Undervisningen står godt på egne ben
Undervisningen og undervisningsarbeidet er ifølge de vitenskapelige ansatte verken privatisert, lite effektivt organisert eller verdimessig nedprioritert i forhold til forskning. Dette er hovedfunnene i ny rapport fra NOKUT.
I rapporten Undervisningsarbeidet i endring? Rammevilkår, samarbeid og kvalitetskultur i høyere utdanning har NOKUT fulgt opp resultatene fra den første underviserundersøkelsen i 2016 ved å intervjue en gruppe vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.
– Vi avdekket i all hovedsak en engasjert, åpen, utforskende og delende kultur blant de vitenskapelig ansatte om underviserarbeidet. Dette kan være en viktig nyansering, som bør løftes frem i debatten om utdanningskvalitet, sier analysedirektør Ole-Jacob Skodvin.
Skodvin legger til at det er gledelig at underviserne legger for dagen en engasjert og positiv holdning til arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten. Rapporten gir dermed gode grunner for at en bør slutte å snakke om at undervisning er nedprioritert og står i skyggen av forskningen.
Det positive bildet av utdanningsarbeidet fra undersøkelsen i 2016 ble bekreftet og styrket:
- Undervisningen lever ikke et skyggeliv bak forskningen.
- Undervisningen er ikke faglig privat, men oftest et samarbeid mellom flere, gjerne som team.
- Samarbeidet undervisere i mellom går på det faglige, ikke kun på det administrative.
- Undervisningen kan være stimulerende for egen forskning.
- De aller fleste vitenskapelig ansatte deltar i undervisningen og i undervisningsarbeidet.
Fra elite- til masseutdanning
En økende andel av befolkningen tar høyere utdanning, og det skaper nye utfordringer for dem som har hovedansvaret for undervisningen ved universitetene og høyskolene.
– De vitenskapelig ansatte melder tilbake at de tar høyde for at det er mange studenter, og at de tilpasser undervisningen og arbeidet med studiekvalitet til dette. De fremhever at utviklingen går i retning av at studentgruppene blir stadig mer heterogene og ikke bare i faglig forstand. Studentene har endret seg, og med dem undervisningsmetodene, forklarer Gerhard Yngve Amundsen, som er seniorrådgiver i NOKUT. Han er en av to forfattere bak rapporten.
Underviserundersøkelsen i 2016 slo fast at professorene og 1. amanuensene brukte omtrent halvparten av arbeidstiden på undervisning og veiledning. Den andre halvparten var fordelt mellom forskning og administrative oppgaver.
Føler press fra flere hold
Intervjuene viste at de vitenskapelig ansatte føler et økende press fra ledelsen ved universitetet eller høyskolen på den ene siden og studentene på den andre. I tillegg føler de et økende press om prioritering mellom forskningen og undervisningen.
– Kravet om effektivitet må veies opp mot god undervisningskvalitet og de behovene studentene har for egen læring. I prioriteringen mellom forskning og undervisning kommer undervisningen likevel først. Som en av de intervjuede sa: "Når valget står mellom å sluttføre en forskingsartikkel og å gjennomføre undervisningen, legger vi bort forskningsartikkelen. Den får vente", avslutter Amundsen.
Bakgrunn
Rapporten bygger på oppfølgende intervjuer med 33 vitenskapelig ansatte fra seks forskjellige utdanningstyper ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Seniorrådgiverne Gerhard Yngve Amundsen og Jon Haakstad står for undersøkelsen.
Underviserundersøkelsen i 2016 var en pilotundersøkelse som omfattet åtte utvalgte utdanningstyper (statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, grunnskolelærer, sivilingeniør, ingeniør, historisk-filosofiske fag og arkitekt). NOKUT arbeider nå med analysene av årets Underviserundersøkelse, som omfatter samtlige vitenskapelige ansatte.
Resultatene fra årets underviserundersøkelse legges fram på NOKUTs frokostmøte den 10. januar på Mesh.
Les mer om Underviserundersøkelsen