Eksterne evalueringer/rapporter

2022

  • Recognition of vocational education and training (EQF-levels 3 to 5) in the Nordic countries

    Executive summary

    The focus for the ad hoc working group has been to map how the Nordic offices deal with recognition of qualifications on EQF (European Qualification Framework) level 3–5.

    The organization of vocational education and training (VET) varies in the Nordic countries. The mandates for the different recognition schemes are not identical, and variation exists in the involvement of stakeholders.

    The ad hoc working group’s soft recommendation to the Nordic Council of Ministers is therefore to strengthen the cooperation between Nordic ENIC-NARIC offices regarding recognition of qualifications on EQF levels 3–5, and to explore the possibility of creating a NORRIC information platform for these qualification levels.

    The ad hoc working group recommends that automatic recognition of the educational level of Nordic VET is explored further, and that this should be investigated with the relevant stakeholders.

    Read the report (pdf)

  • Evaluering av Studiebarometeret for høyere utdanning

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Studiebarometeret har siden 2013 årlig blitt sendt ut til studenter på andre og femte året ved norske universiteter og høyskoler, totalt cirka 75 000 studenter. Barometeret dekker 1800 studieprogrammer og er tilgjengelig på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk.

    Studentundersøkelsen blir brukt til ulike formål av ulike målgrupper. Evalueringen indikerer at den bidrar med størst merverdi for lærestedene i Norge, men også for NOKUT og regjeringen, som bruker resultatet fra undersøkelsen som et viktig kunnskapsgrunnlag. Merverdien for studentene er mer begrenset. Lærestedene bruker studentundersøkelsen, om enn i varierende grad. For mange læresteder gir resultatene et verdifullt underlag for kvalitetsarbeid. En majoritet av lærestedene oppgir at de ville savnet undersøkelsen dersom den forsvant. Blant de som oppgir å ikke ville savne undersøkelsen finner vi først og fremst de store universitetene, som oppgir å ha egne, lokale undersøkelser som fyller samme funksjon.

    Studiebarometeret oppfattes ikke i seg selv som et tilstrekkelig underlag for kvalitetsutvikling. Undersøkelsen må kompletteres med annen type underlag, som egne kvalitetsundersøkelser, andre nasjonale (student)undersøkelser eller annen type lærestedsspesifikk kvalitetsoppfølging. Størst merverdi ser undersøkelsen ut til å ha for læresteder som har et mer strategisk perspektiv på studentundersøkelsen. Disse lærestedene kjennetegnes ved at de bruker studentundersøkelsens indikatorer også i lærestedets egne interne kvalitetssikringssystem. Læresteder som har en strategi for hvordan de skal bruke resultatene oppfatter også at studentundersøkelsen har stor merverdi – uansett om det handler om å styrke forholdet til studentene eller sette søkelys på tiltak knyttet til indikatorer som stikker seg negativt ut.

    En styrke ved studentundersøkelsen er at den gradvis er blitt forbedret og tilpasset uten at det har medført noen større avbrudd i statistikken. Dette innebærer at undersøkelsen, til tross for endringer, muliggjør longitudinelle studier. Evalueringen viser at NOKUT har en tydelig bevissthet rundt hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt. Dette gir en god forutsetning for videre utvikling av undersøkelsen.

    Studiebarometerets potensial er imidlertid underutnyttet. For å øke merverdien må man tydeliggjøre formålet med undersøkelsen. Det må være tydelig for ulike målgrupper hva de kan forvente av undersøkelsen og hvilke behov den har mulighet til å dekke. Selve spørreskjemaet har også behov for tilpasninger for å bedre brukervennligheten og øke nytteverdien til Studiebarometeret.

    Forfattere: Göran Melin, Mikaela Almerud, Amanda Bengtsson Jallow, Margrethe Dahll Steinert, Maria Ricksten og Josefine Olsson

    Les hele rapporten (pdf)

  • Godkjenning til gavn? Undersøkelse av NOKUTs generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning (26.4.2022)

2020

  • NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring – Veien videre

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Beskrivelse av dagens situasjon

    • Kapittel 1: Arbeidsgruppas mandat og grunnlaget for godkjenningsordningen
    • Kapittel 2: Fag- og yrkesopplæring i Norge
    • Kapittel 3: NOKUTs godkjenningsordning

    Arbeidsgruppas utredninger og vurderinger
    Kapittel 4: Vurdering av dagens ordning – Involverte partnere og sakkyndige
    I arbeidet med evaluering av ordningen har det vært viktig at de sakkyndige, som NOKUTs faglige eksperter og de faglige rådene som foreslår de sakkyndige, har fått uttale seg om dagens ordning. I dette kapittelet presenteres spørsmålene som de besvarer samt et representativt utdrag fra deres tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger i sin helhet er tilgjengelige i Vedlegg 3 – De faglige rådene og sakkyndige komiteers uttalelser om godkjenningsordningen.

    Kapittel 5: Andre aktuelle aktører
    Kapittelet tar stilling til om og på hvilken måte grenseliggende rapporter og avtaleordninger berøres av eller kan implisere NOKUTs godkjenningsordning.

    Kapittel 6: Utvidelse av dagen ordning
    I tildelingsbrevet for 2019 til NOKUT, datert 19.12.2018, står det at departementet har særlig forventing "... til at nye fag- og svennebrev og nye land inkluderes i ordningen for godkjenning av utenlandsk fagopplæring."

    I dette kapittelet kartlegges handlingsrommet, eventuelle utfordringer og aktuelle land.

    Kapittel 7: Vurdering av NOKUTs forslag for justering av godkjenningsordningen
    NOKUTs erfaringsrapport skisserer fem alternativer for justering av ordningen som arbeidsgruppa i dette kapittelet tar stilling til. Behovet for en justering av ordningen grunngis med det NOKUT mener er 3 kompliserende forhold ved dagens ordning:

    1. Vilkåret om en kvalifikasjons omfang, fastsatt av NOKUT, sier at en utenlandsk kvalifikasjon må ha en varighet på minst tre år, hvorav minimum ett år er dokumentert praktisk opplæring.  Dette vilkåret tar ikke høyde for eller hensyn til læringsutbyttet som kvalifikasjonen forventes å gi.

      NOKUT peker på at dette vilkåret på flere måter åpner opp for restriksjoner som ikke opptrer i norsk fag- og yrkesopplæring og ref. opplæringslova (oppll). § 3-3 tredje ledd og ordningene som i dag finnes for å oppnå fag- og svennebrev i Norge, mht. omfanget. NOKUT mener denne helhetsvurderingen også vil kunne være mulig innen godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

      Det var partene som fremmet ordlyden i dette vilkåret under høringene knyttet til opprettelsen av godkjenningsordningen. Både LO og NHO stilte seg kritiske til at søkere med kun ett års erfaring skulle kunne få sin kvalifikasjon sidestilt med et norsk fag –/svennebrev som normalt bygger på to års læretid i Norge. LO spilte inn at det ved et minstekrav på kun et års praksis, måtte kunne kreves at praksisen er opparbeidet i bedrift, og at der praksis er opparbeidet på skole så vil alle tre årene måtte kunne kreves å inneholde tilstrekkelig adekvat og relevant praksis.

      Dette vilkåret legger derfor føringer for at ordningen vil måtte justeres for hver endring som foretas i den norske modellen. Selv om NOKUTs styre kan endre dette vilkåret er det ønskelig å se på alle endringer i innretningen av ordningen under ett.

    2. Kravet i oppll. § 3-4 a, som sier en utenlandsk fag- og yrkesopplæring må inneholde mange av de vesentlige faglige elementene i et norsk fag for å kunne sidestilles med det aktuelle norske faget.

      Læreplanene for Vg3/- opplæring i bedrift beskriver de nasjonale kravene til kvalifikasjoner i de ulike yrkene. For å kunne sidestille utenlandske kvalifikasjoner med nasjonale krav må vi avklare om de inneholder tilstrekkelig vesentlige elementer fra de norske læreplanene Det er ikke gitt tydelige parametere som setter grensen for hvilken andel av og hvilket innhold som gjør at en kvalifikasjon er innenfor eller utenfor begrepet vesentlig. Dette medfører at de sakkyndige tolker læreplanene ulikt.

    3. De sakkyndige og deres rolle- og oppgaveforståelse, samt dokumentasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre den faglige vurderingen.

      I opplæring av nye sakkyndige fokuseres det på å klarlegge grensene for sidestilling. Det fokuseres også på å tydeliggjøre den ansvarsdelingen som er knyttet til vurderingen av en kvalifikasjon; der NOKUT vurderer ekthet, nivå og omfang og de sakkyndige vurderer vesentlige faglige elementer.

      I det som forstås som mangel på nasjonale retningslinjer blir de sakkyndiges tolkning av vesentlige faglige elementer gjenstand for mulig skjønnsvurdering. Dette gjør at NOKUT har investert tid på å avklare hvilken informasjon som er nødvendig for at de sakkyndige skal fatte sine beslutninger. Siden erfaringsapporten ble skrevet har NOKUT også forbedret opplæringen og oppfølgingen til de sakkyndige, for å sikre en bedre rolle- og oppdragsforståelse.

    Kapittel 8: Arbeidsgruppas anbefalinger
    Med utgangspunkt i vurderinger som arbeidsgruppa har gjort i kapittel 6 og 7, presenteres her arbeidsgruppas endelige anbefalinger.

    Forfattere: Andrè Kristiansen (KD), Sigurd Moskvil Thorsen (KD), Aina Bredesen (NHO), Hege Espe (LO), Bendik Flomstad (FRTI), Jørgen Leegaard (FRBA), Karl Gunnar Kristiansen (UDIR), Unni Teien (UDIR), Silje Molander (NOKUT), Johanne Dubois Fossan (NOKUT), Torjus Abusland (NOKUT)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Utredning om mulig parallell struktur i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Det siste tiåret har det blitt utviklet og implementert nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF) over hele Europa. Disse skal være kompatible med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), som er det felles europeiske rammeverket som har som mål å fremme innbyggernes mobilitet mellom land og underlette innbyggernes livslange læring. De nasjonale rammeverkene skal også være forenlige med kvalifikasjonsrammeverket for det europeiske området for høyere utdanning (QF-EHEA).

    I det norske nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er de øvre nivåene (6–8) reservert høyere akademisk utdanning. Det finnes imidlertid indikasjoner på at det er behov for å gjøre det mulig å bedrive også høyere yrkesfaglig utdanning over nivå 5 i NKR. Denne studien identifiserer to overgripende modellstrukturer som muliggjør innplassering av høyere yrkesfaglig utdanning over nivå 5 i NKR.

    Den første modellstrukturen er en "paraplystruktur" (modell A), mens den andre er en "parallellstruktur" (modell B). Paraplystrukturen tar utgangspunkt i at ett og samme læringsutbytte kan oppnås på ulike måter, og at læringsutbytte, uansett hvordan det er oppnådd, kan samles under én og samme paraply. En majoritet av landene i Europa har valgt denne strukturen.

    Parallellstrukturen tar i stedet utgangspunkt i at læringsutbyttet er forskjellig avhengig av hvordan og i hvilket miljø individet har oppnådd det. De parallelle sporene skal tydeliggjøre forskjellen og vise at tyngdepunktet i de ulike deskriptorene er forskjellig. Det er få land i Europa som har valgt denne strukturen.

    Innenfor hver av modellstrukturene presenteres to modeller: modell A.1 og A.2, som bygger på en paraplystruktur og modell B.1 og B.2, som bygger på en parallellstruktur. Gitt forutsetningene vurderes modell A.2 og modell B.2 som de mest formålstjenlige i et norsk perspektiv, i hvert fall i et langsiktig perspektiv. Begge modellene muliggjør for en bredere bruk av NKR, og en endring i retning en av disse ligger dessuten på linje med utviklingen i andre europeiske land.

    Studien, og resultatene av denne, baserer seg på dokumentstudier, intervjuer med nasjonale og internasjonale representanter for utvikling av kvalifikasjonsrammeverk samt casestudier av nasjonale rammeverk i fem europeiske land: Østerrike, Wales, Nederland, Sverige og Tyskland.

    Studien viser at tillit er essensielt for å sikre et fungerende og transparent nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For å muliggjøre tillit mellom ulike aktører viser studien at grundige kvalitetssikringsprosesser, der forskjeller i læringsutbytte på ulike nivåer kommuniseres og forankres, er av største betydning. Ved en utvikling og endring av NKR vil det ha stor verdi å finne veiledning i internasjonale eksempler.

    Forfattere: Mikaela Almerud, Maria Ricksten, Amanda Bengtsson Jallow, Ida Pettersson og Göran Melin | Technopolis Group

    Les hele rapporten (pdf)