var det få som benyttet seg av dette svaralternativet. Spørsmålene om studentmedvirkning og praksis hadde imidlertid en høy andel svar i denne kategorien (cirka 10 % eller høyere). Andelen svar i denne kategorien var imidlertid jevnt over lavere enn i pilotundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2017. Dette gjelder selv når vi tar høyde for forskjeller i utvalget i de to undersøkelsene. I all hovedsak kommer dette av at NOKUT jobbet med å forbedre spørsmålene i tiden mellom undersøkelsene.

    Resultatene blir publisert for hvert utdanningstilbud på www.studiebarometeret.no. NOKUT har laget noen terskelverdier for publisering av resultat, noe som fører til at det kun blir publisert resultater for cirka 50 % av utdanningstilbudene. Cirka 65 % av studentene i utvalget går på utdanningstilbud som det vises resultater for i portalen. Hovedgrunnen til den lave visningsgraden er at mange utdanningstilbud er små. For å kunne vise svar for en høyere andel av utdanningstilbudene neste år vil NOKUT, i tillegg til å arbeide for å få flere studenter til å svare, vurdere å slå sammen lignende utdanningstilbud som tilbys på samme fagskole.

    I tillegg til å publisere resultatene offentlig lages det grafiske rapporter på institusjons- og utdanningstilbudsnivå som fagskolene får tilsendt. Fagskolene mottar også anonymiserte rådata med svar på individnivå. De mottar kun data for egen institusjon. Individdatasett som inneholder svar fra studenter på alle fagskolene gjøres også tilgjengelig for forskning i dataarkivet til NSD – Norsk senter for forskningsdata.

    Forfattere: Magnus Strand Hauge og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

2018

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2018 – Hovedtendenser

    Oppsummering av hovedfunn

    I april 2018 gjennomførte NOKUT for første gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 13 500 fagskolestudenter på over 500 utdanningstilbud* gitt av 77 fagskoler. Rundt 43 prosent, eller i underkant av 6000 studenter, svarte på undersøkelsen.

    Norske fagskolestudenter er fornøyde!
    Fagskolestudentene er godt fornøyde med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Studentene er mest fornøyde med sosialt og faglig læringsmiljø, studiets evne til å inspirere, vurderingsformene og eget engasjement. Studentene er minst fornøyde med muligheter for medvirkning, fysisk læringsmiljø / infrastruktur og organisering av studiet. Forskjellene mellom det studentene er mest og minst fornøyd med er imidlertid små.

    Studenter på kortere utdanninger og deltidsutdanninger er mest fornøyde
    Studenter på kortere utdanninger er mer tilfredse enn studenter på lengre utdanninger (målt i studiepoeng). De som studerer på deltid er også noe mer tilfredse enn de som tar utdanningen sin på heltid. Studentene er mer tilfredse jo tidligere de er i utdanningsløpet sitt.

    Studenter i helse- og sosialfag de mest fornøyde, mens studenter i tekniske fag er de minst fornøyde
    I snitt svarer studenter i helse- og sosialfag (4,5) nesten en kategori høyere enn tekniske fag (3,6) på en skala fra 1 til 5 på spørsmålet om overordnet tilfredshet. Forskjellen mellom disse to fagfeltene ser betydelige ut, men blir mindre dersom man tar høyde for at det er store ulikheter i organiseringen av utdanningene i de ulike fagfeltene. Studenter i helse- og sosialfag er utelukkende deltidsstudenter, og de går nesten utelukkende på utdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studenter i tekniske fag går på utdanningstilbud som nesten utelukkende er på 120 studiepoeng. I tillegg går et betydelig antall på heltidsutdanninger. Det er imidlertid fortsatt en substansiell forskjell mellom disse to fagfeltene selv når det er tatt høyde for ulikheter i bakgrunnen til studentene og utdanningstilbudene.

    Det er betydelig forskjeller i tilfredshet mellom utdanningstilbudene
    Selv om de fleste utdanningstilbudene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,0 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv) i spørsmålet om overordnet tilfredshet, er en ikke ubetydelig andel av utdanningstilbudet et stykke under det nasjonale snittet. Omtrent 11 % av utdanningstilbudene har en snittscore på eller under midtpunktet på 3.

    Fagskolestudentene er tilfredse med arbeidslivsrelevansen
    Omtrent 80 % av studenten svarer positivt på spørsmålet om at studiet de går på er relevant for arbeidslivet. Noen fagskolestudenter (16 %) opplyser imidlertid at utdanningstilbudet i liten eller mindre grad gir kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i arbeidslivet uten ytterligere utdanning. Dette gjelder spesielt studenter innenfor kreative fag og mediefag. Blant disse opplyser imidlertid nesten 50 % at de planlegger å ta bachelorgrad eller annen universitets- og høyskoleutdanning.

    Fagskolestudentene har høy arbeidsbelastning
    Fagskolestudentene oppgir en total arbeidsbelastning, inkludert betalt arbeid, på godt over 40 timer i uken. Heltidsstudentene oppgir at de i snitt per uke bruker over 38 timer på studiet og over 5 timer på betalt arbeid. Deltidsstudentene oppgir en enda større totalbelastning. Disse studentene oppgir at de i snitt bruker over 20 timer på studiene sine og 28 timer på betalt arbeid i uken.

    * Utdanningstilbud er termen NSD bruker på NOKUT-godkjente fagskoletilbud1. Dersom samme utdanning på en fagskole gis på ulike studiesteder eller i ulike undervisningsformer (f.eks. ved institusjonen eller på nett) eller tilbys med ulik progresjon (heltid eller deltid) så regnes det som ulike utdanningstilbud.

    Forfattere: Magnus Strand Hauge og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret for fagskolestudenter 2017 – Gjennomføring og resultater fra pilotundersøkelse

    Sammendrag

    I 2017 fikk NOKUT i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utvikle og gjennomføre en studentundersøkelse blant fagskolestudenter. Høsten 2017 skulle NOKUT gjøre en pilotundersøkelse med sikte på å sette i gang med fullskalaundersøkelser fra 2018. Resultatene fra fullskalaundersøkelsen skal offentliggjøres i en portal på www.studiebarometeret.no. I denne rapporten presenterer resultatene fra pilotundersøkelsen.

    Pilotundersøkelsen omfatter ni fagskoler
    Alle studentene ved ni fagskoler fikk tilsendt spørreskjemaet til pilotundersøkelsen. Dette utgjorde totalt 3915 studenter på 128 utdanningstilbud, hvorav 1605 studenter (41%) besvarte spørreskjemaet.

    Formål og tema i pilotundersøkelsen
    I pilotundersøkelsen tok vi utgangspunkt i det allerede etablerte Studiebarometeret for studenter på universiteter og høyskoler. Spørsmålene herfra ble tilpasset fagskolens formål og innhold.

    Pilotundersøkelsen ble utformet for å gi svar på følgende spørsmål:

    • Hvilke temaer og spørsmål bør Studiebarometeret for fagskolestudenter inneholde?
    • Bør undersøkelsen tilpasses ulikheter i fagskoleutdanningenes lengde og leveringsform?
    • Kan undersøkelsen sendes til alle studenter uansett hvor lenge de har gått på studiet?
    • På hvilket nivå (for eksempel utdanningstilbud, institusjon og/eller fagfelt) kan resultater vises i portalen? 

    Viktige resultater fra piloten
    Pilotundersøkelsen ga NOKUT gode svar på spørsmålene over. I tillegg erfarte vi at undersøkelsen var litt for lang. Vi besluttet derfor å fjerne spørsmål om læringsutbytte og digitalisering i fullskalaundersøkelsen fordi spørsmålene ikke var godt nok utformet til å gi gode svar på det vi lurte på. På sikt vil det være aktuelt å forbedre disse spørsmålene og legge de inn i undersøkelsen igjen.

    Nødvendig med tilpasninger for nettstudenter
    Nettstudenter hadde utfordringer med å svare på enkelte spørsmål i piloten. I fullskalaundersøkelsen blir det derfor gjort tilpasninger, både i spørsmålsstilling og forklaringer, for å gjøre det lettere for nettstudentene å svare.

    Studenter i sitt første semester skal som hovedregel utelukkes fra undersøkelsen
    Pilotundersøkelsen avdekket at studenter i første studiesemester i større grad valgte å ikke svare eller svare «vet ikke / ikke relevant», på flere av spørsmålene enn mer erfarne studenter. I tillegg var de jevnt over noe mer positive til utdanningen de gikk på enn andre studenter. Disse funnene, kombinert med at flere fagskoler ønsket at studentene som var i sitt første studiesemester ikke skulle motta undersøkelsen, gjorde at vi besluttet at disse ikke skulle få tilsendt den nasjonale fullskalaundersøkelsen. Unntaket er dersom den enkelte fagskole selv ønsker at vi skal sende undersøkelsen til disse studentene. Dette er viktig både fordi noen få fagskoler kun har studenter som er i sitt første studiesemester, og fordi noen fagskoler også ønsker data om disse studentene til bruk i egne interne analyser.

    Resultater kan vises på utdanningstilbudsnivå dersom svarprosenten er høy nok
    I forutsetningene i KDs tildelingsbrev til NOKUT står det at utdanninger skal kunne sammenliknes på tvers og innenfor samme fagfelt og institusjon. I dette ligger det et ønske om å kunne presentere resultater på utdanningstilbudsnivå. Pilotundersøkelsen viser at dette er mulig, men at svarprosenten bør bli noe høyere for å sikre at det blir vist resultater for mange nok utdanningstilbud.

    Mål for fullskalaundersøkelsen våren 2018
    Undersøkelsen skal

    • gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet i fagskoleutdanning gjennom visning av resultatene i en portal
    • gi fagskolene nyttig informasjon som de kan bruke i internt kvalitetsarbeid
    • gi myndigheter, fagskoler og forskningsmiljøer informasjon om fagskolestudentene og deres opplevelse av studiekvalitet, og med det styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i fagskolesektoren
    • gi studiesøkere nyttig informasjon om opplevd studiekvalitet i fagskoleutdanning

    Forfattere: Magnus Strand Hauge og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)