Forord
Innholdsfortegnelse Last ned årsrapporten i pdf
NOKUT har et viktig samfunnsoppdrag. Vi skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Dette gjør vi på flere ulike måter: gjennom tilsyn, akkrediteringer, evalueringer og utvikling av relevant regelverk. Alt gjøres i den hensikt å sikre utdanningskvaliteten og stimulere til utvikling av den. Og skal jeg trekke fram ett ord som har preget diskusjonene i sektoren vår i 2024, må det bli nettopp utdanningskvalitet. Hva som kreves for å oppnå god utdanningskvalitet, har blitt aktualisert gjennom flere profilerte fuskesaker og gjennom at landet får stadig flere universiteter. Universitetet i Innlandet så dagens lys høsten 2024, og kommentarene lot ikke vente på seg. Svekkes kvaliteten når det blir flere universiteter? Nye akkrediteringskrav for å oppnå universitetsstatus ble vedtatt, og enda flere hengte seg på diskusjonen. Gir det automatisk dårligere utdanningskvalitet hvis det kreves færre doktorgradsutdanninger for å bli universitet? Nei, er mitt svar her. Det er ingen enkel sammenheng mellom antall universiteter og kvaliteten i høyere utdanning.
Når en institusjon jobber for å endre institusjonskategori fra høyskole til universitet, dreier det seg om å styrke både forskning og utdanning. De styrker den faglige kompetansen og øker forskningsaktiviteten, slik at de innfrir de strenge kravene som stilles i dagens regelverk for å bli universitet. Dette kommer studentene, fagmiljøene, arbeidslivet og resten av samfunnet til gode.
Må tilpasse seg endringer i samfunnet
Som samfunnet ellers er også universitets- og høyskolelandskapet i stadig utvikling. Særlig har det skjedd mye de siste tjue årene. Fram til 2005 var det kun fire universiteter i Norge. Da ble Universitetet i Stavanger Norges femte universitet. Strukturreformen i høyere utdanning i 2015 medførte at åtte universiteter og høyskoler ble fusjonert, og etter det er flere nye universiteter kommet til, høyskoler har slått seg sammen, og nye institusjoner er blitt etablert. Vi får dermed ikke flere institusjoner totalt sett, men flere institusjoner oppnår universitetsstatus fordi de har styrket sin virksomhet, eksempelvis gjennom økt forskningsaktivitet og flere ansatte med førstestillingskompetanse.
Også fagskolesektoren er i endring. Siden fagskolemeldingen i 2016 har vi fått en sterk vekst i sektoren. Fra å ha hatt små fagskoler med ulik bakgrunn og ulike grunner for å ha blitt opprettet har vi i dag mange store fagskoler som tilbyr flere utdanningstilbud med akkrediterte fagområder. Med en fagområdeakkreditering kan de raskere starte nye utdanninger og tilby kompetent arbeidskraft som arbeidslivet etterspør, uten å måtte søke om akkreditering hos NOKUT. Vi har i 2024 prioritert å behandle søknadene om fagområdeakkrediteringer for på den måten å bidra til flere fullmakter ut i fagskolesektoren. Dette vil forhåpentligvis også bidra til å redusere ventetiden for søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger.
I mai kom en endring i fagskoleloven som åpnet for at fagskolene kan søke om institusjonsakkreditering. NOKUT har vært tett på arbeidet og forbereder seg nå på å motta søknader om institusjonsakkreditering som vil gi fagskolene ytterligere fullmakter. Vi regner med at en del av de store fagskolene vil søke om dette i nær framtid.
Utdanningskvalitet under lupen
Alle institusjoner innen høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har selv ansvaret for kvaliteten på sine studietilbud, og de må følge krav som skal sikre at de har et system for å ivareta og utvikle kvaliteten på utdanningene sine. NOKUT skal sikre at institusjonene har studietilbud som oppfyller kravene i det gjeldende regelverket. Dette gjør vi gjennom akkrediteringer, tilsynsarbeid og utdanningsevalueringer. Det er høy aktivitet i sektoren, og vi har dessverre nå et stort etterslep av akkrediteringssøknader. Vi jobber aktivt for å få flere søknader behandlet innenfor våre økonomiske rammer. De økte midlene i statsbudsjettet for 2025 vil gi oss en mulighet til å redusere saksbehandlingstiden.
I 2023 fikk vi Riksrevisjonens rapport om universitetenes og høyskolenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Den viste at det er mye god kvalitet i norsk høyere utdanning, men at institusjonene ikke har lagt godt nok til rette for utviklingsarbeid, og at utviklingsarbeidet ofte er avhengig av innsatsen til ildsjeler og enkeltpersoner som brenner for undervisning og utdanning. I tillegg beskriver rapporten en situasjon der utdanningskvaliteten skal sikres og utvikles i en arbeidshverdag der tiden er knapp, kvalitetssystemene er kompliserte og rapporteringskravene er uforholdsmessige. Dette var også temaet på NOKUT-konferansen i 2024. Der samlet vi aktører fra høyskoler og universiteter til diskusjon og erfaringsdeling om kvalitetens kår i en hektisk hverdag.
En sentral del av NOKUTs arbeid er den periodiske oppfølgingen av det systematiske kvalitetsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler. Siden NOKUT ble startet i 2003, har vi gjennomført tre runder med oppfølging av alle institusjonene. Vi har akkurat startet opp en ny runde, og her jobber vi for at oppfølgingen skal være mer tilpasset institusjonenes egenart og oppleves som mer utviklende enn i tidligere runder. I tillegg ønsker vi å effektivisere prosessene og redusere mengden dokumentasjon som institusjonene må sende inn til NOKUT. Oppfølgingen skal ikke være en ren kontroll av at alle krav er oppfylt, men i større grad enn tidligere stimulere til videreutvikling av kvalitetsarbeidet.
Et annet viktig verktøy i arbeidet for å sikre utdanningskvalitet er nasjonale evalueringer av grupper med studietilbud – vanligvis studieprogram innenfor et spesifikt fagområde. Her vil jeg spesielt trekke fram oppfølgingen av evalueringen av lektorutdanningen for trinn 8–13. I etterkant av den opprinnelige evalueringen har vi sett at institusjonene blant annet har tydeliggjort ledelsesstrukturer, bedret organiseringen av praksisperioder, styrket helheten og sammenhengen i studieløpet og styrket skolerelevansen i profesjonsfag. Dette viser at evalueringer gir effekt – evalueringen vår har i ettertid bidratt til å styrke kvaliteten på utdanningene.
Farvel til Studiebarometeret
NOKUT startet opp Studiebarometeret i 2013, og det har siden vært et viktig verktøy for å måle og forbedre kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Gjennom årene har undersøkelsen gitt oss uvurderlig innsikt i studentenes opplevelser og erfaringer, som har lagt grunnlaget for mange viktige kvalitetsforbedrende tiltak. For utdanningsinstitusjoner landet rundt er Studiebarometeret en årlig tradisjon som gir verdifull informasjon om hvordan studentene opplever ulike aspekter ved utdanningen. Studentene selv har gjennom Studiebarometeret fått en kraftfull stemme i kvalitetsarbeidet. Undersøkelsen gir dem mulighet til å påvirke sin egen utdanning og bidrar til å styrke studentdemokratiet.
Undersøkelsen bidrar til å sette studentenes læring og læringsmiljø på dagsordenen og er en pådriver for kvalitetsutvikling i sektoren. 2024 ble det siste året NOKUT var ansvarlig for gjennomføring av Studiebarometeret, fra 2025 flyttes ansvaret over til HK-dir. For NOKUT er det viktig å sikre et godt samarbeid med HK-dir slik at vi fremdeles kan bruke data fra disse undersøkelsene i vårt kvalitetsarbeid.
Sikre kvalitet – skape tillit
NOKUT har en bred portefølje av virkemidler for å sikre kvalitet. Vi fører tilsyn, akkrediterer, evaluerer og gjennomfører kontroller og nasjonale eksamener, alle elementer i NOKUTs arbeid som kvalitetssikringsorgan. I tillegg behandler vi bekymringsmeldinger og jobber mye med veiledning. Vi vil framover tydeliggjøre effekten av de ulike tiltakene vi gjennomfører som resulterer i valg av et bestemt virkemiddel. Noen ganger kan bekymringsmeldinger kombinert med kunnskap fra noen av de andre virkemidlene våre gjøre det nødvendig med tilsyn, andre ganger kan en evaluering egne seg bedre for å vurdere kvalitet.
Som kvalitetssikringsorgan er det viktig at vi både deler erfaringer med og henter inspirasjon fra kvalitetssikringsorganer fra andre land. Det er viktig for oss å delta aktivt i ulike europeiske og internasjonale fora for kvalitetssikring, slik som den europeiske organisasjonen for kvalitetssikringsorganer, ENQA. Både NOKUT og norske høyskoler og universiteter må følge de europeiske standardene for kvalitetssikring av høyere utdanning. Standardene er nå i ferd med å revideres, derfor er det nyttig for både oss og utdanningsinstitusjonene å være påkoblet dette arbeidet.
NOKUTs jobb er å sikre kvalitet for å skape tillit. Vi i NOKUT skal fortsette å jobbe målrettet for at studentene ved landets universiteter, høyskoler og fagskoler kan stole på kvaliteten i norsk utdanning, og at arbeidslivet skal ha tillit til kvaliteten på utdanningsinstitusjonene. Alt i alt er vi godt fornøyd med det vi fikk til i 2024, selv om vi ikke fikk gjort alt vi gjerne kunne tenke oss. Vi har høye ambisjoner for kvalitetssikringsarbeidet i 2025 og satser på å lykkes med våre ambisjoner om å sikre kvalitet for å skape tillit til det norske utdanningssystemet.
Du kan lese mer om arbeidet vi har gjort, og effektene av det i årsrapporten for 2024. Nytt av året er at den nå er digital.
God lesning!
Kristin Vinje | administrerende direktør
