Fagmiljø

Fagmiljø er en viktig del av NOKUTs arbeid med utdanningskvalitet. På denne siden presenterer NOKUT kunnskap om fagmiljø tilknyttet studietilbud innen høyere utdanning.

  • Hva sier lovverket om krav til fagmiljø?
  • Hvilke vurderinger har blitt gjort av sakkyndige komiteer oppnevnt av NOKUT vedrørende fagmiljø i forbindelse med akkrediterings, tilsyns- og evalueringsprosesser?
  • Hva vet vi om fagmiljøets betydning for studietilbudskvaliteten og hvordan bør fagmiljø best reguleres?

Med fagmiljø menes de personene som direkte og regelmessig bidrar til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studietilbudet.

Kunnskapen stammer primært fra noen utvalgte rapporter fra NOKUTs tilsyn med akkrediteringen til studietilbud, evalueringer og fra NOKUTs satsning "Fagmiljøprosjektet".

  • Fagmiljøene i høyere utdanning er regulert gjennom forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitesforskriften) og forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Fagmiljøene er gjennom forskriftene underlagt en rekke krav som skal sikre at fagmiljøene er godt sammensatt, har rett størrelse og opererer på et høyt faglig nivå. Kravene til fagmiljø gjelder for alle institusjoner, også for institusjoner som selv har fullmakt til å akkreditere studier (selvakkrediteringsfullmakt).

    Fagmiljø på mastergradsstudier og doktorgradsstudiet og er regulert i studiekvalitetsforskriften. Det stilles blant annet krav til at studietilbudene skal ha stabile fagmiljø med høy faglig kompetanse, og at fagmiljøene skal dekke studietilbudets ulike emner/deler. Videre stilles krav til dokumenterte resultater i form av blant annet publisering.

    En ytterligere regulering av fagmiljø finnes i studietilsynsforskriften. Denne omfatter blant annet krav om at fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. Videre stilles kvantitative krav til årsverkene, deriblant ulike krav til andel med førstestillingskompetanse på bachelorgradsnivå, på mastergradsnivå og på doktorgradsnivå.

  • Gjennomgangen av tilsynsrapportene er knyttet opp mot studietilsynsforskriften § 2-3 og omfatter rapporter fra to tilsynsprosjekter. Det ene tilsynsprosjektet omfatter bachelorutdanninger i barnevern, sosionom og vernepleie (BSV-tilsynet) gjennomført i 2016–2018. Tilsynene viste at studietilbudene hadde utfordringer med å oppfylle kravene til fagmiljø. I BSV-tilsynet inngikk 35 studieprogrammer.

    En utfordring er at det ikke er tydelig hva som er de sentrale delene av studietilbudene. Når det gjelder forskning, var hovedutfordringen for BSV-utdanningene at det er for lite relevant forskning rettet mot profesjonsutøvelse.

    Store forskjeller i antall årsverk knyttet til studietilbudene

    De fleste BSV-utdanningene har et fagmiljø som tilsvarer 14 til 18 årsverk. Det finnes også utdanningsinstitusjoner som gjennomfører studietilbudene med betydelig lavere antall årsverk (5 som det minste). Noen utdanninger har på den andre siden over 20 årsverk. Det er gjennomgående for BSV-utdanningene at forholdstallet mellom faglige årsverk og antall studenter viser stor variasjon – fra ca. 12 til 36 studenter per årsverk. De institusjonene som hadde utdanninger med et lavt antall årsverk ble bedt om å overveie i hvilken grad de klarer å fylle kravene til arbeidsformer og undervisning som læringsutbyttebeskrivelsene forutsetter. De ble også bedt om å vurdere om det er behov for økte ressurser slik at fagmiljøet kan ivareta både undervisning, forskning og utviklingsarbeid.

    Mangel på ansatte med doktorgrad og professorkompetanse

    Et fellestrekk for BSV-utdanningene er en mangel på ansatte med doktorgrad og/eller professorkompetanse med relevant profesjonsbakgrunn. For å sikre at grunnutdanningen har en god forankring i profesjonen, mente de sakkyndige at slik rekruttering bør være et prioritert mål for institusjonene. Flere miljøer arbeider aktivt for å støtte kompetansestyrking gjennom målrettede forskningsmidler og ph.d.-programmer. Flere institusjoner tilbyr også førstelektorprogrammer. Mye tyder imidlertid på at det ikke er tilstrekkelig antall ph.d.- programmer til å tilfredsstille behovene for kompetanse innenfor alle profesjonsområdene.

    Selv om de fleste høyskolene og universitetene oppfyller minimumskravene til kompetanse hos fagmiljøet, er det et stort behov for fortsatt systematisk arbeid med kompetansebygging for de ansatte. De sakkyndige mener at det er svært viktig at samtlige utdanningsinstitusjoner arbeider for at de på sikt har professorkompetanse innenfor de respektive profesjonsområdene for å bygge stabile forskningsmiljøer og skape forutsetninger for forskningsbasert undervisning. Mange institusjoner har vært og er i en prosess med sammenslåing, noe som gir nye muligheter for å etablere større og mer robuste fag- og forskningsmiljøer på tvers.

    Utfordringer knytte til kvantitative krav og sentrale deler av studietilbudet

    Tilsynet viste at det var utfordrende for institusjonene å definere hva som er de sentrale delene av studietilbudet. Mange av institusjonene som inngikk i tilsynet anga alle hoveddelene i rammeplanen som sentrale deler. De sakkyndige mente at det kan diskuteres om alle deler er like sentrale når det gjelder krav til førstestillings-/forskerkompetanse. I tilsynet med utdanningene i barnevern og vernepleie ble det for eksempel fremhevet at juridisk kunnskap er vesentlig, uten at det nødvendigvis må være en sentral del av studiet.

    Mange institusjoner fikk som en følge av dette pålegg om å beskrive hva som er de sentrale deler av studiet og dokumentere førstestillingskompetanse i disse. Beskrivelsene av hva som utgjør sentrale deler varierte mye mellom institusjonene. Innenfor sosialt arbeid oppga for eksempel noen juss som en sentral del, mens andre nevnte psykologi. De sakkyndige mente at det er behov for å fastslå hva som er sentrale deler og viktige momenter i BSV-utdanningene for å sikre at det er personer med førstestillingskompetanse i disse delene av studiet. I tilsynet med utdanningene i sosialt arbeid ble det fremhevet at dette vil sikre en noenlunde enhetlig kompetanseprofil for blivende yrkesutøvere.

    For en nærmere problematisering av hva som utgjør "sentrale deler" i et studietilbud, se kapittel 5 i rapporten Fagmiljø og utdanningskvalitet. 

    Lavt ambisjonsnivå når det gjelder vitenskapelig publisering

    De sakkyndige mente at det er stor variasjon mellom institusjonene i kvalitet og omfang av forskning, og at ambisjonsnivået generelt sett er lavt når det gjelder vitenskapelig publisering. I barnevernutdanningene kommer dette for eksempel til uttrykk ved at mange ikke publiserer i vitenskapelige kanaler, men i rapporter eller nasjonale antologier. Ved flere institusjoner er det også et tydelig skille mellom noen få ansatte med høy publiseringstakt i internasjonale tidsskrifter og et flertall av ansatte som publiserer lite og/eller i ikke tellende vitenskapelige publiseringskanaler. Flere institusjoner ble bedt om å legge frem dokumentasjon på igangsatte tiltak og en fremdriftsplan for økt vitenskapelig publisering. De ble også bedt om å sikre at forskningen er tematisk relevant og rettet mot profesjonsutøvelse. De sakkyndige bemerket at flere institusjoner har fusjonert etter at tilsynet ble satt i gang, og at dette på sikt kan innebære større fagmiljøer med høyere andel ansatte med førstestillingskompetanse knyttet til utdanningene, noe som igjen vil kunne gi resultater i form av mer forskning og publisering. 

  • Gjennomgangen av tilsynsrapportene er knyttet opp mot studietilsynsforskriften § 2-3, og omfatter rapporter fra to tilsynsprosjekter. Det ene tilsynsprosjektet omfatter 13 studieprogrammer i bachelor ingeniørfag bygg, gjennomført i 2018–2020. 

    En utfordring er at det ikke er tydelig hva som er de sentrale delene av studietilbudene. Når det gjelder forskning, var hovedutfordringen for ingeniørfag bygg at det er for lite forskning knyttet til bygg.

    Store forskjeller i antall årsverk tilknyttet studietilbudet

    De fleste av ingeniørfag bygg-utdanningene har et fagmiljø som tilsvarer 8 til 15 årsverk. Forholdstallet innen utdanningene i bachelor ingeniørfag bygg varierte mellom 13 studenter per faglige årsverk ved UiT og 43 ved NTNU Gjøvik. Gjennomgangen av rapportene viser at de sakkyndige vurderte et tilfredsstillende nivå å være ca. 20 studenter per årsverk.

    Fagmiljøets sammensetning – potensiell spenning mellom akademisk kultur og profesjonsutdanning

    Panelets vurdering var at alle fagmiljøene hadde en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. De generelle naturvitenskapelige fagene blir i stor grad dekket av førstestillingskompetente, mens de byggfaglige temaene i større grad dekkes av ansatte med yrkeserfaring som ikke har utviklet forskerkompetanse. Noen fagmiljøer ble vurdert som sårbare ved at viktige temaer bare dekkes av én person, og ved at samme person i noen tilfeller dekker flere sentrale temaer i utdanningen. Disse institusjonene fikk råd om å utvikle tiltak for å minske sårbarheten i fagmiljøet.

    Innenfor ingeniørfag bygg kan det oppstå spenning mellom akademisk kultur og profesjonsutdanning. Ved nyrekruttering lyser gjerne institusjonene ut stillinger med krav til førstestillingskompetanse, noe de sakkyndige mente var fornuftig. Likevel ble det påpekt at det er viktig at institusjonene i tillegg til tilstrekkelig forskerkompetanse har fagpersoner med erfaring fra yrkesfeltet, slik at de sikrer en god balanse mellom akademisk kultur og profesjonsutdanning.

    Utfordringer knyttet til hovedstilling og førstekompetanse i sentrale deler av studietilbudet

    Studietilbudene innen ingeniørfag bygg har et fagmiljø med betydelig større andel førstestillingskompetente enn det som er minstekravet i studietilsynsforskriften. Hovedutfordringen for dette faget er derfor ikke knyttet til andelen av førstestillingskompetente, men til at ansatte i hovedstilling skal være førstestillingskompetente i de sentrale delene av studiet.

    De sakkyndige påpeker at det er en manglende bevissthet ved institusjonene rundt hvilke temaer eller emner som skal dekkes av førstestillingskompetente i fagmiljøet. Rammeplanen og læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene gir lite føringer for hva byggingeniører skal kunne, og opererer med lite spesifikke termer for hva for eksempel fordypning i fagfeltet bygg og byggfaglige prosjekter innebærer.

    Institusjonene ble bedt om å gjennomgå studietilbudene sine for å avklare hva som utgjør de sentrale delene, og hvordan det kan knyttes førstestillingskompetanse til disse. Etter de sakkyndiges vurdering må byggingeniører ha solid kompetanse innen konstruksjon for å være i stand til å planlegge og prosjektere bygg og anlegg. Konstruksjon ble derfor vurdert som en kjernekompetanse innen bachelor ingeniørfag bygg som bør dekkes av førstestillingskompetente innen dette fagområdet. De sakkyndige mente også at dersom en institusjon ønsker å tilby en studieretning innen bachelor ingeniørfag bygg, må det også være førstestillingskompetanse knyttet til denne spesialiseringen.

    For en nærmere problematisering av hva som utgjør "sentrale deler" i et studietilbud, se kapittel 5 i rapporten Fagmiljø og utdanningskvalitet.

    Varierende omfang når det gjelder vitenskapelig publisering

    Omfanget av publisering varierer mellom institusjonene både i totalvolum og publikasjoner per ansatt. Selv om omfanget av forskning er beskjedent ved noen av institusjonene, kunne likevel de fleste vise til et tilfredsstillende volum av forskning og faglig utviklingsarbeid. Institusjoner som også tilbyr mastergrad og ph.d. publiserte mer enn fagmiljøer som bare tilbyr bachelor.

    Spennet mellom akademisk kultur og profesjonsutdanning reflekteres også i publiseringsfrekvens. Det meste av publiseringen er knyttet til de naturvitenskapelige disiplinfagene som er godt dekket med førstestillingskompetente, mens det er mindre forskning knyttet til bygg. For å øke omfanget av forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor bygg mente de sakkyndige at det kan være hensiktsmessig å legge opp til kompetanseutvikling for ansatte med arbeidserfaring, slik at de gis mulighet for tilegne seg førstestillingskompetanse.

  • Prosjektet Kombinerte fagevalueringer (KOMBEVAL) ble utført av NOKUT og Norges forskningsråd. Tre samfunnsvitenskapelige fag (sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi) var valgt ut til å inngå i evalueringen, som blant annet så på fagmiljøets rolle i samspillet mellom forskning og utdanning i de tre fagene.

    De sakkyndige påpeker at hovedbildet er at fagmiljøets forskningsprofil påvirker undervisningen og utformingen av innholdet i faget. De finner at det er en overensstemmelse mellom forskningsprofilen til de ansatte og innholdet i det som undervises. Dette samspillet varier noe mellom lærestedene og fagene, men er et hovedfunn på et overordnet nivå. De finner også at et flertall av underviserne er aktive forskere. Det er en trend i samspillet mellom forskning og utdanning (i alle fagene) at høy kvalitet i forskning sammenfaller med høy kvalitet i utdanningen. De finner i liten grad at sterke forskningsmiljøer (fagmiljøer) tilbyr utdanning med lav kvalitet. Det er dermed gjort rede for at det trolig foreligger et samspill mellom forskning og utdanning, men selve mekanismen er ikke funnet.

    I rapportens konklusjon trekkes det frem et forbehold, som innebærer at de sakkyndige hovedsakelig har sett på hvordan forskningen påvirker utdanningen, og ikke studert påvirkningen den motsatte veien, fra utdanning til forskning.

    De tre delrapporten fra KOMBEVAL for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi tar for seg et annet aspekt ved fagmiljøet, nemlig fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse. På tvers av rapportene tegner det seg et nokså likt bilde av er stort fokus på utdanningssiden, på utvikling av kurs i universitetspedagogikk og på krav om utdanningsfaglig kompetanse ved rekruttering og tilsetting av nye ansatte i fagmiljøet. Gjennomgående finner komiteen at det arbeides med å styrke fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse. Det foregår en stor innsats på å forbedre fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, noe som kan indikere at dagens nivå ikke er tilstrekkelig godt for å møte kravene til å undervise studenter.

  • I 2018 igangsatte vi fagmiljøprosjektet. Dette var en del av NOKUTs tematiske satsinger. Prosjektet, som omhandler fagmiljøets betydning for studietilbudskvaliteten, skulle styrke NOKUTs kunnskap på området, og på bakgrunn av dette gi råd om hvordan NOKUT bør arbeide med fagmiljø. Vi ønsket også å sette i gang en diskusjon i sektoren om hvordan "det gode fagmiljøet" ser ut, og hvordan det best kan reguleres. Bakgrunnen for prosjektet er sammensatt og omfatter endringer i universitets- og høyskolesektoren, herunder strukturendringer og digitalisering.

    Prosjektet har arbeidet for å besvare tre kumulative problemstillinger:

    1. Hva vet vi om fagmiljøets betydning for studietilbudskvaliteten?
    2. Hvilke faktorer er nødvendige for at et fagmiljø har tilfredsstillende rammer (størrelse/stabilitet) og innhold (kvalitet/relevans)?
    3. Hvilke krav til fagmiljø bør NOKUT forskriftsfeste, og hvordan kan dette gjøres på en måte som likebehandler institusjonene i tilsyns- og akkrediteringsprosesser og samtidig ivaretar hensynet til de ulike fagområdenes egenart?

    Resultatene fra prosjektet er sammenfattet i rapporten Fagmiljø og utdanningskvalitet. Rapporten understreker at ulike fagområder har ulike behov, og at kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøet nødvendigvis vil variere. Det er likevel mulig å finne fellesnevnere som karakteriserer "det gode fagmiljøet":

    • Det gode fagmiljøet består av ansatte med en kompetanseprofil som, sett under ett, bidrar til faglig utvikling og legger til rette for studentenes læring.
    • Det gode fagmiljøet har en reflektert holdning til hvilke kunnskapsbaser undervisningen skal bygge på, med utgangspunkt i studietilbudets egenart.
    • Det gode fagmiljøet har en kjerne av samhandlende og tilstedeværende ansatte.
    • Det gode fagmiljøet har en reflektert holdning til bruken av eksterne undervisere, og når det gjøres bruk av eksterne er dette for å styrke studietilbudets kvalitet og relevans.
    • Det gode fagmiljøet har en størrelse som står i forhold til studietilbudets egenart og antall studenter, og ansatte har tilstrekkelig tid satt av til undervisning.
    • Det gode fagmiljøet setter utdanning på felles agenda og arbeider for kontinuerlig videreutvikling.
    • Det gode fagmiljøet er tilgjengelig for studentene også utenfor forelesningssalen, og arbeider for å inkludere studentene i faglige aktiviteter. 

    Rapporten ser også til hvordan fagmiljø blir regulert gjennom lover og forskrifter, og diskuterer hvorvidt studietilsynsforskriften er romslig nok for det store mangfoldet av fagområder og utdanningstyper, og hvorvidt forskriften er tilpasset det strukturelle landskapet der studietilbud ofte blir tilbudt parallelt ved flere campus. I rapporten argumenteres det for at kravene til fagmiljø i nåværende form er fleksible, men at fagmiljøene i noen tilfeller ikke ser ut til å være bevisst sitt eget handlingsrom, noe som særlig gjelder kravene til førstestillingskompetanse. Kravet om 20 prosent førstestillingskompetanse på bachelornivået åpner opp for at så mange som 80 prosent av fagmiljøets ansatte kan ha en annen relevant kompetanse forutsatt at sammensetningen imøtekommer de andre kravene i forskriften. Det samme gjelder på masternivået med kravet om 50 prosent førstestillingskompetanse og 10 prosent professorkompetanse.

    Internasjonal forskning på fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten

    I forbindelse med fagmiljøprosjektet ga NOKUT NIFU et oppdrag om å undersøke hva internasjonal forskning sier om fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten. NIFU-rapporten Hva vet vi om sammenhengen mellom fagmiljøenes størrelse og utdanningskvalitet bekrefter at det er lite forskning og få publiserte studier som omhandler fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten. I mangelen på konkrete funn ligger det imidlertid et viktig funn i seg selv: Det er svært vanskelig å konkretisere gjennom tall og definisjoner hvordan "det gode fagmiljøet" ser ut. Litteraturstudien gir eksempelvis ikke støtte til antagelser om at store fagmiljøer eller fagmiljøer som er verdensledende innen forskning nødvendigvis har en positiv innvirkning på utdanningskvaliteten. Den trekker likevel fram forskningsmessig belegg for at det kan være positivt å ha kollektive "miljøer" som drifter studietilbudene, i motsetning til et antall enkeltindivider, og videre at fagmiljøer der ansatte samarbeider om et studietilbud kan være med på å skape gode "communities of practice". 

  • Det er nesten 24 000 faglige årsverk i norsk høyere utdanning, av disse er 74 prosent fast tilsatte. Blant de nesten 24 000 årsverkene er det noe over 7 000 rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer). Blant de faglige årsverkene er cirka 75 prosent førstestillingskompetente, mens andel med professorkompetanse er cirka 25 prosent (her inngår ikke stipendiater i beregningen). Administrativt tilsatte, drifts- og vedlikeholdsstillinger og støttestillinger utgjør cirka 15 000 årsverk.

    Antall faglige årsverk har økt betraktelig de siste årene. Antall rekrutteringsstillinger har nesten doblet seg siden 2004, mens undervisnings- og forskerstillinger har økt fra 11 400 til 16 000. Andelen førstestillingskompetente årsverk har økt fra 68 prosent i 2010, mens andelen professorkompetente årsverk har ligget stabilt på 25­–26 prosent siden 2010. Stipendiat utgjør den største gruppen, med en fjerdedel av årsverkene, mens førsteamanuensis er nest størst med 21 prosent.

    Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglige årsverk har ligget stabilt rundt 15 de siste ti årene, veksten i faglig tilsatte har altså fulgt veksten i studenttall.

    Figuren under viser fordelingen av de faglige årsverkene på stillingsbenevnelse.

    Figur 1: Undervisnings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. Fordeling av stillinger. DBH 2019

    Figur 1: Undervisnings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. DBH 2019

    Kilde: DBH. Tallene gjelder for 2019

    Vi viser ellers til Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019 og til Database for statistikk om høgre utdanning for mer statistikk.