Kobling til arbeidslivet i kreative fag

Helt siden opprettelsen av en fagskolelov i 2003 har fagskolens kobling til arbeidslivet vært sentralt. Fagskolene blir sett på som arbeidslivets skole, og det er forutsatt at utdanningene som tilbys skal være relevant for arbeidslivet uten at det er behov for ytterligere utdanning. De visuelle kunstfagskolene har lange tradisjoner som kunstskoler og har vært en del av fagskolesektoren siden 2006. De visuelle kunstfagenes relevans for arbeidslivet har vært diskutert flere ganger, blant annet i forbindelse med revideringen av fagskoleloven i 2007.

På denne temasiden ser vi nærmere på hvordan studentene, i den større gruppen av utdanninger innenfor det vi her kaller "Kreative fag", oppfatter både arbeidslivsrelevansen og kontakten med arbeidslivet i den utdanningen de går på. Her finner dere informasjon om hvilke undergrupper av fag vi har delt opp de kreative fagene i, historikk om tidligere lovarbeid og analyser av enkelte spørsmål i Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019.

De overordnede resultatene for påstandene om arbeidslivstilknytning finnes i figur 1 under. I figuren vises både svarfordeling og gjennomsnittsverdi for alle som har svart på undersøkelsen, samt for de enkelte undergruppene av kreative fag. Påstandene under temaet "arbeidslivstilknytning" kan grovt deles inn i to undertemaer: arbeidslivsrelevans og arbeidslivskontakt. Disse undertemaene undersøkes nærmere i egne analyser nederst på denne siden.

Kort oppsummert finner vi at det er store forskjeller i hva studentene i de to største undergruppene av kreative fag, digital design og visuell kunst, mener om både arbeidslivsrelevansen og arbeidslivskontakten i utdanningene de går på. Mens studenter som studerer digital design er tydelige på at de oppfatter utdanningen de går på som relevant for arbeid uten ytterligere utdanning, er studentene i visuelle kunstfag i mindre grad enig i dette. Samtidig finner vi at studentene i visuelle kunstfag opplever kontakten med arbeidslivet som bedre enn studenter i digital design, og også bedre enn studenter i flere andre utdanningstyper som for eksempel studenter i tekniske fag. Det kan derfor se ut som om det studentene i visuelle kunstfag mangler i sin opplevelse av utdanningens direkte relevans for arbeidslivet til en viss grad veies opp av at kontakten med arbeidslivet oppfattes som relativt god. NOKUT har for øvrig ikke funnet at resultatene skulle tilsi at kunstfagskolene ikke oppfyller lovens krav til yrkesretting av utdanningen, slik tolkningen av denne termen er gjort i forarbeidene til loven og i NOKUTs praksis.

Figur 1: Svarfordeling og gjennomsnitt for alle spørsmålene om arbeidslivstilknytning i Studiebarometeret 2019. "Nasjonalt" er resultatet for alle som svarte på undersøkelsen. Gjennomsnittet vises som en blå strek. For hver påstand sorteres figuren slik at det faget med studentene som er mest enig i påstanden er øverst, mens det med de minst enige studentene er nederst.

• Kort om de kreative fagene

  De kreative fagene er det tredje største fagområdet i fagskolesektoren etter tekniske fag og helse-, oppvekst- og sosialfag. I analysearbeidet med Studiebarometeret har NOKUT klassifisert de kreative fagene i undergrupper (se tabell 1). De fleste studenter går på utdanninger innenfor det vi kaller "Digital design". Dette er primært utdanninger innfor grafisk design, 3D design (inkl. spilldesign) og digital illustrasjon. Den nest største gruppen er de visuelle kunstutdanningene. I tillegg kommer utdanninger innen film, foto, interiør, musikkproduksjon, dans og drama, mote og design. Flertallet av studentene er kvinner, men det er betydelige forskjeller mellom de ulike undergruppene. Film- og musikkproduksjon har en klar overvekt av menn, mens interiør- og motestudenter er nesten utelukkende kvinner. Av de ulike kreative fagene har digital design har den jevneste kjønnsfordelingen. Det er noe forskjell i gjennomsnittsalder mellom de ulike fagene. Dans og drama har i snitt de yngste studentene med et alderssnitt på 21 år, mens visuell kunst i snitt har de eldste studentene med et alderssnitt på 29 år. Sammenliknet med resten av fagskolestudentene er studentene i kreative fag i snitt noe yngre og er i større grad kvinner.

  Tabell 1: Svarstatistikk – undergrupper av kreative fag. Tall fra NSD/DBH

  Fag	Spurte	Svar	Svar (%)	Alder (snitt)	Kvinneandel (%)
  Digital design	604	227	38	25	59
  Visuell kunst	341	200	59	29	72
  Film	208	51	25	23	28
  Foto	207	71	34	27	68
  Interiør	193	50	26	24	95
  Musikkproduksjon	170	39	23	24	18
  Dans og drama	136	111	82	21	79
  Mote	131	37	28	24	91
  Design	49	32	65	27	76
  Kreative fag tot.	2039	818	40	25	63
  Alle	15279	6946	45	31	44

• "Yrkesrettet" fagskoleutdanning – NOKUTs praktisering av revidert fagskolelov fra 2007

  Da revidert fagskolelov ble vedtatt i 2007, var departementet kjent med at mange kunstfagskoler primært satset på "forskolevirksomhet". I revideringen ble termen "yrkesrettet" tydeliggjort. Det fulgte eksplisitt av lovens forarbeider at termen "yrkesrettet" skulle tolkes så vidt at kunstfagskoleutdanninger skulle kunne bli akkreditert.

  I Ot.prp. nr. 39 (2006–2007) Om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning står det:

  Departementet legger til grunn at "yrkesrettet" ikke nødvendigvis vil si at utdanningen er rettet mot et bestemt yrke, men at den gir en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Det skal være en avsluttet og selvstendig utdanning. Videre studier skal ikke være en nødvendig forutsetning for arbeid. Lovforslaget innebærer ikke en skjerping, men en presisering. Departementet ønsker ikke å knytte begrepet "andre samfunnsbehov" til forståelsen av begrepet "yrkesrettet", da det i så fall vil være vanskelig å se hva som ikke skulle være yrkesrettet. Etter departementets syn må det være et krav at en fagskoleutdanning skal være "yrkesrettet" på en slik måte at den kan knyttes opp til en form for erverv. Departementet legger til grunn at også kunstskoler og bibelskoler vil kunne falle inn under begrepet yrkesrettet med en slik presisering.

  I NOKUTs praksis overfor de sakkyndige har NOKUT vektlagt at det må være mulig, for de dyktigste kandidatene, å kunne etablere en "form for erverv".

• Arbeidslivsrelevans i de kreative fagene

  I denne artikkelen vil vi se nærmere på studentenes meninger om i hvilken grad de kreative fagene kan sies å være yrkesrettet slik som beskrevet over. 

  I tabell 2 vises andelen som sier seg enig (svarkategori 4 og 5) og ikke enig (svarkategori 1 og 2) i påstanden om at utdanningen de går på gir kompetanse som kan benyttes i arbeidslivet etter endt utdanning, fordelt på de ulike undergruppene. Disse undergruppene er nærmere beskrevet i delen "Kort om de kreative fagene" over. Det er studentene i digital design som er mest enig i påstanden. Flertallet av dans- og dramastudentene, interiørstudentene, musikkproduksjonsstudentene og fotostudentene er også enige. I den andre enden finner vi designstudentene (kun 30 svarende) og de visuelle kunststudentene. En tredjedel av de visuelle kunststudentene er enige i påstanden, mens nesten halvparten ikke er enige i påstanden.

  Tabell 2: Andel som er enig eller ikke enig i påstanden om at utdanningen de går på gir kompetanse som kan benyttes i arbeidslivet etter endt utdanning.

  Fag	Ant. svar	Enig (4 og 5)	Ikke enig (1 og 2)
  Alle	6 450	67,7 %	13,4 %
  Kreative – totalt	744	52,6 %	25,2 %
  Digital design	199	68,2 %	12,3 %
  Dans og drama	110	61,2 %	17,5 %
  Interiør	46	60,5 %	14,0 %
  Musikkproduksjon	35	58,8 %	26,5 %
  Foto	60	53,6 %	12,5 %
  Film	41	44,7 %	26,3 %
  Mote	34	41,9 %	29,0 %
  Visuell kunst	189	34,6 %	46,2 %
  Design	30	22,2 %	55,6 %

   

  I undersøkelsen ble studentene også spurt om de planlegger å ta ytterligere utdanning i fremtiden. Tabell 3 viser andelen som svarer at de planlegger å ta ytterligere utdanning på universitets- og høyskolenivå, i tillegg til andelen som svarer nei eller som planlegger å ta ytterligere fagskoleutdanning, og andelen usikre. Totalt sett så sier nærmere 50 % av studenter i kreative fag at de planlegger å ta universitets- og høyskoleutdanning (UH-utdanning) senere.

  Tabell 3: Andel som planlegger å ta UH-utdanning etter endt fagskoleutdanning

  Fag	Ant. svar	Andel som planlegger å ta UH-utdanning	Andel nei eller planlegger ny utdanning på fagskolenivå	Andel usikre
  Alle	6 244	26,7 %	40,0 %	33,3 %
  Kreative – totalt	727	46,4 %	23,5 %	30,1 %
  Design	30	76,7 %	6,6 %	16,7 %
  Visuell kunst	188	56,9 %	19,7 %	23,4 %
  Interiør	45	53,3 %	13,4 %	33,3 %
  Film	34	52,3 %	18,3 %	29,4 %
  Dans og drama	110	45,5 %	9,0 %	45,5 %
  Digital design	196	42,8 %	31,7 %	25,5 %
  Mote	34	32,4 %	35,2 %	32,4 %
  Foto	57	28,1 %	38,6 %	33,3 %
  Musikkproduksjon	33	24,2 %	30,3 %	45,5 %

   

  Vi har ikke spurt om den ytterligere utdanningen de ønsker å ta er innenfor samme fagfelt eller i et annet. Vi har imidlertid spurt om studentene har ambisjoner om å jobbet profesjonelt med kreative fag etter endt utdanning, noe nesten 9 av 10 studenter svarer bekreftende på (se figur 1 øverst på siden).

  Selv om andelen som planlegger å ta UH-utdanning er på over 50 % i de visuelle kunstfagene, så er det ikke sikkert at det faktisk er like mange som ender opp med å gjøre det. For tidligere kull er det mulig å undersøke hvor mange som har tatt UH-utdanning i ettertid. Antallet kandidater i kullene som avsluttet fagskoleutdanningene i visuell kunst i årene 2013-2016 er vist i tabell 4. I tabellen kan man også se at 40 % av de som har fullført fagskoleutdanning i perioden har senere begynt på UH-utdanning i Norge. I tillegg vet vi at enkelte kandidater har begynt på UH-utdanning i utlandet, blant annet gjennom avtaler med utenlandske institusjoner som blant annet Ålesund Kunstfagskole har.

  Utfra informasjon om antallet studenter som benytter seg av denne ordningen og en forventning om at noen studenter går videre med utdanning i utlandet, vil det reelle prosenttallet sannsynligvis nærme seg den andelen som oppgir at de planlegger å ta videre UH-utdanning i årets undersøkelse. I tabell 4 vises det også tall på antallet fagskolekandidater i visuell kunst som har begynt på UH-utdanning i samme fag. Dette utgjør cirka en fjerdedel av alle kandidater og 60 % av de som begynner i UH-utdanning.

  Tabell 4: Oversikt over kandidater, i perioden 2013–2016, fra visuelle kunstfag og andel av disse som har begynt på en universitets- og høyskoleutdanning i Norge. Tall fra NSD/DBH.

  Avsluttet år	Ant. kandidater	Ant. begynt i UH-utdanning (andel)	Ant. begynt i UH-utdanning i visuelle kunstfag (andel)
  2013	90	42 (46,7 %)	29 (32,2 %)
  2014	100	30 (30,0 %)	20 (20,0 %)
  2015	64	30 (46,9 %)	13 (20,3 %)
  2016	65	25 (38,5 %)	15 (23,1 %)
  Totalt	289	127 (43,9 %)	77 (26,7 %)

   

  Samlet sett er det betydelige forskjeller mellom de kreative fagene. Dersom vi ser nærmere på de to største fagene, så ser vi at studentene i digital design i stor grad er enig i at fagskoleutdanningen i seg selv gir kompetanse som kan benyttes i arbeidslivet. Samtidig er det en ganske stor andel (cirka 40 %) som ønsker å ta universitets- og høyskoleutdanning. Blant de visuelle kunstfagstudentene er det flere som ikke, eller i liten grad, er enig i påstanden om at utdanningen kan benyttes direkte i arbeidslivet enn studenter som er enig i påstanden. I tillegg mener nesten 90 % av disse studentene at de vil jobbe profesjonelt med faget i framtiden. Det kan derfor tyde på at en stor andel av disse har ambisjoner utover det en fagskoleutdanning kan tilby. For disse er derfor ikke en fagskoleutdanning "nok", men et steg på veien til en framtidig yrkeskarriere innenfor faget. Selv om en betydelig andel studenter velger å ta UH-utdanning, er det fortsatt en del som ikke går den veien etter endt utdanning. I tillegg ser vi at en tredjedel av de visuelle kunstfagstudentene vurderer fagskoleutdanningen i seg selv som god nok for en yrkeskarriere innenfor feltet. Utfra tallene presentert her så virker det som om målet om at noen av kandidatene kan utøve "en form for erverv etter endt utdanning" er oppfylt. Størrelsen på denne andelen er noe uviss, men den er sannsynligvis på under 50 % av de som fullfører utdanningen.

• Arbeidslivskontakt i de kreative fagene

  I artikkelen over viser vi at studentene i kreative fag, og spesielt i kunstfagene er noe mindre enig i påstanden om at får kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i arbeidslivet uten ytterligere utdanning. På spørsmål om kontakt med arbeidslivet er imidlertid studenter på kreative fag i større grad enn andre studenter enige i påstandene "Det legges godt til rette for at jeg kan knytte kontakter i arbeidslivet" og "Representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning, prosjektarbeid, praksis o.l.". Også de visuelle kunststudentene er mer enig i disse påstandene enn gjennomsnittet. På spørsmålet om hvordan arbeidslivet bidrar i utdanningen stiller 63 % av studentene i visuelle kunstfag seg enig i påstanden, mot 44 % i av alle studentene som svarte på undersøkelsen. Svarfordelingene på disse og andre spørsmål om arbeidslivstilknytning finnes i figur 1 øverst på denne siden.

  I undersøkelsen har vi presisert at selvstendig næringsdrivende/freelancearbeidere er inkludert i termen "arbeidsliv". Resultatene peker uansett i retning av at fagskolene som utdanner studenter innenfor kreative fag er bedre enn mange andre til å innhente og bruke den kompetansen som finnes i arbeidslivet, i tillegg til å skape gode relasjoner mellom studenter og arbeidsliv. Det de kreative fagene, spesielt de visuelle kunstfagene, mangler i studentenes opplevde arbeidslivsrelevans, virker det som de tar igjen med økt kontakt med arbeidslivet i løpet av studietiden.