NOKUT-kartlegging peker på utfordringer ved lektorutdanningene
Kartleggingen viser at svært mange lektorstudenter ikke fullfører studiene, og at det er utfordringer med organiseringen. NOKUT vil følge opp med evaluering av lektorutdanningene.
Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer lektorkandidater til ungdomsskolen og den videregående skolen. Femårig lektorutdanning ble introdusert i 2003, med ny rammeplan i 2013. Opptakstallene har steget jevnt i mange år, og i 2018 begynte nesten 1 300 nye studenter på lektorutdanningen. Det er nå ca. 4 900 lektorstudenter i Norge. Utdanningen tilbys ved ni universiteter og to høyskoler. NOKUT har kartlagt utdanningene basert på offentlig tilgjengelige data fra blant annet lektorutdanningenes studieplaner og emneplaner, registerdata fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Studiebarometeret.
Flere utfordringer
I kartleggingen kommer det frem at det er flere utfordringer:
- Lektorutdanningene har svært lav fullføringsgrad. Mellom 2013 og 2018 var det i gjennomsnitt bare 30 prosent av lektorstudentene som fullførte på normert tid, og dette varierte fra 16 prosent til 45 prosent ved de ulike lærestedene.
- Lektorstudentene melder blant annet om kommunikasjonsutfordringer, timeplankonflikter og mangelfull integrasjon mellom teori og praksis.
- En del studenter føler et behov for en mer praktisk forberedelse "på å bli gode lærere", og mener at dette er noe som mangler i studiene.
– Lektorutdanningene har studenter med gode karakterer fra videregående, men samtidig stort frafall i starten av studiet og lav gjennomføring. Det er et problem både for den enkelte og for samfunnet at så mange godt kvalifiserte studenter ikke fullfører utdanningen. Det gjør at skolen går glipp av mange potensielt dyktige lektorer, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.
Kompleks organisering
Kartleggingen viser at de ulike lærestedene har organisert utdanningene på forskjellige måter. Det kan skilles mellom tre hovedtyper av ansvarsfordeling: Enten ligger hovedansvaret hos en disiplinenhet, en profesjonsenhet eller hos et eget styringsorgan.
Organisering på tvers av flere fakulteter, institutter eller avdelinger gir lektorstudentene tilgang til en rekke fagmiljøer og faglige fellesskap. Det er en potensiell styrke. Samtidig skaper denne komplekse strukturen utfordringer på andre områder.
Vil følge opp med evaluering
NOKUT vil følge opp kartleggingen av utdanningene med en evaluering. Evalueringen vil blant annet se nærmere på hvordan organiseringen av programmene påvirker utdanningskvaliteten, gjennomstrømningen og integrasjonen mellom teori og praksis.
– Mange av lærestedene er klar over og jobber med utfordringene. Men det ser ikke ut til at noen har funnet de optimale løsningene. Gjennom en evaluering for å bedømme utdanningskvaliteten kan vi grave dypere og få flere svar. Vi har også fått tilbakemelding fra flere lektorutdanninger om at de ønsker en slik evaluering, sier Mørland.
Arbeidet med lektorutdanningene er en del av NOKUTs samlede satsing på kunnskap om lærerutdanningene. En evaluering gir normalt kunnskap om flere forhold enn det som dekkes av krav i lover og forskrifter. Det er ikke knyttet sanksjoner til en evaluering på samme måte som for tilsyn. Men dersom en evaluering gir indikasjoner på at krav i lover og forskrifter ikke er oppfylt, kan NOKUT også igangsette tilsyn.
Les rapporten Høyt opptaksnivå, lav fullføring (pdf)