Samarbeid om kvalitet i utdanningen

Samarbeid mellom tekniske fagskoler, industrivirksomhet og universiteter/høyskoler

Innledning

Flere fagskoler med tekniske utdanninger inngår i et tett samarbeid med regional høyteknologisk industri og høyere utdanning. Samarbeidet foregår i både formelle og uformelle strukturer og geografisk og kulturell nærhet er viktig for at samarbeidet er kommet i stand, og for at det drives videre. Samarbeidet er ofte nettverksorganisert. Det kan være enten i løsere eller fastere former av organiserte nettverk.

Forskning på industriklynger viser at når mye lignende kompetanse er samlet på ett sted, så kan dette gi positive ringvirkninger, slik som: innovasjoner, kunnskapsutvikling og styrket konkurransekraft (se for eksempel intervju med professor Torgeir Reve i TheExplorer.no). NOKUT har ønsket å se nærmere på hva et tett samarbeid mellom industrivirksomhet og utdanningsinstitusjoner kan bety for å styrke utdanningskvaliteten i fagskolenes tekniske utdanninger.

For å finne ut mer om dette har NOKUT gjennomført intervjuer med tjueen personer fra to regionale "klynger". Vi har intervjuet syv faglærere fra tekniske fagskoler, syv tekniske fagskolestudenter og til sammen syv representanter fra regional industri og høyere utdanning. Vi har i intervjuene spurt direkte om hva informantene mener samarbeidet betyr for utdanningskvaliteten i teknisk fagskoleutdanning.

Hvordan foregår samarbeidet?

Intervjuene forløp som åpne samtaler rundt få enkeltspørsmål. Svarene fra respondentene kan oppsummeres i noen temaer som skilte seg ut.

Kvalitetssikring av studietilbudet og undervisningen

Alle tre gruppene av respondenter trakk frem studentenes hovedoppgave som det mest tydelige samarbeidstemaet. Det tette samarbeidet mellom industrien og studiet gjennom hovedoppgaven, hadde stor verdi for utdanningskvaliteten ifølge alle gruppene av informanter. Oppgavene er basert på relevante problemstillinger fra industrien, og kommer ofte (men ikke alltid) i form av et konkret "oppdrag" til en enkeltstudent. Industriens representanter pekte på at studentene, gjennom hovedoppgavene, tilegnet seg blant annet generiske kunnskaper om prosjektmetodikk, rapportering og arbeidsplanlegging. Alle var dessuten enige om at samarbeidet sikret studentens hovedarbeid en tydelig aktualitet med tanke på industriens behov for styrket kompetanse.

Intervjuene bekreftet at samarbeidet også finnes i form av bedriftsomvisninger, presentasjoner, besøk av gjesteforelesere og foredragsholdere fra industrien, og muligheter for sommerjobber for studentene. Noen av studentene oppga at de hadde merket lite til samarbeidet utover hovedoppgaven, og påpekte i kritisk retning at de trodde skolen hadde mange samarbeidsavtaler med lokal industri, men at potensialet ikke ble fullt utnyttet. Studentene etterlyste at fagskolene selv tok et sterkere initiativ til samarbeid.

Et viktig kvalitetssikrende element for utdanningskvaliteten, er de nylig opprettede fagrådene. De er en konkret samarbeidsarena og et forsøk på å formalisere kvalitetssikring av studieplaner, læringsutbyttebeskrivelser og opprettingen av nye studieprogram. Både faglærere og representanter for industrien deltar i fagrådene. Begge parter var meget godt fornøyd med samarbeidet, og de pekte på at dette ga relevant, oppdatert kunnskap til studiene, og industrien var tilfreds med å kunne påvirke utdanningstilbudene i den retningen de ønsket. Under intervjuene ble det fremhevet hvordan fagråd kunne bidra til kontinuerlig endring av læringsutbyttebeskrivelser og læreplaner. Faglærerne ønsker seg mer av denne typen opplegg, blant annet for å sikre at undervisningen er oppdatert. Det er med andre ord ikke bare å "snu forelesningsbunken", men viktig å stadig oppgradere seg på hva som skjer i industrien. Representantene for industrien var opptatt av at faglærerne var "kontinuerlig mottagelig for innspill". 

Teknisk infrastruktur

Representantene fra industrien trakk frem at den praktiske opplæringen i selve utdanningen er svært viktig for kvaliteten av utdanningen. Flere av industribedriftene hadde vært med å finansiere utstyr til øvingslaboratorier til blant annet dette formålet. Det tekniske utstyret (som var lokalisert i fagskolens lokaler) ble benyttet i felleskap av industrien, fagskolene og høyere utdanningsinstitusjonene. Dette styrker kvaliteten i utdanningen, og bidrar til at den er relevant og oppdatert. En av fagskolene var samlokalisert med høyere utdanning, og særlig studentene bekreftet at dette var bra både for det sosiale og det faglige ved utdanningen. Det ble også nevnt at det var potensiale for ytterligere faglig samarbeid mellom universitetsstudentene og de tekniske fagskolestudentene.

FoU-aktiviteter

I den ene klyngen var det et toppledernettverk. De var samlet årlig og det ble fremhevet hvordan den høyere utdanningsinstitusjonen ble brukt som "technology watch" og skapte grunnlag for nye samarbeidsprosjekter. Informantene fremhevet at dette ga oppdatert kunnskap om nye FoU-aktiviteter. Nettverkssamarbeidet var også til hjelp for å finne frem til kompetansebehov, som kan danne grunnlag for å opprette nye studietilbud. Industriens representanter mente det var viktig med en slik kopling og forankring i "siste nytt" om FoU-aktiviteter, og at det i større grad kan sikre følgende merverdi: "studier er opprettet på grunnlag av et behov".

Oppgradering av lærernes kompetanse

Intervjuene med faglærerne og representanter fra industrien pekte på at det er mye samarbeid på lærernivå mellom teknisk fagskoleutdanning og industrien. I noen tilfeller er faglærerne rekruttert dirkete fra industrien. For faglærere som hadde arbeidet i noen år fantes det muligheter for faglig oppgradering og modernisering av kunnskaper og kompetanse. Dette var et tydelig bidrag til utdanningskvaliteten, og sikret relevansen i undervisningen og i studieprogrammet. Faglærerne mente også at det virket motiverende for studentene at de hadde kunnskaper om siste nytt innenfor fagets utvikling. Enkelte av informantene mente dette var en kritisk faktor for utdanningskvaliteten, og at uten en slikt samarbeid om kompetanseheving, risikerte både faglæreren (og også utdanningen) å bli "mosegrodd".

Oppsummering

1. Intervjuene har dokumentert omfattende "klyngesamarbeid" om utdanningskvaliteten i tekniske fagskoleutdanninger. Samarbeidet foregår til dels i systematisk former.
2. Studentene ga uttrykk for at de ikke merker så stort avtrykk fra samarbeidet i selve undervisningen, og ønsket seg en enda mer aktiv fagskole, som tok flere initiativer til samarbeid. En mulig forklaring på hvorfor studentene ikke merket så mye til samarbeidet, kan være at en det foregår "bak kulissene". Samtidig så kom det frem at studentene synes samarbeidet er motiverende for deres faglige innsats.
3. Universitetet/høyskolen ser ut til å være den minst aktive parten i samarbeidet om utdanningskvaliteten i tekniske fagskoleutdanninger. Noen studenter pekte på at de kunne ønske seg enda tettere samarbeid med universitetene og høyskolene. Særlig om temaer som teori og faglige refleksjoner.
4. Samarbeidet synes å være svært viktig for en oppdatert og "kompetent" lærer.