Systematisk kvalitetsarbeid

NOKUT fører tilsyn med om institusjonene har tilfredsstillende systemer og rutiner for å kvalitetssikre nye studietilbud og sikre og utvikle kvaliteten ved studiene de allerede tilbyr. NOKUT fører tilsyn med alle universiteter og høgskoler minimum hvert åttende år. Godkjenning fra NOKUT betyr at samfunnet kan ha tillit til at institusjonene er i stand til å fange opp og rette opp sviktende kvalitet. Mer om tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid finner du her.

• Oppsummering av prosjekt 1

  Våren 2019 vurderte NOKUTs sakkyndige komiteer kvalitetsarbeidet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Høgskolen i Innlandet (HINN), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Nord universitet (Nord). Hovedfunnet i tilsynene var at alle institusjonenes kvalitetsarbeid på en god og systematisk måte sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningene. Ved HINN, USN og Nord er kvalitetsarbeidet vurdert som tilfredsstillende. Ved HVL ble kvalitetsarbeidet vurdert til å ha enkelte mangler som må rettes opp.

  Fellestrekk ved tilsynene

  Det er flere fellestrekk mellom institusjonene som har deltatt i tilsynet. Alle er relativt nylig fusjonerte og er enten forholdsvis nylig universitetsakkrediterte eller har en uttalt ambisjon om å bli det i nær fremtid. De har også alle sammen flere studiesteder, med til dels lange avstander mellom flere av studiestedene. Alle fire institusjonene har videre en tydelig profesjons- og arbeidslivsrettet profil med nær tilknytning til industri og næringsliv.

  Videre innretter og gjennomfører institusjonene kvalitetsarbeidet ut fra sine særtrekk og gjør bruk av kvalitetsområder som reflekterer de ulike institusjonenes særegne profil og målsettinger. Tilbakemeldinger fra institusjonene til NOKUT tyder på at de har opplevd tilsynet som nyttig for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring ved institusjonene.

  Sammenstilling av resultater fra tilsynene viser flere interessante tendenser

  – Alle institusjonene har lagt opp til inkluderende prosesser i utviklingen og implementeringen av felles kvalitetssystemer og felles praksiser for kvalitetsarbeidet. De har arbeidet godt for å involvere ansatte og studenter på ulike nivå og ved ulike studiesteder for å sikre god forankring og eierskap i de nyfusjonerte institusjonene.

  – Institusjonene har møtt på utfordringer med å få på plass et godt fungerende studentdemokrati etter fusjonen. Det er utfordrende å få studentdemokratier fra ulike institusjoner til å fungere sammen som ett organ, og på noen institusjoner har det vært vanskelig å få studentorganet til å fungere like godt på alle studiesteder. De sakkyndige komiteene oppfordrer institusjonene til å jobbe videre sammen med studentene for å få studentorganene til å fungere best mulig.

  – Flertallet av institusjonene har etablert ordninger for å kontrollere at studietilbudene og fagmiljøene tilfredsstiller kravene i lov og forskrifter, og de har fulgt NOKUTs råd om å utarbeide hensiktsmessige og tilpassede systemer, som på en god måte balanserer det å sikre nødvendig kontroll samtidig som man ikke legger opp til for omfattende ordninger.

  – Institusjonene legger stor vekt på betydningen av studentenes perspektiv i innhentingen av informasjon for å vurdere utdanningenes kvalitet. Komiteene vurderer det som positivt at studentenes perspektiv er tydelig ivaretatt i kvalitetsarbeidet, men peker samtidig på at institusjonene i sterkere grad kan legge vekt på innhenting av eksterne perspektiver på studietilbudenes relevans og faglige kvalitet for å sikre et mer balansert kildegrunnlag for institusjonenes vurderinger av utdanningskvaliteten.

  Annet de sakkyndige komiteene fremhever

  – Institusjonene kan dokumentere en rekke ulike tiltak som skal bidra til en felles kvalitetskultur blant studenter og ansatte. Det er blant annet etablert faste møteplasser for å diskutere utdanningskvalitet, faste utdanningsseminarer og tematiske samlinger om utdanningskvalitet, meritteringsordninger for fremragende undervisere, interne priser for utdanningskvalitet, mentorordninger og så videre.

  – Profesjonsutdanninger og praksisnære studier er en sentral del av alle institusjonenes studieportefølje, og det er derfor viktig at institusjonene også systematisk sikrer kvaliteten i praksisdelen av praksisnære studier. Mye av kvalitetssikringen av praksis fortoner seg som noe uformell og flere av de sakkyndige komiteene anbefaler derfor å tydeliggjøre kvalitetssikringen av praksis i det formelle kvalitetssystemet og i rammeverket for det systematiske kvalitetsarbeidet.

  – En gjennomgående anbefaling er å ha et fokus både på tydeliggjøring av hva som ligger i rollen som studieprogramansvarlig, samt å styrke opplæring og støtte for de som har ansvar for kvalitetsarbeid på programnivå.

  – I piloten for dette tilsynet som ble gjennomført ved sju vitenskapelige høyskoler i 2017/2018 så vi at mange av institusjonene ennå ikke hadde rukket å etablere ordninger for å sikre systematisk kontroll med at alle studietilbud oppfyller alle gjeldende krav, og at mange ikke hadde etablert ordninger for periodisk evaluering av studietilbudene, jamfør studiekvalitetsforskriften § 2-1. I dette prosjektet ser vi derimot at institusjonene har fått på plass ordninger for slik type kontroll, selv om HVL må rette opp enkelte mangler for å sikre at denne kontrollen blir tilstrekkelig systematisk. Ved alle institusjonene er periodisk evaluering av studietilbudene koblet sammen med reakkreditering av studietilbud, med en fast syklus for slik reakkreditering cirka hvert 6–7 år.

• Oppsummering av prosjekt 2

  Høsten 2019 vurderte NOKUTs sakkyndige komiteer kvalitetsarbeidet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet), Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS).

  Alle institusjonene hadde relativt nye kvalitetssystemer på tidspunktet for tilsyn og hadde derfor varierende muligheter til å vise hvordan de arbeider med det systematiske kvalitetsarbeidet i praksis. Nye systemer har imidlertid gitt institusjonene muligheter til å utvikle ordninger som er tilpasset institusjonenes særpreg, og som skal bidra til at institusjonene tilfredsstiller interne og eksterne formelle krav til systematisk kvalitetsarbeid.

  NMBU, OsloMet og UiA har vist at de arbeider på en systematisk og god måte med å sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. UiS fikk tilbakemelding om å rette opp mangler for å sikre at arbeidet med utdanningskvaliteten blir mer systematisk.

  Fellestrekk ved institusjonene

  Det er flere fellestrekk mellom institusjonene som NOKUT har ført tilsyn med i denne omgangen. Alle fire er relativt "unge" universiteter og er et resultat av tidligere høyskoler som er fusjonert.

  Alle institusjonene har to studiesteder, de er forholdsvis store, med 5 000–20 000 studenter og rundt 800–2 000 ansatte, og har store fullmakter som universiteter med mellom 6 og 11 ulike doktorgradsprogram. De er også institusjoner med en tydelig profesjons- og arbeidslivsrettet profil, med nær tilknytning til industri og næringsliv.

  Sammenstilling av resultater

  Selv om det er flere forskjeller knyttet til hvordan institusjonene har innrettet sitt kvalitetsarbeid, og i de sakkyndiges vurderinger av kvalitetsarbeidet, finner vi allikevel enkelte fellestrekk på tvers av institusjonene. For alle fire institusjonene vil vi fremheve følgende trekk:

  – Alle har etablert systemer for å kontrollere at studietilbudene og fagmiljøene til enhver tid tilfredsstiller kravene i lov og forskrifter (studietilsynsforskriften § 4-1, (3)), og som på en god måte sikrer nødvendig kontroll.

  – Alle har utarbeidet ordninger for periodisk evaluering av studietilbudene (studiekvalitetsforskriften § 2-1) og kan vise til iverksatte prosesser og resultater fra evalueringer. UiS hadde kun rukket å gjennomføre noen pilotevalueringer på tilsynstidspunktet, men kunne likevel vise til resultater fra disse pilotevalueringene. Panelene hos alle institusjonene inkluderer eksterne representanter fra både arbeids- og samfunnsliv, og fagfeller fra andre institusjoner.

  – Alle har de pålagte formelle strukturene på plass for å kunne ivareta læringsmiljøet ved universitetene (universitets- og høyskoleloven, § 4-3 (4)). Institusjonene kunne vise til at læringsmiljøet er integrert i kvalitetssystemene deres og i kvalitetsarbeidet, og at det rapporteres om arbeidet med læringsmiljø på alle nivåer.

  Ytterligere kvalitetsarbeid ved NMBU, OsloMet og UiA

  – Institusjonene har utviklet kvalitetssystemer som er tilpasset deres særpreg, og har jobbet for å skape god forankring av, og eierskap til, det systematiske kvalitetsarbeidet som utføres.

  – De justerer og tilpasser virkemidler og prosedyrer der de ser at dette er nødvendig, slik at kvalitetssystemet og det systematiske kvalitetsarbeidet sikrer utdanningskvalitet på en god måte.

  – Alle legger stor vekt på betydningen av studentenes perspektiv i innhentingen av informasjon for å vurdere studietilbudenes kvalitet. Komiteene vurderer det som positivt at studentenes perspektiv er tydelig ivaretatt i kvalitetsarbeidet. Eksterne perspektiver på faglig kvalitet og relevans ved studietilbudene kan imidlertid vektlegges i større grad, og dermed gi et mer balansert kildegrunnlag for å kunne vurdere utdanningskvaliteten.

  Virkninger av tilsynet

  Universitetene har meldt tilbake at de har delt erfaringer med de andre institusjonene i prosjekt 2 underveis i tilsynet. Delingen har skjedd gjennom felles møter og diskusjon av ulike problemstillinger.

  Tilbakemeldingene viser også at universitetene i stor grad oppgir at de jobber med de utfordringene som ble påpekt av NOKUT. Noen av institusjonene var klar over flere av disse utfordringene før tilsynet og var allerede i gang med tiltak på tilsynstidspunktet. Det ble også påpekt at tilsynet har ført til en økt bevisstgjøring av kvalitetsarbeidet og betydningen av å dokumentere det som gjøres.

  NOKUT anser det som positivt at tilsynsprosessen har gjort universitetene mer bevisste på eget kvalitetsarbeid, og at erfaringsdelingen oppleves som veldig nyttig.