Spennende praksiseksempel fra HVL
Hva kjennetegner god praksis og hvordan får vi det til, spurte vi på frokostmøtet på Høgskulen på Vestlandet (HVL) torsdag 17. oktober. Selv om det ikke finnes et enkelt fasitsvar på spørsmålet, fikk vi høre fra noen som har løst praksis på en god måte.
Målt i antall studenter er HVL en av største profesjons- og arbeidslivsrettede utdanningsinstitusjonene i Norge. De har en rekke studier med lang praksistradisjon og lovpålagt praksis, men også studier hvor dette er en frivillig og relativt ny læringsmetode. Derfor var høyskolen en god arena da NOKUT skulle arrangere et nytt frokostmøte om praksis. På møtet ble særlig lærerutdanningen trukket frem da dette er en av de mest praksistunge utdanningene.
Samarbeidsprosjekt med Bergen kommune
I samlerapporten fra NOKUT-prosjektet Operasjon praksis pekes det på at praksis er en ressurskrevende læringsform. For at studenten skal få et godt læringsutbytte, må det være organisert på en god måte, praksissted og institusjon må samarbeide og studenten må følges opp.
Lærerutdanningen på HVL har valgt å løse dette ved å inngå et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune. Som en del av prosjektet sendes lærerstudenter fra to av førsteklassene ved HVL til praksis på samme skole. Over to år kommer de tilbake flere ganger. Det betyr bedre kjennskap til skolen de er på – og skolene blir bedre kjente med studentene. En av skolene er Skranevatnet skole.
Effektiv praksis
– Det handler om å få til så god praksis som mulig og det å få kjent på kroppen hvordan det er å være lærer. Det tror jeg man får bedre til ved å være samme sted flere ganger over tid. Studentene må ikke begynne på nytt hver gang, forklarte Marianne Ingebrigtsen, rektor ved Skranevatnet. Hun deltok i panelsamtale sammen med Dag Olav Larsen, profesjonsveileder på HVL, og lærerstudent Guro Tennefoss Fiske.
Tennefoss Fiske har vært i praksis på Skranevatnet flere ganger. Hun kunne trekke frem mange fordeler ved å organisere praksisen på denne måten.
– Å komme tilbake flere ganger gjør det mer effektivt. Vi slipper å bli kjent med lærere og elever på nytt hver gang. Det at vi er der som en hel klasse lærerstudenter er også fint. Da kan vi bytte skoleklasse oss imellom, sånn at vi slipper å havne i akkurat samme klassen som vi har vært i tidligere. Det er veldig greit, sa hun.
Selv om de tre var enige i at dette er en god form for praksis for lærerstudentene, ble det også påpekt at det nødvendigvis ikke egner seg like godt for andre studieprogram med andre forutsetninger. Det gjelder særlig der det stilles mer krav til variasjon.
God organisering er avgjørende
Skranevatnet skole er en stor skole, men likevel dobles nesten antallet lærere i perioden HVL-studentene er der. Det skaper noen utfordringer.
– Det er ikke helt enkelt å få det til. Det er over 40 studenter som skal inn og følges opp, understreket Larsen.
For å løse dette er godt samarbeid og god organisering avgjørende, noe som gjelder for alle former for praksis. Det var også rektor Ingebrigtsens råd til andre:
– For at det skal bli bra, må vi snakke sammen og ha en tett dialog med institusjonen, sa hun.
Stor praksisinteresse
Nok en gang ble det tydelig at praksis er et tema som vekker interesse. Frokostmøtet på HVL var godt besøkt, og publikum bidro med interessante spørsmål og kommentarer.
NOKUT vil fortsette å sette søkelyset på praksis. I tiden fremover skal vi se gjøre en evaluering av arbeidslivsrelevans og praksis i disiplinfag. Dette gjør vi på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans. I tillegg vil vi analysere regelverket mer i dybden for å se hva som fungerer og ikke og hvilke endringer som kan være hensiktsmessige.
Dermed er det ikke usannsynlig at det blir flere praksisarrangementer i fremtiden. I mellomtiden kan du se hele frokostmøtet fra HVL.