5. Vurdering av framtidsutsikter

Innholdsfortegnelse     Last ned årsrapporten i pdf

Sikre kvalitet, skape tillit

Utdanningslandskapet er i kontinuerlig endring og må både bidra til utvikling og reflektere det som skjer i øvrige deler av samfunnet. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse i arbeidslivet, særlig på enkelte områder, og det er grunn til å tro at utfordringen vil bli enda større framover. Dette fører til en utvikling der utdanningstilbud tilpasses for å utdanne kandidater arbeidslivet har behov for, og for å nå mennesker over hele landet med ulike behov og i ulike livsfaser. NOKUTs rolle er å sikre at alle utdanningstilbudene ved landets universiteter, høyskoler og fagskoler, uavhengig av hvor og hvordan de tilbys, holder den kvaliteten som samfunnet forventer og trenger. NOKUT sikrer kvalitet for å skape tillit.

God kvalitet på høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning er en forutsetning for at fellesskapet skal kunne vurdere kunnskap og informasjon, ta i bruk og utvikle ny kunnskap og sikre framtidig verdiskaping. På denne måten henger utdanningskvalitet tett sammen med samfunnets demokratiske beredskap, velferdssamfunnets evne til å utvikle seg videre på en bærekraftig måte og samfunnets evne til å håndtere framtidens utfordringer.

I Norge har vi 63 fagskoler og 48 høyskoler og universiteter. Til sammen tilbyr disse utdanningsinstitusjonene flere tusen ulike utdanninger til rundt 330 000 studenter. Flere institusjoner har vide faglige fullmakter, samtidig som mange er små og har mer begrensede fullmakter.

Ansvaret for å forvalte de faglige fullmaktene og for å sikre og utvikle kvaliteten på utdanningene som tilbys, ligger hos institusjonene. NOKUTs rolle er å gjennomføre ekstern kvalitetssikring og sørge for at institusjonenes eget kvalitetsarbeid er i tråd med kravene som stilles, samtidig som kvalitetssikringsarbeidet vårt skal stimulere til videreutvikling. For å gjøre dette på en god måte må NOKUTs virkemidler være tilpasset egenarten til institusjonene og utdanningstypene. Vi må fortsette å utvikle virkemidlene våre slik at de er tilpasset sektoren, både i dag og i framtiden. Vår ambisjon er å ha treffsikre virkemidler som ikke krever unødvendige ressurser ved institusjonene eller i NOKUT.

  • NOKUTs arbeid er internasjonalt forankret i det europeiske utdanningsområdet. Dette innebærer at kvalitetssikringsarbeidet vårt tar utgangspunkt i de europeiske standardene for kvalitetssikring av høyere utdanning, Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). NOKUTs virkemidler for kvalitetssikring og -utvikling innen høyere utdanning er lovfestet med utgangspunkt i disse standardene. Vi ønsker også å legge prinsippene for ESG til grunn når vi arbeider med ekstern kvalitetssikring av høyere yrkesfaglig utdanning, selv om ESG formelt sett ikke omfatter denne delen av utdanningssystemet.

    NOKUT er medlem av The European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) og er registrert i The European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR). EQAR er et offisielt register over kvalitetssikringsorganer som oppfyller kravene i ESG.

    Både for NOKUT, utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet er det viktig at vi deltar i europeiske fora for utvikling av kvalitetssikring. Dette gjør vi først og fremst gjennom medlemskapet i ENQA, hvor også direktør Kristin Vinje sitter i styret. På denne måten kan NOKUT utveksle erfaringer og kunnskap med andre kvalitetssikringsorganer. ENQA har også en viktig rolle i det pågående arbeidet med å revidere ESG, og gjennom medlemskapet der medvirker vi aktivt i denne prosessen. Det er forventet at de nye standardene vil bli vedtatt på ministermøtet for statsråder med ansvar for høyere utdanning i 2027. Dette vil ha innvirkning på kvalitetssikringsarbeidet til norske utdanningsinstitusjoner og NOKUT.

  • Den periodiske oppfølgingen av det systematiske kvalitetsarbeidet til institusjonene skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at norsk høyere utdanning holder et høyt internasjonalt nivå, og at både NOKUT og utdanningsinstitusjonene følger opp forpliktelsene sine. Siden oppstarten i 2003 har NOKUT gjennomført tre runder med slik oppfølging, der alle institusjonene har blitt gjennomgått. 2025 markerer oppstarten av den fjerde runden med periodisk oppfølging av høyskolenes og universitetenes kvalitetsarbeid. Det innebærer at samtlige institusjoner skal gjennom en oppfølging i løpet av de kommende åtte årene. I denne runden er metodikken endret, og oppfølgingen dreies i større grad mot utvikling. I tillegg har vi en ambisjon om å effektivisere prosessen og redusere arbeidsbelastningen ved høyskolene og universitetene og NOKUT.

    I tillegg til den periodiske oppfølgingen har vi flere ulike typer tilsyn, både tilsyn med kvaliteten på høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og økonomiske tilsyn. Gitt den stramme ressurssituasjonen de siste årene har vi hatt begrenset kapasitet til å gjennomføre tilsyn i like stor grad som vi skulle ønske. Den lave tilsynsaktiviteten kan i ytterste konsekvens føre til at vi ikke fanger opp sviktende kvalitet. For å motvirke dette gjennomfører NOKUT risikovurderinger basert på statistikk, data og andre indikatorer. I tillegg vil vi framover videreutvikle tilsynene og tilsynsmetodikken, med en ambisjon om å gjøre tilpasninger som bidrar til at vi kan gjennomføre flere tilsyn av ulik størrelse og ulikt omfang i årene framover. Med det mener vi at vi i større grad vil kunne fange opp sviktende kvalitet, og sette inn ytterligere tiltak der vi mener det er nødvending. Dette er viktig for at samfunnet skal kunne ha tillit til utdanningskvaliteten ved norske fagskoler, høyskoler og universiteter.

  • Det er ventet at antallet søknader om akkreditering av utdanningsinstitusjoner vil øke. Dette henger sammen med både endringer i kriteriene for å bli akkreditert som universitetet, og at akkreditering som høyskole vil bli et vilkår for å motta statlig støtte. I løpet av 2025 er det også ventet at kriteriene for institusjonsakkreditering som fagskole vil ferdigstilles. NOKUT må forberede seg på å motta slike søknader framover.

    De ulike akkrediteringene vil gi institusjonene utvidet myndighet til selv å akkreditere utdanninger, og vil sette dem i stand til å ta større ansvar for egen utdanningskvalitet. Dette er en positiv utvikling, og på lang sikt vil det kunne bidra til å redusere søknadsmengden til NOKUT. På kort sikt vil det imidlertid binde opp store ressurser, fordi søknadsbehandlingene er omfattende og NOKUT allerede har press på flere av sine tjenester.

    Samtidig er det grunn til å tro at NOKUT også framover vil motta mange søknader fra fagskolesektoren, både om akkreditering av enkeltutdanninger og fagområder, slik situasjonen har vært de siste årene. Det bevilges stadig midler til fagskoler for å utvikle nye utdanninger, noe som igjen fører til flere søknader til NOKUT. Disse søknadene kommer både fra etablerte aktører og nye aktører. Vi ser også at flere fagskoler ønsker å tilby høyere utdanning.

    Med et stort søknadsvolum og flere komplekse søknader må NOKUT jobbe videre med å effektivisere og utvikle saksbehandlingsarbeidet. Som en del av dette vil vi jobbe med å digitalisere prosessene våre ytterligere. NOKUTs ambisjon er å redusere det nåværende etterslepet av søknader og at saksbehandlingstiden på sikt også blir kortere enn hva tilfellet har vært for en del søknader de siste årene. For at vi skal kunne ivareta vårt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte, er det positivt at vi har fått en økning i driftsmidler i 2025 etter flere år med kutt. Den økte bevilgningen skal gå til å styrke arbeidet med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning. Med innføring av institusjonsakkreditering av fagskoler forventer vi økt behov for tilsyn, noe som vil være kostnadskrevende utover de økonomiske rammene NOKUT har tilgjengelig i dag.

  • Våren 2024 ble det kjent at Kunnskapsdepartementet ville flytte ansvaret med å gjennomføre Studiebarometer-undersøkelsene og underviserundersøkelsen fra NOKUT til HK-dir fra og med 2025. Undersøkelsene har vært gjennomført av NOKUT siden 2013. De har vært en integrert del av arbeidet vårt med ekstern kvalitetssikring og har gitt viktig informasjon til utdanningsinstitusjonene og studieprogrammene. For NOKUT er det viktig å sikre et godt samarbeid med HK-dir slik at vi fremdeles får tilgang til data fra undersøkelsene, da disse brukes i flere av våre virkemidler.

    Overføringen av undersøkelsene frigir kapasitet til å styrke og videreutvikle arbeidet med evalueringer for å bedømme utdanningskvalitet, i tråd med departementets forventninger. Ambisjonen er at NOKUTs evalueringer på sikt skal omfatte bredden i norsk høyere utdanning. Utviklingen av evalueringsarbeidet vil ta utgangspunkt i det nasjonale rammeverket for evaluering av kvalitet i forsking og høyere utdanning. Dette vil vi gjøre i samarbeid med Forskningsrådet og i tråd med prinsippene for eksterne evalueringsvirksomhet, som følger ESG-standardene.

    Erfaringene vi har gjort oss de siste årene, er at evalueringene gir verdifull kunnskap om kvaliteten på utdanningsprogrammene og bidrar til videre utvikling av utdanningene. Noe av nøkkelen har vært at evalueringene har vært godt forankret i fagmiljøene. Dette blir det viktig å videreføre når evalueringsarbeidet skal utvikles ytterligere. 

  • Regjeringen la fram en ny digitaliseringsstrategi i 2024. Strategien retter søkelyset mot å modernisere offentlig sektor ved å tilby bedre og mer sammenhengende digitale tjenester og iverksette tiltak for å effektivisere ressursbruken, styrke digital infrastruktur og fremme datadeling og kunstig intelligens. For at NOKUT skal kunne bidra til at regjeringen når sine ambisjoner, er det en forutsetning at vi har tilstrekkelig digital modenhet i vår egen organisasjon.

    NOKUT er i gang med å digitalisere sine arbeidsprosesser. Vi har ambisjoner om å skape en helhetlig digital infrastruktur som støtter samhandling og datadeling både internt i NOKUT og på tvers av sektoren. Dette er en del av et trinnvis arbeid, der vi de siste årene særlig har vektlagt å få bedre oversikt over, kontroll på og kvalitet på egne data. Ferdigstillingen av det interne akkrediteringsregisteret vårt og samhandlingen med Sikt om det nye nasjonale utdanningsregisteret har vært viktige steg i dette arbeidet i 2024.

    NOKUT har i økende grad tatt i bruk kunstig intelligens (KI) gjennom maskinlæring og språkmodeller. Vi ser at dette har bidratt til å styrke flere av virkemidlene våre. Selv om vi allerede nå benytter KI når vi løser oppgavene våre, ser vi behovet for å utforske KI videre. Vår tilnærming vil være å starte smått og skalere opp over tid. Samtidig må vi sikre transparent og ansvarlig bruk, personvern og annen juridisk etterlevelse. Vi må implementere KI-løsninger som er intuitive og skalerbare, og som gir økt verdi. Samtidig må vi huske at NOKUT er en liten aktør. Vi må derfor sikre gode valg mellom egenutvikling og standardløsninger.

  • NOKUT opplever å ha et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Vi bidrar med kunnskap og kompetanse i mye av departements arbeid, blant annet som fagpolitisk rådgiver når det gjelder regelverks- og politikkutvikling. De siste årene har vi fått flere oppdrag fra departementet, noe vi ser på som en tillitserklæring og en verdsetting av jobben vi gjør. Samtidig krever det ressurser og må prioriteres opp mot andre oppgaver.

    På flere områder har vi også et godt og tett samarbeid med departementets andre underliggende virksomheter, særlig HK-dir, Sikt og Forskningsrådet. Dette dreier seg blant annet om deling av data og utvikling av felles arenaer for formidling av kunnskap. En del av hensikten er å legge bedre til rette for sektorene og bidra til effektivisering.

  • I løpet av de siste fem årene har NOKUT vært igjennom flere store omstillinger, delvis på bakgrunn av endringer i porteføljen og delvis på bakgrunn av svekket økonomisk handlingsrom som følge av reduserte driftsbevilgninger. Vi har gradvis nedskalert aktivitetsnivået og gjort nødvendige tilpasninger til den nye økonomiske virkeligheten. Tett kostnadskontroll, nedskaleringer i husleieavtalen, omdisponering av stillinger i stabsfunksjoner og effektivisering av arbeidsprosesser har gjort at vi i 2024 har hatt mulighet til å styrke kjernevirksomheten noe. Økningen på 12,5 millioner kroner til arbeidet med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning i tildeling i 2025 bidrar til at NOKUT kan intensivere innsatsen. Både innenfor høyere yrkesfaglig utdanning, men generelt innenfor kjernevirksomheten og det påbegynt arbeid med å jobbe smartere ved hjelp av digitale løsninger. 

    NOKUT vil i sin styring fortsette å ta hensyn til endrede forutsetninger i våre omgivelser så vel som endringer i de økonomiske rammene. Vi legger vekt på å finne muligheter som gjøre oss i stand til å svare på endringer raskt og effektivt. Realisering av effektene vi ønsker å oppnå med styrket kapasitet, skape mer effektive arbeidsprosesser og implementere digitale løsninger skjer allikevel ikke umiddelbart, og forutsetter en forutsigbar finansering for å ivareta stabil og forsvarlig drift over tid.

 

Budsjett 2025

Vi omtaler kort driftsinntekter og budsjettvirkninger av hovedprioriteringene slik de kommer fram av budsjettet for 2025.

  • NOKUT mottar 135 millioner kroner i ordinære driftsmidler over statsbudsjettet i 2025. Tildelingen fra KD utgjør over 99 prosent av inntektene i 2025. Det er budsjettert med totalt 2,5 millioner kroner i overføringer fra 2024, hvorav 1,9 millioner kroner er lønnskompensasjon for lønnsoppgjøret 2024.  Lønnsoppgjøret for 2024 vil bli utbetalt i 2025 som følge av forsinkelsen i lønnsforhandlingene. Øvrig overføring gjelder utsatt aktivitet.

    NOKUTs bevilgning for 2025 er økt med 12,5 millioner kroner for at NOKUT i større grad skal føre økonomisk og faglig tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning og behandle flere søknader om akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning. NOKUT har i tillegg en øremerket tildeling på 1,6 millioner kroner for å undersøke mulighetene til å bruke KI i arbeidet med faglig tilsyn i høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig har årets tildeling blitt redusert med 3 millioner kroner for arbeid NOKUT ikke lenger skal utføre. Dette gjelder studiebarometrene og underviserundersøkelsen og kontroll av etterlevelse av kravene til sikkerhet og beredskap i underliggende virksomheter innenfor forskning og høyere utdanning. 

    Driftsinntektene fra andre kilder enn Kunnskapsdepartementet varerier fra år til år avhengig av prosjekter og samarbeid. I 2025 har vi budsjettert med inntekter fra Forskningsrådet og NOKUT-konferansen på 0,9 millioner kroner.

    Budsjetterte inntekter fra de nasjonale eksamenene er på 9,4 millioner kroner, fordelt på 4,5 millioner kroner i bevilgning til spesielle driftskostnader og 4,9 millioner kroner på egen linje for inntekt fra tilskudd. Vi utbetaler honorar til sensorene på nasjonal deleksamen for deretter å fakturere institusjonene for deres andel av beløpet. Inntektene øker fra 2024 som følge av at institusjonene betaler en større andel av kostnadene til sensur. Denne endringen startet i 2024, og har full effekt i 2025.

  • NOKUT har et virksomhetsbudsjett i 2025 som ligger 4,3 prosent høyere enn regnskapet for 2024. Midler disponert til NOKUTs kjerneoppgaver er økt. Budsjettet reflekterer både NOKUTs strategiske prioriteringer og særskilte forventninger fra Kunnskapsdepartementet.

    NOKUT vil i 2025 styrke kapasiteten for å kunne levere både på akkreditering og på tilsyn med høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.  Dette inkluderer også stillinger som er flyttet fra stabsfunksjoner til kjernevirksomheten. Lønnsbudsjettet dekker også honorarer til de sakkyndige som har oppdrag innenfor de faglige oppgavene våre, og hvor dette varierer med nivået på aktiviteten. I 2025 utgjør honorarer til de sakkyndige 18 prosent av lønnsbudsjettet.

    Budsjettet for andre driftskostnader har økt med 1,9 millioner kroner sammenlignet med regnskapet i 2024. I tillegg til forventet prisstigning skyldes dette økte kostnader til formidlings- og veiledingsaktiviteter, kostnader som følge av flere ansatte og lisenser. På den andre siden er budsjettet for kjøp av eksterne tjenester redusert.

    I budsjettet er det også beregnet investeringer og avskrivninger. NOKUT har prioritert å øke investeringene til IT-utvikling. Dette utgjør en økning fra 5,5 millioner i 2024 til 11 millioner kroner i 2025, og vil bidra til å forenkle og digitalisere arbeidsprosessene.

 

Les videre