Relevans i utdanningen

På denne siden presenteres oppsummeringer av kunnskap om hva som gjør utdanning relevant og faglig oppdatert.

Gjennom NOKUTs tilsyn, evalueringer og analyser har vi samlet kunnskap om temaet. I noen grad brukes begrepene "relevant utdanning", "utdanningsrelevans" og "relevans i høyere utdanning" om hverandre. Det første begrepet brukes ofte om at utdanningene er faglig oppdatert og relevant for videre studier, mens de andre benyttes for å indikere hvor relevante utdanningene er i møte med arbeidslivet.

Temaet "relevans i høyere utdanning" utelukker her praksis og praksisordninger, som er dekket i en egen kvalitetsoppsummering.

Hva betyr det at utdanningen er relevant? Vi beskriver først hva sentrale utredninger og policydokumenter sier. Så følger en gjennomgang med utgangspunkt i NOKUTs aktiviteter innenfor deler av tilsyns- og evalueringsarbeidet, spørreundersøkelser, analyser m.m. I gjennomgangen av dette materialet er det to sider ved temaet "relevans i utdanningen" som trer frem som sentrale: at studentene får et godt læringsutbytte når det gjelder fagspesifikke og generiske ferdigheter, og at institusjonene samarbeider med arbeidslivet. 

NOKUT arbeider for tiden med å evaluere arbeidslivsrelevans i disiplinfag i høyere utdanning og vil i løpet av 2020 presentere resultater fra dette prosjektet. 

• Regelverk og tilsynsarbeid

  Utdanningenes relevans i lov og forskrifter

  I lov om universiteter og høyskoler står det under paragraf 1-3. Institusjonenes virksomhet at utdanningsinstitusjonene blant annet skal samarbeide med "lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv". Videre stiller forskrifter under universitets- og høyskoleloven flere krav knyttet til relevans i utdanningene. Kravene til relevant utdanning i regelverket blir vurdert ved NOKUTs behandling av akkrediteringssøknader og i tilsyn med akkrediteringer og kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler.

  Den norske modellen for vurdering av hvorvidt det er relevans i utdanningene, er tillitsbasert. Det betyr at når institusjonene kan dokumentere at de har systemer for å kvalitetssikre studietilbudene i henhold til kravene i forskriftene og vise eksempler på hvordan systemene virker i praksis, går NOKUT ut fra at studietilbudene holder tilfredsstillende kvalitet og relevans.
  

  Ifølge forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 2-1 skal institusjonene gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- og samfunnsliv som er relevante for studietilbudet, skal bidra i de periodiske evalueringene. 

  I NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning er flere av kravene utformet for å sikre relevans i studietilbudene. Paragraf 2-2 andre ledd sier eksplisitt at studietilbudene "skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv". Merknaden til paragrafen presiserer at relevans sikres gjennom ordninger for samhandling med samfunns- og arbeidsliv, og at det forutsettes at institusjonen vurderer rekrutteringsgrunnlaget ut fra forventet etterspørsel og behov.

  Flere av leddene i paragraf 2-2 om krav til studietilbud ved akkreditering tar for seg relevans. I denne paragrafen står studietilbudets læringsutbytte sentralt, og i kravet ligger det at studietilbudets innhold, oppbygging, infrastruktur og undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet.

  Kapittel 4 i studietilsynsforskriften beskriver kravene som gjelder institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Når det i paragraf 4-1 (1) står at kvalitetsarbeidet "skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte", inngår relevans implisitt i de vesentlige områdene. Videre står det i paragraf 4-1 (4) at institusjonene systematisk skal "innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud". I denne sammenhengen er det eksterne blikket til representanter fra arbeidslivet viktig for å sikre og videreutvikle relevansen i de enkelte studietilbudene og institusjonenes samlede studieportefølje.

  I NOKUTs tilsyn med utdanningsinstitusjonenes systematiske kvalitetsarbeid vurderer de sakkyndige komiteene flere sider knyttet til relevans. I henhold til studiekvalitetsforskriftens paragraf 2-1 (2) vurderes det om representanter fra arbeids- eller samfunnsliv bidrar i institusjonenes periodiske evalueringer av studietilbudene sine. 

  De sakkyndige legger blant annet vekt på om institusjonen gjennomfører kandidatundersøkelser, om de har opprettet bransjeråd med representanter fra arbeidslivet, om de bruker råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som en arena for eksterne innspill om kvaliteten i utdanningene og om informasjonen fra slike prosesser blir brukt til å utvikle institusjonens samlede studieportefølje.

  Utdanningenes relevans i NOKUTs tilsynsarbeid

  I denne delen følger noen eksempler på hvordan relevans er dekket i NOKUTs akkrediteringer og tilsyn.

  Når høyskolene søker om akkreditering av nye studietilbud, vurderer de sakkyndige hvorvidt kravet til at utdanningene skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv, er oppfylt. I rapporten "Mastergradsstudium i fremmedspråk i skolen – spansk" skriver de sakkyndige følgende om relevans i Høgskolen i Østfolds studietilbud, som ble akkreditert i 2018:

  Studietilbudet gir oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i et viktig område for den skandinaviske skolen. Studieprogrammet gir grunnlag for opptak til doktorgradsstudier og er relevant for arbeidslivet, særlig når det gjelder skolen som arbeidsplass. Det er behov for flere kvalifiserte lærere i spansk. Studieprogrammet tilbyr både praksisnære og forskningsnære emner i en rimelig tematisk progresjon. Rekrutteringsgrunnlaget for studieprogrammet virker godt og troverdig.

  Komiteen synes det er spesielt bra at barne- og ungdomslitteratur og ungdomsspråk er en viktig del av studiet, og at elevspråksanalyse inngår i studieprogrammet.

  Et annet eksempel er hentet fra rapporten "PhD in Applied Ecology and Biotechnology", der Høgskolen Innlandets akkrediteringssøknad om nytt ph.d.-program er vurdert:

  The PhD programme has a large professional relevance for management of natural resources and the development of biotechnologies associated with this. PhD students will be attractive for future work with sustainable use of natural resources and bioeconomy, an expanding branch within administration as well as private enterprise. The department at Hamar has a strong applied biotechnology environment, and in the region, there are a number of successful enterprises related to biotechnology. The interviews with stakeholders made it clear to the committee that commercialisation related to reproductive biology (domestic animals, fish) is especially strong, with large companies like Norsvin and SpermVital. A PhD programme embracing biotechnology is highly requested by these branches since they are knowledge-based and also have own research activities. Interviews during the site visit also clarified that PhD students graduating from the existing Applied Ecology programme at Evenstad have been attractive to research organisations like NINA (Norwegian Institute for Nature Research), and to Statskog (Norwegian State Forest and Land Corporation).

  Her ser vi at den sakkyndige komiteen blant annet legger vekt på studiets relevans for arbeidslivet og for regional verdiskapning. Som dette eksempelet viser er det vanlig at den sakkyndige komiteen som vurderer søknaden om akkreditering, også har samtaler med representanter fra arbeids- og samfunnsliv under institusjonsbesøket.

  Også i rapporten "Høgskolen i Sørøst-Norge. Akkreditering som universitet" trekker den sakkyndige komiteen frem institusjonens relevans på regionalt og nasjonalt nivå:

  Området personorientert helsearbeid har et etablert formalisert nettverk bestående av åtte kommuner i Drammensregionen, samt Vestre Viken helseforetak. De har kontakt med lokale sykehus og helseinstitusjoner i form av praksis, og samarbeid med regionale utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste.

  Området prosess-, energi- og automatiseringsteknikk har nær tilknytning til prosess- og energiindustrien så vel som offshoreindustrien. Programmet har lang tradisjon for samarbeid med regional industri, og dette samarbeidet har vært sentralt for utviklingen av ph.d.-programmet. Blant industripartnere er Norcem i Brevik og Skagerak Energi.

  I samtaler med avtagere og eksterne samarbeidspartnere ved institusjonsbesøket kom det klart frem for komiteen at programmene er viktige bidragsytere til verdiskapningen i regionen.

  Begge de sistnevnte fagområdene kan sies å være av nasjonal betydning, og de har samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører. Helsefag er en viktig del av utviklingen av velferdsstaten. Programmet for prosess-, energi- og automatiseringsteknikk er en bidragsyter til og samarbeidspartner med sentrale bedrifter i norsk prosessindustri.

  Utover kravene i lov og forskrifter er forventingen om relevans i utdanningene et tema som er hyppig omtalt i internasjonale og nasjonale policydokumenter av forskjellig art. Noen av disse gjør vi rede for i neste temaartikkel (Hva sier sentrale policydokumenter?).

• Hva sier sentrale policydokumenter om begrepet "relevant utdanning"?

  Hva vil det si at en utdanning er relevant? Å definere relevans i høyere utdanning er krevende. Relevans handler både om at innholdet i utdanningene skal være faglig oppdatert, om hvilken kompetanse studentene skal sitte igjen med etter ferdig utdanningsløp, men også om dimensjoneringen av de ulike studietilbudene og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Deler av disse forventningene fra samfunnet om at utdanningen skal være relevant, er reflektert i NOKUTs forskriftskrav (studietilsynsforskriften) til studieprogram.

  OECD publiserte i 2018 rapporten Higher Education in Norway – Labour Market Relevance and Outcomes. I denne rapporten legges det til grunn en bred forståelse av relevansbegrepet når det hevdes at en av de viktigste oppgavene til høyere utdanningsinstitusjoner er å utstyre kandidater med ferdigheter som sikrer at de lykkes – ikke bare på arbeidsmarkedet, men også i livet generelt. Dette innebærer at kandidatene må utstyres med fagspesifikke og tekniske ferdigheter samt generiske ferdigheter.

  I stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning trekkes relevanskvalitet frem som ett av flere kvalitetsområder for høyere utdanning. I denne meldingen legges det vekt på det langsiktige perspektivet: Studentene skal rustes til en fremtid preget av livslang læring, endring og omstilling. I meldingen påpekes det at forskningen og utdanningens relevans må sikres gjennom systematisk kontakt med arbeidslivet.

  NOKUT har utarbeidet policydokumentet Kvalitetsområder for studieprogram, hvor relevans for samfunns- og arbeidsliv er definert som ett av til sammen ni kvalitetsområder for studieprogram. Et studieprogram må være satt sammen på en slik måte at kandidaten oppnår et læringsutbytte som er relevant for deltakelse i arbeidslivet, på både kort og lang sikt. I dokumentet legger vi vekt på å beskrive hvordan et slikt læringsutbytte kan oppnås, hvor samspill mellom studieprogram og arbeidsliv inngår som en avgjørende faktor. For å oppnå et godt samspill er det nødvendig å etablere egnede fora for samhandling med arbeidslivet, aktivt bruke tilbakemeldinger fra kandidater og tilrettelegge for at studentene lærer i samspill med samfunns- og arbeidsliv. Det er også nødvendig at det foregår et systematisk arbeid både på studieprogramnivå og i utdanningsporteføljen som helhet, for å sikre relevans.

  I NOKUTs utredninger Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og Bachelorgraden på egne ben? trekkes det frem to ulike aspekter ved begrepet relevans. Porteføljerelevans dreier seg om i hvilken grad tilbudte utdanninger motsvarer et reelt behov i arbeidslivet, og dette er tett koblet til dimensjonering av studietilbud. Innholdsrelevans handler om det enkelte studieprograms innhold og arbeidsprosesser, og hvorvidt programmet er designet for å gi optimal og nyttig læring for den delen av arbeidslivet det siktes mot. I NOKUTs arbeid med arbeidslivsrelevans er det først og fremst innholdsrelevans som blir vurdert. Fordi det er et stort spenn i hva det vil si å være arbeidslivsrelevant for ulike type studier, er det nødvendig å anlegge en bred forståelse av begrepet. I utredningene kommer det frem at både representanter fra arbeidslivet og de faglig tilsatte ved utdanningsinstitusjonene mener det er nødvendig med en bred og sammensatt forståelse av hva arbeidslivsrelevans innebærer. Relevansen ligger i den grunnleggende faglige forståelsen i kombinasjon med ulike generiske ferdigheter som kandidatene skal sitte igjen med.

  I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til offentlige universiteter og høyskoler for 2011 ble institusjonene pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). I tildelingsbrevene het det blant annet at:

  "Det er lagt til institusjonene å vurdere formen på rådet/rådene, men det legges til grunn at arbeidslivets parter og studentene er representert. I tillegg vil det være naturlig å invitere aktører fra andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte".

  I de neste nedtrekkene kan du lese mer om NOKUTs vurderinger av hva det vil si at en utdanning er relevant.

• Relevante studieprogram: studentenes fagspesifikke og generiske ferdigheter

  Spørsmålet om hvordan studieprogram både er og kan gjøres (mer) relevante, blir vurdert av NOKUT ut fra forskjellige perspektiver og i ulike kontekster. I to NOKUT-rapporter (omtalt nedenfor) klargjøres og utdypes det hva som er de viktigste sidene ved relevansbegrepet i høyere utdanning, og hvor utfordringene ligger. I evalueringene og utredningene NOKUT har utført, fremheves det at en relevant utdanning skapes ved faglig utviklingsarbeid rundt studieprogram, og særlig viktig for at en utdanning skal være relevant, er det at studentene tilegner seg både fagspesifikke og generiske ferdigheter. I NOKUTs studentundersøkelse Studiebarometeret gir studentene uttrykk for hvor tilfredse de er med læringsutbyttet så langt i studiet når det gjelder både generelle og fag- eller yrkesspesifikke ferdigheter. Studentenes oppfatninger er viktige fordi de indikerer tilfredshet med utdanningens relevans (et tema de ikke er spurt om direkte).

  I utredningen Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning ga informantene (vitenskapelig ansatte og representanter for arbeidslivet) unisont uttrykk for at høyere utdanning ikke eksisterer for seg selv, og at utdanningenes relevans for arbeidslivet er en sentral kvalitetsfaktor. Den faglige relevansen blir fremhevet foran den mer prosessorienterte yrkesrelevansen, og dette gjelder både i disiplinfagene og de mer profesjonsrettede utdanningene. Generelt er de vitenskapelig ansatte fornøyde med relevansen i eget studie, samtidig som de ser mulighet for forbedringer.  

  I rapporten Bachelorgraden på egne ben? undersøkes det hvordan studenter og vitenskapelige ansatte i disiplinfaglige utdanninger samt representanter fra arbeidslivet forstår relevansen av bachelorgraden. Både studenter og vitenskapelig ansatte vurderer innholdet i graden som relevant for videre arbeidsliv, og begge gruppene anser fagspesifikk kunnskap og generelle ferdigheter som like viktige for studiets relevans. Også representanter fra arbeidslivet anser innholdet i graden som relevant for videre arbeid, selv om de peker på å gjøre undervisningsmetodene mer arbeidsrelevante som et mulig forbedringspunkt. Når bachelorgraden likevel oppleves som lite konkurransedyktig på arbeidsmarkedet, henger dette blant annet sammen med det store tilfanget av mastergradskandidater.

  Kombinerte fagevalueringer er en evaluering NOKUT og Forskningsrådet utførte i 2018. I denne har vi evaluert kvaliteten i forskning og utdanning i tre samfunnsvitenskapelige fag (statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi). I delrapportene for de tre fagene beskrives det hvordan utdanningene vurderes som relevante.

  For alle fagene gjelder det at studieprogrammene, selv om de har forskjellige profiler, alle er vurdert som godt tilpasset det eksisterende arbeidsmarkedet. I noen tilfeller er pensumet tilpasset det lokale arbeidslivet og ofte de andre studiene ved lærestedet. Dette styrker også relevansen i utdanning og gjør den tilpasset et regionalt arbeidsliv. For alle utdanningene gjelder at utviklingsarbeid rundt innholdet i studieprogrammene bidrar til å styrke utdanningenes relevans. Arbeidet med å tilby studentene kumulativ trening i forskningsmetode som en del av studieprogrammet, fremstår som særlig viktig i denne sammenhengen. Metode- og forskningskompetanse er gjennomgående vurdert som svært attraktivt i arbeidsmarkedet for disse fagene. Internasjonalisering av pensumet trekkes også frem som viktig for å gjøre utdanningene relevante. Det er også viktig at det er progresjon i faget mellom de tre nivåene.

  Alle tre fagene berømmes for å sikre en relevant utdanning ved å satse på å utvikle generiske ferdigheter hos studentene som: kritisk tenkning, selvstendighet, skriving, analysearbeid, teamarbeid, demokratisk tenkning, digitale ferdigheter, presentasjons-  og argumentasjonsferdigheter. I rapportene fremheves det imidlertid at relevans ikke må reduseres til å trene opp generiske ferdigheter alene. Fagspesifikke ferdigheter og forskningsferdigheter vurderes som avgjørende for å skape en relevant utdanning for studenten og arbeidslivet. Det blir i den sammenheng fremhevet at de fagmiljøene som er gode på forskning, også har svært relevante utdanninger.

  I prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries ser vi nærmere på kritiske faktorer for høy kvalitet i mastergradsprogrammer i økonomi og mikrobiologi. Prosjektet har tatt for seg utdanninger fra tre land, og resultatene viser på et overordnet nivå at det er forskjell mellom de tre landenes mastergrader med tanke på "employability" (arbeidsmarkedstilpasning), som er en av flere kritiske faktorer som drøftes for å oppnå høy kvalitet i mastergrader. I rapporten for faget mikrobiologi fremkommer det at Nederland og Flandern har større diversitet og tydeligere arbeidsdeling mellom institusjonene når det gjelder yrkesinnretningen av mastergradsprogrammer. Slik oppnår de et programtilbud som er mer konkret tilpasset forskjellige yrkeskarrierer. Program fra Norge og Sverige legger større vekt på at studieprogrammene skal være relevante for videre studier på ph.d.-nivå. 

  De sakkyndige vurderer at generiske ferdigheter hos studenten er en kritisk faktor for at utdanningen skal være relevant for arbeidsmarkedet. De trekker frem ferdigheter som: vitenskapelig skriveprosess og presentasjon, behandling av data, statistikk, etikk og teamarbeid. Det er viktig å integrere treningen i disse ferdighetene i læringsaktivitetene i studieprogrammene.

  I rapportene drøfter og forsøker vi å balansere hensynet til de to (konkurrerende) hovedformålene med utdanningene: disiplinær fordypning og arbeidslivsrelevans. En hovedtrend i materialet er at det å stimulere til videre studier på ph.d.-nivå også er en legitim strategi for å oppnå en bred yrkesrelevans.

  I Studiebarometeret stiller vi studentene ti spørsmål om deres opplevde læringsutbytte, og åtte av disse spørsmålene omhandler tilfredshet med læringsutbyttet så langt i studiet når det gjelder både generelle og fag-/yrkesspesifikke ferdigheter. Dette berører studieprogrammenes relevans.

  At studentene tilegner seg teoretisk kunnskap innenfor det aktuelle fagfeltet, er en viktig forutsetning for at studiet skal være relevant for videre studier, og det kan for noen fagfelt (særlig innenfor profesjonsutdanningene) også bidra i betydelig grad til studiets arbeidslivsrelevans. I hvilken grad studentene tilegner seg yrkes- og fagspesifikke ferdigheter er også et sentralt aspekt av både studie- og arbeidslivsrelevans. Figur 1 under viser de nasjonale gjennomsnittsverdiene for studentenes tilfredshet med oppnådd teoretisk kunnskap og yrkes- og fagspesifikke ferdigheter.  

  Figur 1: Studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte hittil i studiet når det gjelder henholdsvis teoretisk kunnskap og yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Gjennomsnittverdier. Tall fra Studiebarometeret 2019.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Studentene gir forholdsvis høy score på tilfredshet med læringsutbyttet når det gjelder teoretisk kunnskap. Det er heller ikke store variasjoner på utdanningstypenivå. Omtrent 85 prosent av utdanningstypene har en snittverdi mellom 3,7 og 4,0. Dette indikerer at studentene stort sett er tilfredse med det teoretiske utbyttet av utdanningen.

  Tilfredsheten med læringsutbyttet når det gjelder yrkes- og fagspesifikke ferdigheter, er lavere. Her ser vi også en del variasjon på tvers av ulike dimensjoner. For eksempel ser vi noen forskjeller mellom program på ulike studienivå (figur 2). 

  Figur 2: Studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte hittil i studiet når det gjelder yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Gjennomsnittverdier fordelt på studienivå. Tall fra Studiebarometeret 2019.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Studenter i erfaringsbaserte mastere ser ut til å være mest tilfreds med læringsutbyttet på dette området (3,8 i gjennomsnitt). I tillegg ligger både profesjonsstudier og bachelorgradene over den nasjonale gjennomsnittsscoren for spørsmålet. Mastergradene scorer lavest, med et gjennomsnitt på 3,3 for både 5-årige og 2-årige mastergrader.

  I tillegg til variasjon på studienivå ser vi også betydelige variasjoner på tvers av utdanningstyper:

  Figur 3: Studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte hittil i studiet når det gjelder yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Gjennomsnittverdier fordelt på utdanningstyper. Tall fra Studiebarometeret 2019.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Her ser vi et tydelig mønster med overvekt av profesjonsfag i topp og disiplinfag i bunn. I all hovedsak ligger disiplinfagene under det nasjonale gjennomsnittet på spørsmålet. I den ene enden ser vi utdanningstypene politi, yrkesfaglærer og sykepleie (master), med gjennomsnittsscorer på henholdsvis 4,2, 4,0 og 3,9. I den andre enden ser vi samfunnsøkonomi, statsvitenskap og geografi, med scorer på henholdsvis 2,7, 2,7 og 2,8. Tilfredsheten med tilegnede yrkes- og fagspesifikke ferdigheter varierer dermed betydelig på tvers av utdanningstypene.

  Som nevnt innledningsvis er også generelle ferdigheter en viktig del av studiets relevans både for videre studier og for arbeidsliv. De aller fleste studentene ser ut til å være tilfredse med læringsutbyttet for de generelle ferdighetene – mellom 60 og 70 prosent av respondentene gir høy score (4 eller 5) på samtlige spørsmål. Figuren under viser de nasjonale gjennomsnittsverdiene for hvert spørsmål, i stigende rekkefølge.

  Figur 4: Studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte hittil i studiet når det generelle ferdigheter. Gjennomsnittverdier. Tall fra Studiebarometeret 2019.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Scorene for disse spørsmålene er jevnt over forholdsvis høye i Studiebarometer-sammenheng. Studentene er mest tilfredse med læringsutbyttet når det gjelder evne til å jobbe både selvstendig og sammen med andre. Rett etter kommer studentenes score på evne til refleksjon og kritisk tenkning og skriftlige kommunikasjonsevner, med muntlige kommunikasjonsevner og evne til å tenke nytt til slutt.

  Det er også verdt å nevne studentenes tilfredshet med læringsutbyttet med tanke på metodekunnskap. Studentene scorer relativt lavt (3,4) på tilfredsheten med læringsutbyttet når det gjelder "kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning". Her ser vi imidlertid også en del variasjon langs diverse dimensjoner. Figur 5 viser gjennomsnittsscoren på spørsmålet fordelt på studienivå.

  Figur 5: Studentenes tilfredshet når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Gjennomsnittsverdier. Tall fra Studiebarometeret 2019.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Studenter på 2-årige og erfaringsbaserte masterprogrammer er mest fornøyde med læringsutbyttet når det gjelder vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Dette er ikke overraskende da forskningsmetode får større plass på mastergradene. Studenter i profesjonsstudier er noe mindre tilfredse, med en snittscore på 3,5. Studentene på bachelorgrader og, kanskje noe overraskende, 5-årige masterprogrammer er minst tilfredse, med en snittscore på 3,3. For de 5-årige masterprogrammene er det imidlertid forskjell på studentenes tilfredshet, avhengig av studieår – studenter på femte året scorer noe høyere (3,5) enn studenter på andre året (3,2).

  Vi ser også en del variasjon på utdanningstypenivå, der snittscorene varierer fra 3,1 til 3,9. (Ikke vist.) Her ser vi en ikke overraskende tendens til at disiplinfag som biologi, psykologi, kjemi og sosiologi scorer høyt, mens profesjonsfag som politi, sykepleie og grunnskole scorer lavt.

  I Underviserundersøkelsen fra 2016 er temaet om hvordan underviserne vurderer studentenes læringsutbytte for fagspesifikke og generiske ferdigheter, undersøkt i utvalgsundersøkelsen med i alt ni forskjellige spørsmål. Resultatene viser at de vurderer at studentenes læringsutbytte er lavere for fagspesifikke ferdigheter enn for generiske ferdigheter. De vurderer videre at studentene for fagspesifikke ferdigheter og kunnskaper skårer lavere på bachelorgraden enn på mastergraden.

  NOKUTs underviserundersøkelse ble gjennomført for første gang i fullskala i 2017. Målet med undersøkelsen var å gi et representativt bilde av de vitenskapelig ansattes vurderinger av kvalitet ved studieprogrammer i norsk høyere utdanning, som en parallell til Studiebarometeret. Underviserne fikk blant annet spørsmål om hvorvidt pensumet på studieprogrammet var tilpasset utviklingen i arbeidslivet. Figur 6 viser svarfordelingen på dette spørsmålet fra Underviserundersøkelsen 2017:

  Figur 6: Svarfordeling for spørsmål om undervisernes vurdering av hvorvidt pensum er tilpasset utviklingen i arbeidslivet. Respondentene kunne svare ved hjelp av en fem-delt skala, fra «I svært liten grad (1)» til «I svært stor grad (5)». Tall fra Underviserundersøkelsen 2017.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Vi ser at underviserne mener pensum i stor grad er oppdatert og tilpasset utviklingen i samfunn og arbeidsliv da et klart flertall (rundt 78 prosent) uttrykker at pensum i stor eller svært stor grad er oppdatert og tilpasset utviklingen i samfunn og arbeidsliv. Kun 4 prosent av underviserne angir svaralternativene i liten eller svært liten grad. Dette reflekteres også i gjennomsnittscoren på spørsmålet (4,0), som er blant de høyere scorene sammenlignet med andre spørsmål i underviserundersøkelsen. Tilsvarende funn fremkom også i piloten til Underviserundersøkelsen fra 2016 og i en egen undersøkelse om bachelorgradens arbeidslivsrelevans utført av NOKUT. Begge undersøkelsene indikerer at underviserne vurderer utdanningenes relevans for arbeidslivet som høy.

• Samarbeid med arbeidslivet

  Spørsmålet om hvordan studieprogram både er og kan gjøres (mer) relevante for arbeidslivet i særdeleshet, er behandlet i NOKUTs evalueringer, utredninger, tilsyn og i Studiebarometeret og underviserundersøkelsen.

  I NOKUTs dokument Kvalitetsområder for studieprogram inngår relevans som et av kvalitetsområdene. I dokumentet fastslås det at samspill mellom studieprogram og arbeidslivet hever kvaliteten på studieprogrammet, og at dette gir studentene et bevisst forhold til hvordan ervervet kunnskap, ferdigheter og kompetanse kan benyttes. Hvordan et slikt samspill skal utformes, er imidlertid en faglig vurdering og vil variere mellom fagretninger og studieprogram.

  I Bachelorgraden på egne ben ble både studenter og vitenskapelig ansatte spurt om kjennskap til og samhandling med arbeidslivet. Undersøkelsen viser at studentene vurderer sin kunnskap om arbeidslivet til å være relativt lav, og at de mener fagmiljøene ikke gjør nok for å synliggjøre studienes relevans. De vitenskapelig ansatte mener imidlertid at studenten får brukbar informasjon om arbeidslivsrelevans. Samtidig rapporterer de ansatte at de har lite kontakt med arbeidslivet og syns kommunikasjonen utad kunne vært bedre. Konklusjonen i rapporten er at det er behov for bedre kommunikasjon mellom utdanningene og arbeidslivet – ikke primært for å endre innholdet i studiene, men for å sikre arbeidslivets kjennskap til kandidatenes kompetanse.

  I utredningen Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning undersøker vi universiteters og høyskolers arbeidslivskontakt. Vi belyser en rekke ulike tema og utfordringer i samspillet mellom universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet. Samlet sett gir ikke undersøkelsen grunnlag for å hevde at mangel på arbeidslivsrelevans er et stort problem innenfor norsk høyere utdanning, men feltet har visse utfordringer og rom for forbedringer.

  Utredningen finner blant annet at oppmerksomheten omkring relevansproblematikk er relativt stor blant de faglig tilsatte, men at kontaktarbeidet mot arbeidslivet er ujevnt fordelt. Noen av utfordringene som blir beskrevet, er hvordan institusjonene ikke tar et helhetlig grep om arbeidslivskontakt og relevansproblematikk, at arbeidslivskontakt og samarbeid dermed initieres på fagmiljø- og programnivå, og at insentivene for å opprette slik kontakt i mange miljøer oppleves som svake.

  Økt oppmerksomhet om utdanningens relevans og opplevd press for å legitimere utdanningens nytte for samfunnslivet er muligens sterkest tilstede i de disiplinfaglige utdanningene. Dette har ledet til hyppigere kandidat- og avtakerundersøkelser og mer kontakt med arbeidslivet, men få av informantene i undersøkelsen kunne vise til at dette arbeidet har ledet til innholdsmessige endringer i studieprogrammene.

  Fra 2011 ble norske universiteter og høyskoler pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), hvor intensjonen var å stimulere til økt og bedre samarbeid mellom partene. I undersøkelsen Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning er en av hovedkonklusjonene at RSA-ene ennå ikke har etablert seg som drivkrefter for økt arbeidslivskontakt og samarbeid. Informantene i rapporten viser også til at RSA-ene har hatt liten innflytelse på studieprogrammene. Dette blir delvis forklart ved at RSA-ene opererer på institusjonsnivå, mens det ser ut til at samarbeidsråd mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner er mest effektivt på fag- eller programnivå.

  I delrapportene til prosjektet Kombinerte fagevalueringar (KOMBEVAL) er det flere eksempler på hvordan utdanningen kan gjøres relevant ved å samarbeide med aktører i arbeidslivet (for fagene sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi). Et av tiltakene som fremheves er "internship". Et internship er en midlertidig ansettelse for studenter, hvor man over en kortere tidsperiode får jobbe med relevante arbeidsoppgaver og får et innblikk i en vanlig arbeidsdag. Studentene får noen ganger anledning til også å utføre mastergradsoppgaver i samarbeid med internship-partnere. I noen tilfeller er det også eksempler på at studiene får relevans ved å gjøre utplassering til en obligatorisk del av studiet. I prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries, som vurderte mastergradsprogrammer i samfunnsøkonomi og mikrobiologi, trekker de sakkyndige også frem internship-ordninger som viktige for å skape en relevant utdanning, ved at de bl.a. eksponerer studenten for arbeidslivet.

  I forbindelse med et tilsyn med bachelor i ingeniørfag bygg, som NOKUT sluttførte i juni 2018, fremkommer det tydelig at utdanningene er relevante for et videre yrkesliv for studentene. Det samarbeides i konkrete former med arbeidslivet. Studentene skriver bl.a. en bacheloroppgave med ekstern oppdragsgiver (næringslivet), og de sakkyndige bedømmer at oppgavene er forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv. Det benyttes ofte eksterne timelærere fra praksisfeltet for å sikre en relevant utdanning.

  Studiebarometeret hadde i 2019 tre spørsmål om utdanningenes samspill med arbeidslivet. Figur 7 under viser svarfordelingen for de tre spørsmålene.

  Figur 7: Svarfordeling for spørsmål om studentenes tilfredshet med utdanningens samspill med arbeidslivet. Respondentene kunne svare ved hjelp av en fem-delt skala, fra "I liten grad (1)" til "I stor grad (5)". Tall fra Studiebarometeret 2019. 

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Omtrent halvparten av studentene scorer høyt på om de får mulighet til å møte potensielle arbeidsgivere gjennom diverse kanaler (svarkategori 4 eller 5). Noe færre oppgir at de opplever at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, mens forholdsvis få oppgir at det er utbredt mulighet for å jobbe med oppgaver eller prosjekter i samarbeid med arbeidslivet.

  Vi ser noen forskjeller på tvers av studienivå. Studenter på 5-årige masterprogrammer scorer mye høyere på muligheten til å møte potensielle arbeidsgivere (3,9 i gjennomsnitt) sammenlignet med 2-årige masterprogrammer (3,2) og bachelorprogrammer (3,3). Studenter i profesjonsstudium (medisin, psykologi, teologi) oppgir i større grad at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (3,7) enn studenter på andre studier (3,1). Og studenter på erfaringsbaserte mastergrader oppgir i større grad at det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet (3,5) sammenlignet med studenter på bachelorgrader (2,7) og andre mastergrader (ca. 2,8). 

  I NOKUTs Underviserundersøkelse 2017 fikk underviserne blant annet spørsmål om i hvilken grad de vurderer at de selv samarbeider med eksterne samfunns- eller arbeidslivsaktører. Figur 8 viser svarfordelingen på dette spørsmålet fra Underviserundersøkelsen 2017: 

  Figur 8: Svarfordeling for spørsmål om undervisernes vurdering av hvorvidt de "samarbeider med eksterne samfunns- eller arbeidslivsaktører". Respondentene kunne svare ved hjelp av en fem-delt skala, fra "I svært liten grad (1)" til "I svært stor grad (5)". Tall fra Underviserundersøkelsen 2017.

  

  Se større versjon (åpnes i et nytt vindu)

  Underviserne oppgir at de i liten grad samarbeider med eksterne samfunns- eller arbeidslivsaktører. Hele 39 prosent svarer de lave kategoriene (1 eller 2) på spørsmålet, og kun 25 prosent velger de høye svarkategoriene (4 eller 5). Gjennomsnittsverdien på spørsmålet er 2,9, som er forholdsvis lavt sammenlignet med andre spørsmål i underviserundersøkelsen. Tilsvarende funn framkom også i piloten til Underviserundersøkelsen fra 2016 samt i en egen undersøkelse om bachelorgradens arbeidslivsrelevans utført av NOKUT. Begge undersøkelsene indikerer at selv om underviserne vurderer utdanningenes relevans for arbeidslivet som høy, mener de også at kontakten med samme arbeidsliv er lav.

  Til sammen viser resultatene at underviserne i stor grad mener innholdet i utdanningene er oppdatert og arbeidslivsrelevante, men at de i mindre grad samarbeider med samfunn og arbeidsliv. Disse resultatene kan synes motsetningsfylte. Det er uklart hva som ligger bak dette. 

• Karriereveiledning- og planlegging

  Det er også mulig å arbeide for å skape en relevant utdanning ved å iverksette administrative tiltak som styrker utdanningsinstitusjonenes kontakt med arbeids- og yrkeslivet. Flere av NOKUTs rapporter drøfter slike tiltak, som ofte er lagt til eksterne karrieresentere som studenten kan benytte. Slike eksterne sentere regnes ofte som en del av det som gjør studieprogrammene og kandidatene mer relevante for en videre yrkeskarriere.

  I delrapporten for faget sosiologi i prosjektet Kombinerte fagevalueringer har de sakkyndige gitt eksempler på hvordan dette foregår. Enkelte studieprogram og fag har valgt å opprette nettsider med tydelig karriereinformasjon. Sosiologifaget har arbeidet med å både tydeliggjøre og publisere læringsutbyttebeskrivelser offentlig. Slik kan arbeidslivet enklere forstå og verdsette utdanningens relevans. Oppbygging og bruk av Alumni-nettverk er også et tiltak som vurderes som positivt i rapporten. Enkelte karrieresentere har opprettet konkrete hospitantopplegg for utvalgte studier (her sosiologi), hvor studenten kan "skygge en sosiolog" i arbeidshverdagen. Dette gir studentene bedre muligheter til å planlegge en yrkeskarriere, og det styrker utdanningens relevans.

  I prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries fremgår det for faget samfunnsøkonomi at programmene generelt er godt tilpasset jobbmarkedet og dermed er "naturlig" relevant for arbeidslivet. Selv om det er bred enighet om at programmene skal være forskningsdrevet, så fremhever komiteen at det nå er en erkjennelse i faget om at man må vektlegge elementer i studiet som styrker arbeidslivsrelevansen. Flere av studieprogrammene har i samarbeid med administrasjonen innført tiltak knyttet til alumni-studenter, der man systematisk samler inn feedback fra arbeidslivet for å kartlegge hvilke ferdigheter som er etterspurt i arbeidslivet. Det drøftes for tiden hvorvidt slike ordninger skal være integrerte i studieprogrammene eller plasseres eksternt i karriereveiledningssentre o.l. I evalueringen av mikrobiologi (EUROMA) er de sakkyndige tydelige på at sentraladministrasjonens karriereveiledningssentre er viktige for høy kvalitet og relevans i studieprogrammene, selv om det rapporteres om utfordringer med å koordinere og sammenfatte oppdatert informasjon om fagområdet med slike eksterne karrieresentre.