Mange studenter mener de er for dårlig forberedt for høyere utdanning

Nye tall fra Studiebarometeret er nå lansert. I årets undersøkelse har vi for første gang spurt studentene om hvordan de opplevde overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning. Mange trekker fram at de er for dårlig forberedt for akademisk skriving, tekstforståelse og evne til kritisk tenkning.

Publisert den

– Studiebarometeret er en viktig kilde til kunnskap og læring for utdanningsinstitusjonene. Jeg er glad for at barometeret i hovedsak viser at studentene er godt tilfreds med utdanningen sin. Samtidig er det er store forskjeller mellom studieprogrammene og utfordringer på enkelte områder som praksis. Dette tar både regjeringen og institusjonene tak i, og studentenes tilbakemeldinger er viktige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Et stort flertall av studentene mener at videregående opplæring forbereder dem for dårlig til høyere utdanning når det gjelder akademiske skriveferdigheter, tekstforståelse og evne til kritisk tekning. Studentene føler seg mer forberedt på å skulle samarbeide og tilegne seg teoretisk kunnskap. Det er store variasjoner både innenfor og mellom ulike studieprogram.

– Det er et tankekors at studentene ikke opplever seg godt nok forberedt for å studere. Ikke overraskende er det studentene med de laveste karakterene fra videregående skole som føler seg dårligst forberedt. Dette er tilbakemeldinger aktørene både innen videregående opplæring og høyere utdanning må ta på alvor. For kunnskap og ferdigheter studentene har med seg fra videregående, er et viktig grunnlag for å lykkes i høyere utdanning, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

– Dette tar vi på alvor, og vi må jobbe fra begge kanter, både i grunnskole og videregående skole og i høyere utdanning, sier Nybø.

Hun trekker frem at Lied-utvalget er i gang med sin vurdering av hele systemet for videregående opplæring.

– I sin første delrapport pekte de på samme problemstilling, og i sluttrapporten kommer de til å foreslå tiltak som berører dette. Vi er også allerede i gang med å fornye fagene i hele grunnopplæringen. Mer dybdelæring og kritisk tenkning er to av de tingene som skal komme tydeligere frem med de nye læreplanene. I tillegg må universitetene og høyskolene se på hvordan de tar imot nye studenter, sier Nybø.

Mindre tilfredshet med praksis og tilknytning til arbeidslivet

Studentene er fornøyde med kompetansen studieprogrammet gir dem og mener den er viktig i arbeidslivet. Mange studenter opplever imidlertid å bli lite informert om hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet og også om hvilke bransjer og yrker som er relevante for dem. Så mange som 40 prosent mener at det i liten grad legges til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet på studiet de går på. På spørsmålet om det legges godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet scorer politi, sivilingeniør og yrkesfaglærer høyest, sosiologi, geografi og antropologi lavest. Praksis er fremdeles en utfordring. Som tidligere år er studentene lite fornøyde med kommunikasjonen mellom praksissted og institusjon. Mindre enn halvparten av studentene mener den er god. Studentene er også lite fornøyde med hvordan institusjonen organiserer praksisopplæringen. På begge disse to spørsmålene er det stor spredning mellom studieprogrammene, også innenfor samme utdanningstype. Samtidig er de langt mer positive til de faglige utfordringene de opplever ute i praksis.

– Det er fortsatt utfordringer med praksisdelen av utdanningene. Det mest urovekkende er at vi knapt ser noen endring over tid. Tett og forpliktende samarbeid mellom universitetene og høyskolene og praksisstedene er nødvendig. Dette krever også god tilrettelegging fra myndighetene på tvers av sektordepartementer. For det er utfordrende å få til smidig samarbeid om praksis når praksisstedene er underlagt mange ulike departementer med forskjellig tradisjon, regelverk og finansieringsordninger, sier Mørland.

– Dette spørsmålsbatteriet kan også gi nyttig informasjon både til NOKUTs tematiske prosjekt Operasjon praksis og KDs nye stortingsmelding om praksis og yrkeslivsrelevans, sier han.

Statsråd Nybø mener det er viktig at studenter er forberedt på det arbeidslivet som venter dem.

– Svarene fra Studiebarometeret underbygger hvorfor det er klokt at vi nå er i gang med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Vi skal se på alle utdanninger, ikke bare de vi umiddelbart tenker på som praksisorienterte, som sykepleie- og lærerutdanning. Her skal vi se på universitetenes og høyskolenes rolle i fremtidens arbeidsliv og hvordan utdanningene kan videreutvikles sammen med arbeidsgiverne, sier Nybø.

Hovedbilde: Godt fornøyde studenter

Hovedbildet er imidlertid, i år som tidligere år, at studentene er godt tilfredse med utdanningen sin. Går vi ned på studieprogramnivå er bildet mer nyansert. Her finner vi til dels store variasjoner mellom studieprogram. Som tidligere år skiller politiutdanningene seg ut med klart høyest overordnet tilfredshet blant studentene, med utdanningene innenfor bl.a. matematikk/statistikk, fysikk, rettsvitenskap, sivilingeniør og medisin rett bak. I den andre enden finner vi grunnskoleutdanningene, der studentene er minst tilfredse. I tillegg kommer samfunnsøkonomi-, farmasi- og lektorutdanningene forholdsvis dårlig ut.

Studentene er mest fornøyde med vurderingsformene og studieprogrammets evne til å inspirere

Studentene er mest fornøyde med vurderingsformene på studieprogrammet. Det gjelder spesielt hvordan eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer har krevd forståelse og resonnement. Studentene er også godt fornøyde med studieprogrammets evne til å inspirere og da særlig ved at studieprogrammet oppleves som faglig utfordrende.

Ønsker mer studentaktiviserende undervisning 

Undervisningen er lagt opp slik at den dekker sentrale deler av lærestoffet, mener de fleste studentene. Studentene mener i mindre grad at undervisningen er lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Andelen som er enige i at undervisningen er lagt opp til at studentene skal delta aktivt, er 52 prosent, og her er et betydelig mindretall, 19 prosent, uenige i påstanden. Her er det store forskjeller mellom ulike utdanningsprogrammer. Politi, kunst, arkitektur, yrkesfaglærer og sykepleierutdanningene ligger på topp, samfunnsøkonomi, sivilingeniør, matematikk og statistikk, sosiologi og lektor på bunn.

Digitalisering – omfanget er lavt og tilfredsheten høy

Om lag halvparten av studentene er enige i at digitale verktøy brukes på en god måte i undervisningen, at de får opplæring i dem og at læringsplattformen fungerer godt. Relativt store mindretall, om lag 20 prosent, er ikke enige i det. Studentene er mest kritiske til påstanden om at de får opplæring i relevante digitale verktøy. Her er 30 prosent uenige. Studentene i teknologiorienterte utdanningstyper, som data-IT, geologi og fysikk, er mest fornøyde med digitale hjelpemidler på studieprogrammet. Studentene i utdanningstypene medisin og grunnskole er minst fornøyde.

Om Studiebarometeret

Årets undersøkelse inneholder svarene fra mer enn 30 000 studenter. Dette er en svarprosent på 48,3 prosent av studentene. Undersøkelsen gjennomføres hvert år med 2. og 5. års-studenter fra alle norske universiteter og høyskoler. Det er sjette gang undersøkelsen gjennomføres.

Les rapporten Studiebarometeret 2018 – hovedtendenser (pdf)

Se opptak fra NOKUT-frokost: Årets dom fra studentene er klar

Faktaark


Alle resultatene publiseres på nettportalen www.studiebarometeret.no

Her kan du enkelt:

  • finne studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer
  • sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer
  • se utvikling over tid for et studieprogram

Portalen er nyttig for studiesøkere, studenter, tilsatte ved høyskole eller universitet og andre med interesse for høyere utdanning. Oppdaterte resultater publiseres i portalen i februar hvert år. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.

Del med andre