1. Styrets beretning
Innholdsfortegnelse Last ned årsrapporten i pdf
Etter flere år med store endringer har NOKUT i 2024 jobbet strategisk med å videreutvikle flere av organisasjonens virkemidler. Dette har ført til at NOKUT er blitt enda bedre egnet til å følge opp og bidra til å videreutvikle kvaliteten på høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Organisasjonen er godt etablert og har tilpasset seg de organisatoriske endringene som har preget de foregående årene. Samtidig har det pågått flere prosesser utenfor NOKUT som har en innvirkning på NOKUTs arbeid. Det har blant annet kommet på plass nye krav til universitetsakkreditering, og det har blitt åpnet opp for institusjonsakkreditering for fagskoler.
NOKUTs ambisjon er å sikre kvalitet for å skape tillit. I en verden som oppleves som mer urolig og uforutsigbar, er det desto viktigere at samfunnet kan ha tillit til at fagskolene, høyskolene og universitetene holder høy kvalitet. Dette har blitt mye diskutert i året som har gått, og NOKUT har bidratt konstruktivt med sin kunnskap i disse debattene.
Styret er svært godt fornøyd med det gode arbeidet NOKUT utfører, og den retningen virksomheten beveger seg i. Selv om det fremdeles er flere utfordringer som må løses, kan styret se tilbake på et godt år. NOKUT er godt posisjonert for å håndtere fremtidige utfordringer.
Måloppnåelse
Styret er samlet sett godt fornøyd med NOKUTs måloppnåelse i 2024. Gjennom arbeidet sitt har NOKUT bidratt til at fagskolene, høyskolene og universitetene tilbyr utdanninger av høy kvalitet, i tråd med virksomhetens mål. NOKUT har i flere år har stått i en presset ressurssituasjon, noe som har fått konsekvenser for virksomhetens samlede kapasitet. Samtidig med dette har arbeidsmengden økt, særlig har det vært en vekst i antallet og omfanget av akkrediteringssøknader. Slik har også situasjonen vært i 2024. Som en følge av dette har NOKUT tatt flere grep for å nå målene sine: Det er satt i gang interne prosesser for å effektivisere, digitalisere og forenkle arbeidet, særlig når det gjelder søknadsbehandling. Det er gjort omdisponeringer på tvers av organisasjonen og mellom oppgaver. I tillegg gjør NOKUT prioriteringer og risikovurderinger for å sikre at oppgavene samlet sett har god effekt og bidrar til at målene nås.
NOKUTs begrensede kapasitet og evne til å behandle akkrediteringssøknader fortløpende har i mange tilfeller ført til en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, noe som i 2024 også ble påpekt av Sivilombudet. Styret ser at tiltakene NOKUT har gjennomført for å få ned saksbehandlingstiden de siste årene, har effekt, og understreker at ambisjonen om å ta ned etterslepet av søknader også vil få oppmerksomhet fremover. Prioritering av søknader om fagområdeakkrediteringer i 2024 har ført til at flere fagskoler har fått utvidede faglige fullmakter, noe som er viktig for den videre utviklingen av fagskolesektoren. Imidlertid er situasjonen slik at det ved utgangen av 2024 fremdeles er mange søknader som venter på å bli behandlet, særlig søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger. Både styret og administrasjonen forventer at søknadsbehandlingen skal ta seg opp i tiden fremover, særlig sett i lys av NOKUTs økte bevilgning i 2025.
I løpet av 2024 har NOKUT fullført den tredje runden med periodisk tilsyn av høyere utdanning. Dette dreier seg om høyskoler uten institusjonsakkreditering og fullmakter til å akkreditere studietilbud selv. Flere av institusjonene har fått påvist mangler i kvalitetsarbeidet, som må rettes opp innen ett år. Parallelt med dette har det blitt lagt ned et stort arbeid med å forberede den fjerde runden, som startes opp i januar 2025. En viktig endring er at oppfølgingen vil legge større vekt på utvikling og være mer tilpasset institusjonenes egenart. Periodisk oppfølging av utdanningskvaliteten er et av NOKUTs mest sentrale virkemidler, og er en bærebjelke i arbeidet som gjøres for at samfunnet kan ha tillit til utdanningskvaliteten. Det har også blitt ferdigstilt et tilsyn med akkrediteringen til én akkreditert høyskole og med kvalitetsarbeidet til én fagskole. I sum er styret fornøyd med tilsynsarbeidet. Styret skulle samtidig sett at NOKUT hadde hatt kapasitet til å føre flere tilsyn, særlig med fagskoler, hvor det over tid har vært lav tilsynsvirksomhet.
Styret er godt fornøyd med NOKUTs arbeid med evalueringer av utdanningskvalitet. I 2024 ble evalueringen av grunnskolelærerutdanningene avsluttet. Evalueringens sluttrapport fikk mye oppmerksomhet og ble godt mottatt av fagmiljøene. I tillegg ble det gjennomført et oppfølgingsseminar med lektorutdanningene, to år etter at evalueringen ble avsluttet i 2022. Her kom det frem at alle institusjonene har tatt grep for å styrke utdanningene som følge av evalueringen. Evalueringen av profesjonsstudiet i medisin er i en sluttfase, og det er forventet at sluttrapporten skal legges frem i mars 2025.
For å bistå institusjonene i kvalitetsarbeidet og bidra til at samfunnet kan ha tillit til norsk utdanning, produserer NOKUT kunnskap om kvalitetstilstanden på flere måter. Blant annet har NOKUT gjennomført flere nasjonale deleksamener innen sykepleie, grunnskolelærerutdanning og barnevern, der målet er å skaffe til veie kunnskap som kan brukes til å videreutvikle studietilbudene. Institusjonene får mulighet til å sammenligne seg med hverandre, og resultatet er økt bevissthet og dialog om vurdering og læring.
Resultater og analyser fra Studiebarometeret for fagskoler og for universitets- og høyskolesektoren og evalueringer av utvalgte utdanninger gir viktige bidrag til kunnskapen om utdanningskvalitet til både institusjonene og NOKUT. Våren 2024 besluttet regjeringen at ansvaret for gjennomføringen av Studiebarometer-undersøkelsene og underviserundersøkelsen skulle flyttes fra NOKUT til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fra 1. januar 2025. NOKUT har samarbeidet godt med HK-dir om flyttingen og bidratt til opplæring av ansatte i HK-dir slik at de skal være godt rustet til å overta og videreføre undersøkelsene.
Prioriteringer framover
NOKUTs ambisjon er å være et utviklingsorientert og fremtidsrettet kvalitetssikringsorgan, der formålet er å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvalitet. NOKUT sikrer kvalitet for å skape tillit i befolkningen. Denne ambisjonen, sammen med regjeringens og samfunnets forventinger og behov, legger premissene for NOKUTs prioriteringer i tiden fremover.
NOKUTs driftsbevilgning er etter flere år med reduksjon økt med 12,5 millioner kroner i 2025, noe styret mener er helt nødvendig for at NOKUT skal være i stand til å løse sine oppgaver i tråd med hva som forventes. Den økte bevilgningen skal gå til å styrke arbeidet med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning. På sikt vil dette bidra til at NOKUT kan behandle søknader raskere og øke tilsynsaktiviteten. Dette arbeidet vil bli høyt prioritert, og allerede i 2025 er det forventet at man vil se effekter av dette.
I 2024 har det blitt gjort store grep for å digitalisere arbeidsprosesser i NOKUT. Styret mener det er nødvendig at digitalisering også fremover prioriteres høyt. NOKUT har de siste årene i økende grad tatt i bruk kunstig intelligens (KI) i ulike deler av sitt arbeid. Dette er noe NOKUT vil jobbe videre med fremover, blant annet ved å undersøke hvordan kunstig intelligens kan tilføre merverdi i flere av prosessene.
Med flyttingen av Studiebarometeret til HK-dir vil det bli frigjort kapasitet til å styrke arbeidet med utdanningsevalueringer. Det er en målsetting at NOKUTs evalueringer på sikt skal omfatte bredden i norsk høyere utdanning, samtidig som virkemiddelet skal være i tråd med det nasjonale rammeverket for evaluering av kvalitet i forskning og høyere utdanning og standardene i de felles europeiske retningslinjene, ESG.
Ved å delta aktivt i den europeiske paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer, ENQA, og andre relevante fora har NOKUT over tid styrket sin posisjon som et ledende europeisk kvalitetssikringsorgan. Dette er en posisjon styret mener at NOKUT skal videreutvikle i årene som kommer. NOKUT får tilgang til oppdatert kunnskap og lærer av andres erfaringer ved å være påkoblet arbeidet som foregår ellers i Europa, noe som også vil være positivt for norske utdanningsinstitusjoner og deres kvalitetsarbeid.
Styret vil videreføre de jevnlige gjennomgangene av risikobildet for måloppnåelse og vurdering av økonomiske konsekvenser, gjøre prioriteringer og bidra til å sette ulike former for effektivisering på agendaen slik at de stramme økonomiske rammene kan utnyttes best mulig.
Om NOKUT-styret
I 2024 har styret hatt følgende sammensetning:
- professor Lise Iversen Kulbrandstad, styreleder
- administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide, nestleder i styret
- dekan Saira Basit
- dosent Cecilia Christersson
- professor Dag Husebø
- direktør Vegard Iversen
- seniorrådgiver Mads Danbolt, representant fra de ansatte
- student Maiken Køien Andersen
- student Kristoffer Myklebust Egset
- student Tommy Raaen
I tillegg ble student Elida Linnea Slettum oppnevnt som supplerende styremedlem for studentene og som varamedlem. Varamedlemmer for studentene var i tillegg student Eilif Hallingstad Finnseth, student Mathias Hillgren og student Adrian Nicolai Lorentzen Meyer. Varamedlemmer for de ansatte var Kristoffer Øygarden og Frøydis Maurtvedt.
I desember 2024 ble førsteamanuensis Inge Jan Henjesand oppnevnt som ny styreleder og områdeprodukteier Nina Cecilie Norberg som nytt styremedlem. I tillegg ble Saira Basit og Mads Danbolt gjenoppnevnt. Sumera Majid ble oppnevnt som ny vararepresentant for de ansatte. Disse oppnevningene gjelder fra 1. januar 2025 til 30. juni 2028.
Lise Iversen Kulbrandstad og Øystein Eriksen Søreide, samt tidligere vararepresentanter for de ansatte, gikk samtidig ut av styret.
