Arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidslivet

I denne artikkelen oppsummeres de viktigste funnene fra et analyseprosjekt hvor vi undersøkte ulike forhold ved fagskolestudenters kontakt med arbeidslivet gjennom utdanningsløpet. Under finnes et sammendrag av de viktigste funnene. Hele analysen kan lastes ned ved å trykke på lenken under "relatert innhold" til høyre på denne siden.

Hvert år undersøker NOKUT studentens oppfatninger om studiet de går på, gjennom spørreundersøkelsen Studiebarometeret for fagskolestudenter. Undersøkelsen ble sendt ut første gang i 2018 og gjennomføres i april og mai. Den inneholder om lag 100 spørsmål og påstander som i hovedsak dreier seg om hvordan studentene opplever ulike forhold som kan knyttes til studiekvaliteten på utdanningstilbudet de går på. I undersøkelsen i 2019 handlet fem av spørsmålene om studiets kobling til arbeidslivet. De tre første dreide seg om studentenes oppfatninger av studiets arbeidslivsrelevans og informasjon om dette, mens de to siste handlet om ulike former for opplevd kontakt med arbeidslivet.

Resultatene fra spørsmålene om kontakt med arbeidslivet fikk mye oppmerksomhet da resultatene ble presentert i september 2019. Studentene var i mindre grad enig i disse påstandene enn nesten alle andre påstander i undersøkelsen. Både myndighetene og fagskoleorganisasjonene mente resultatene burde føre til tiltak for å styrke studentenes kontakt med arbeidslivet gjennom studiene.

Fagskolestudienes kobling til arbeidslivet handler om mer enn studentenes oppfatning av kontakten med arbeidslivet. Et viktig mål med fagskolestudiene er at de skal være relevante for arbeidslivet. Det er imidlertid vanskelig å måle studienes arbeidslivsrelevans, og det er enda vanskeligere å måle relevans ved å spørre studentene om dette før de er ferdig med studiet sitt. Likevel er det et ønske fra NOKUTs side at studentenes svar kan gi en indikasjon på hvor relevante fagskolestudiene er. Vi vet imidlertid lite om studentenes svar på de fem spørsmålene faktisk kan si noe om relevans. Det kan også være slik at noen av spørsmålene kan si noe om relevans, mens andre ikke kan det, eller at spørsmålene samlet sett dekker relevansbegrepet bedre enn hver for seg.

I sum ønsket vi derfor å undersøke følgende to problemstillinger nærmere:

  1. Hva er det som gjør at studentene opplever kontakten med arbeidslivet gjennom studiet som middelmådig, og hvilken betydning har dette for utdanningskvaliteten?
  2. Kan studentenes svar på spørsmålene om studienes kobling til arbeidslivet gi en indikasjon på hvor arbeidslivsrelevante studiene er?

For å kunne svare på disse problemstillingene gjennomførte vi en oppfølgende spørreundersøkelse hvor vi gikk mer i dybden på temaet "studiets kobling til arbeidslivet". Denne ble sendt ut i januar 2020 til et utvalg av studenter og uteksaminerte kandidater.

  • I Studiebarometeret 2019 ble det stilt to spørsmål om studentenes kontakt med arbeidslivet: 

    • «Det legges godt til rette for at jeg kan knytte kontakter i arbeidslivet»  

    • «Representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning, prosjektarbeid, praksis o.l.» 

    Disse ble gjentatt på nytt igjen i oppfølgingsundersøkelsen. I denne stilte vi også flere spørsmål som kan belyse hvorfor studentene svarer som de gjør på disse to spørsmålene. Dette er spørsmål om omfanget av kontakt med arbeidslivet, hva slags type kontakt de har hatt, om de var i relevant jobb ved siden av studiene og om de inkluderte kontakt med egen arbeidsgiver i vurderingen når de svarte på spørsmålene. 

    Resultatene viser at det er omfang av kontakt med arbeidslivet som betyr mest for hvordan studentene svarer på de to kontaktspørsmålene. Samtidig ser vi at effekten av omfang flater ut når det når et visst punkt. Det ser ut som om man oppnår mye ved månedlig kontakt. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er omfattende tiltak som må til dersom man ønsker at studentene skal svare mer positivt på kontaktspørsmålene. 

    Andre forklaringsvariabler som faglig utdanningskategori og det å være i relevant arbeid ved siden av studiene, ser ikke ut til å påvirke studentenes svar direkte. Samtidig finnes det en indirekte effekt. Når for eksempel helse- og velferdsstudentene svarer mer positivt på spørsmålene om kontakt med arbeidslivet, er det ikke fordi det er noe spesielt med kulturen i de fagene, eller at disse studentene generelt sett er mer positive enn andre studenter. Forskjellen man finner kan forklares av at disse studentene opplever at det er mer kontakt med arbeidslivet gjennom studiene enn studenter i andre fag. 

  • I Studiebarometeret 2019 ble studentene stilt følgende fem spørsmål om studiets kobling til arbeidslivet: 

    1. Jeg får kompetanse som er viktig i arbeidslivet 

    1. Jeg får kompetanse som gjør at jeg kan gå rett ut i arbeidslivet uten ytterligereutdanning 

    1. Jeg får god informasjon om hvordan min kompetanse kan brukes i arbeidslivet 

    1. Det legges godt til rette for at jeg kan knytte kontakter i arbeidslivet 

    1. Representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning, prosjektarbeid, praksis o.l. 

    Disse fem spørsmålene utgjør samlet sett indeksen «arbeidslivstilknytning». Vi ønsker imidlertid at denne indeksen i størst mulig grad også kan si noe om studienes arbeidslivsrelevans. For å undersøke dette har vi stilt noen ekstra spørsmål til studenter som var ferdige med utdanningen da de besvarte oppfølgingsundersøkelsen i 2020. Disse fikk seks spørsmål som dekker ulike deler av arbeidslivsrelevans: 

    1. Gjennom utdanningen fikk jeg kompetanse som er viktig i arbeidslivet  

    1. I arbeidslivet er det stor etterspørsel etter den kompetansen jeg fikk fra fagskoleutdanningen  

    1. Utdanningen jeg tok har bidratt til at jeg har fått nye muligheter i arbeidslivet / bedriften min  

    1. Utdanningen jeg tok har vært karrierefremmende for meg  

    1. Jeg fikk høyere lønn da jeg gikk tilbake til jobb etter fullført utdanning  

    1. Jeg opplevde at innholdet i utdanningen var faglig oppdatert 

    For å få et samlet mål på arbeidslivsrelevansen etter endt utdanning, samlet vi disse spørsmålene i en indeks kalt «arbeidslivsrelevans».

    Gjennom regresjonsanalyser har vi funnet at det er en betydelig sammenheng mellom hvordan studentene svarte på arbeidslivstilknytningsindeksen i 2019 og hvordan de samme studentene svarte på arbeidslivsrelevansspørsmålene da de var kandidater og i relevant jobb året etterpå. Analysen viser at selv om vi ikke direkte kan måle en utdannings relevans ved hjelp av svar fra studenter før de er ferdige med utdanningen sin, så kan vi for fagskolestudentenes del, benytte arbeidslivstilknytningsindeksen i Studiebarometeret som et indirekte mål på utdanningenes relevans. 

Skrevet av: Gerhard Yngve Amundsen og Magnus Strand Hauge | 29. april 2022


Gå tilbake til hovedsiden