Slik lykkes de med tilbakemelding og veiledning

I et nytt notat fra NOKUT ser vi på fellestrekk ved de studieprogrammene som scorer høyt på tilbakemelding og veiledning blant studentene i Studiebarometeret.

Publisert den

– NOKUT er opptatt av tilbakemelding og veiledning fordi forskning og erfaring tilsier at det gir studentene bedre læring, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Det satses på tilbakemeldinger og veiledning fra myndighetene og ute på universitetene og høyskolene. Likevel er det nettopp tilbakemelding og veiledning som studentene er minst tilfredse med i Studiebarometeret.

– Men det finnes unntak, forteller Mørland. – Enkelte studieprogram skiller seg ut og gjør det spesielt bra i Studiebarometeret. Den høye scoren skyldes dels egenskaper ved selve utdanningen, men mye er også i høy grad overførbart til alle studieprogram.

I et nytt notat som NOKUT presenterte under NOKUT-frokost ved Universitetet i Stavanger (UiS) blir følgende elementer trukket frem som forklaring på hvorfor studieprogrammene lykkes med tilbakemelding og veiledning:

  • De formidler tydelige krav og forventninger til studentene sine.
  • De har et stort omfang av tilbakemeldinger og veiledning.
  • Tilbakemeldingene er formative, noe som betyr at studenter får konstruktive, systematiske og læringsorienterte tilbakemeldinger, og disse er mer gunstig for læring enn summativ tilbakemelding som ofte er kortfattede og gis etter at studentenes arbeid er ferdig.
  • De har et læringsmiljø som er preget av at det er kort avstand mellom student og underviser.
  • De baserer seg/har en fagtradisjon der gode tilbakemeldinger står sentralt og vektlegges. Da blir dette også prioritert av underviserne.
  • De har motiverte og engasjerte studenter som etterspør og benytter seg av tilbudene om tilbakemelding og veiledning.

– Plutselig oppdager du at underviseren vil bli kjent med deg

Ved UiS er bachelorgrad i byggingeniør og bachelorgrad i journalistikk gode eksempler på utdanninger der studentene rangerer tilbakemeldinger og veiledning høyt.

– Jeg hadde ikke noe særlig med forventninger da jeg startet på studiet når det gjaldt tilbakemeldinger, sa student på bachelor i byggingeniør Ingvild Mølmen.

– Det ble enda bedre da vi gikk fra store grupper til mindre, mer klasselignede undervisning. Du oppdager at underviseren ville bli kjent med deg! De tar seg tid. Det motiverer og gir mestring til studentene.

Hun delte scenen med blant andre journalistikkstudent Julie Doksæter Horn:

– Vi har undervisere med masse kunnskap og erfaring. De viser interesse, og da er det mye lettere å nå lenger i studiet og i praksis. De er også "kravstore" og formidler tidlig hva dette studiet vil kreve av studentene.

Hun trakk også frem hvordan studenter er en ressurs for hverandre.

– Studenter veileder hverandre i grupper. Det bidrar til å bygge opp hverandre. Det er også fint å kunne snakke med noen jevngamle som kjenner seg igjen i de samme utfordringene.

Praktiske prosjekter og ansvar for hverandres læring

Underviser Daniella Müller-Eie forklarer at mye skyldes at studentene jobber problembasert fra dag én, og at det sånn sett blir naturlig å gi mye formative tilbakemeldinger og veiledning.

– Som undervisere er vi opptatte av å bidra til et godt læringsmiljø – en selvforståelse for studentene om at de er relevante og at de har ansvar for hverandres læring. Tilbakemeldinger fra både studenter og undervisere gjør at studentene blir kritiske og analytiske.

Müller-Eie trakk også frem viktigheten av at studentene selv lærer å gi tilbakemeldinger, ettersom dette er viktig når studenten senere kommer ut i arbeidslivet.

Lærer å håndtere kritikk

Espen Reiss Mathiesen underviser journaliststudenter og kjente seg igjen i en del av praksisen på bygg. Han sier de legger opp til oppgaver som sørger for samarbeid og gruppearbeid. Tilbakemeldinger er dessuten en naturlig del av det å være journalist.

– Når du jobber som journalist må du tåle kritikk i redaksjonen. Vi jobber for at studentene skal ha et trygt og sosialt miljø, slik at de lærer å håndtere dette. Miljøet mellom studenter og undervisere er også svært viktig, og det er det vi har jobbet med, fortalte han.

Vil dele mer god praksis

I salen ville publikum se enda mer utdanningsledelse for å løfte prestisjen på utdanning.

Prorektor for utdanning ved UiS Dag Husebø fortalte at tilbakemelding og veiledning har vært en strategisk satsning ved UiS, men at det er viktig at eierskapet ligger på studieprogramnivå. Dette er både bygg og journalistikk gode eksempler på.

– Jeg er veldig glad for at vi har slike arenaer (NOKUT-frokost) der vi kan spre god praksis – det må vi ha mere av. Vi må vise frem fagmiljøer og ikke bare enkeltpersoner som har vunnet priser. På den måten kan vi få mer læring på tvers.

Terje Mørland avsluttet med å si at det kan være hensiktsmessig for fagmiljøene å samarbeid og drive med erfaringsdeling nasjonalt:

– Det er ikke alltid kun læring internt som fungerer. Bygg lærer av bygg nettopp fordi det er faget som styrer innholdet og formen på undervisning og hva slags form på veiledning og tilbakemelding som er best. Derfor må tilsvarende fagmiljø på ulike institusjoner i større grad lære av hverandre.

Se opptak av frokosten

Les Tilbakemelding og veiledning i Studiebarometeret 2017– eksempler på god praksis (pdf)

Del med andre