Kultur og struktur hånd i hånd

Ansatte ved nyfusjonerte institusjoner må snakke samme språk når det kommer til arbeidet med å sikre og utvikle studietilbudene. Lettere sagt enn gjort, men mange har kommet langt i arbeidet.

Publisert den 21. juni 2018

– Det har vært en utrolig inspirerende dag!

Hege Brodahl smiler. Hun leder seksjonen som driver tilsynsarbeidet i NOKUT.

Mandag 18. juni var om lag 100 deltagere fra 13 universiteter og høyskoler og NOKUT samlet til seminar på Gardermoen. Temaet for seminaret var nettopp kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid ved fusjonerte institusjoner.

Brodahl forteller at NOKUT har bedt om tilbakemeldinger gjennom en spørreundersøkelse til seminardeltagerne før seminaret.

– Her kommer det frem at arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i studietilbudene har blitt mer utfordrende etter fusjon. Det betyr også at mange går gjennom det samme og møter på de samme utfordringene – også fordi det i 2017 kom nasjonale forskriftfestede krav til institusjonens systematiske kvalitetsarbeid.

– Det å samle universiteter og høyskoler slik at de kan dele muligheter og utfordringer er en morsom og interessant del av jobben, sier seksjonssjefen.

– Det er dialogen som gjør oss klokere

Ordene kom fra den sjef for ledelse og strategi Birgitte Ashorn Quelle ved VIA University College i Danmark. Hun var en av totalt fem innslag på scenen hvis fellesnevner var å dele erfaringer og opplevelser med fusjon.

VIA består av åtte campuser med mange ulike typer utdanninger. Kvalitetsdirektøren er opptatt av at institusjonen skal levere like god kvalitet på alle studietilbud uavhengig av campus.

– Vi har brukt mye tid på å utvikle et felles språk for alle utdanningene og tradisjonene som har kommet sammen gjennom fusjonen. Arbeidet med å utvikle et felles språk gir mange spennende diskusjoner som på sikt vil kunne gi mindre misforståelser fordi vi vil være nærmere å vite at vi snakker om det samme når vi diskuterer. Et felles språk er derfor en viktig grunnmur for gode samtaler om utdanningskvalitet.

Lokale tilpasninger

VIA har også dreid fokuset fra utvikling og implementering av system til innhold nå, ifølge Ashorn Quelle. Handlingsplaner står sentralt hos dem – én handlingsplan per studietilbud.

– Systemet fungerer. Nå handler det mer om å utvikle kulturen videre sammen. Alle må oppdatere handlingsplanene sine slik at disse faktisk fungerer som et praktisk redskap.

VIA kunne også fortelle at de har laget felles indikatorer for kvalitet som gjelder hele institusjonen. Ut fra nøkkeltall blir ansatte oppfordret til å gjøre refleksjoner rundt forventninger til kvalitet og til å sette i verk tiltak. VIA la vekt på at man heller ikke skal overdokumentere, men bruke resultater til refleksjoner, bevisstgjøring og handling. Det kal være felles rammer og standarder – men også plass til diversitet og lokal tilpasning.

UiT – "Norgesmestere" i fusjon

Akkurat som Via er Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) godt kjent med flercampuskonseptet. Institusjonen spenner seg fra Mo i Rana i sør til Kirkenes i nord etter flere fusjonsrunder. Er de Norgesmestere i fusjon?

Seniorrådgiver i rektors stab Julia Holte Sempler mener fusjon er komplisert og krever mye hard jobbing.

– Et sentralt punkt for oss har vært å være ærlige på hvor skoen trykker, hvor er det vi ikke er gode nok når det kommer til kvalitet og tørre å si dette høyt. Kvalitetsarbeid og kvalitet er ikke et ansvar som vi utelukkende kan legge til fakultet eller til instituttet ved hvert enkelt campus. Det er et samlet ansvar for hele UiT. For UiT har det vært viktig å bli trygg på identiteten sin – da er det lettere å ivareta forskjellene.

Advarte mot overdokumentasjon

Både UiT og OsloMet – storbyuniversitetet påpekte problemet med å etablere kvalitetssikringssystemer som vektlegger dokumentasjon i altfor stor grad. Også VIA-direktøren fortalte om ansatte som "gikk amok på å referere fra alt mulig."

Studiedirektør ved OsloMet Marianne Brattland sa at institusjonen har vært gjennom mange runder etter at NOKUT i 2014 underkjente systemet.

– Informasjonen om utdanningskvalitet var lokal og nådde i liten grad opp til de ulike ledernivåene og styret. Dessuten var flere systemer i bruk samtidig.

– Mange av tilbakemeldingene gikk på at systemet var for detaljorientert.

Etter dette tok de mange grep der forenkling av systemet var et. Systemet ble godkjent av NOKUT i 2015.

Lover flere arrangementer

Hege Brodahl vil ha mer erfaringsdeling mellom universiteter og høyskoler.

– Tilbakemeldingene fra sektoren forteller oss at dette er nyttig. Vi håper at institusjonene tar initiativ selv: graver videre og finner ut hvordan de kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Hun lover minst to arrangementer fra NOKUTs side denne høsten.

– Vi vil gjerne følge opp resultatene fra pilotprosjektet. I tillegg vil vi kjøre en gjennomgang av de nye kravene ettersom dette er noe som flere som har etterspurt.

Les mer om Tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet

Les blogginnlegget fra NOKUT-direktør Terje Mørland Hjelp, vi må kvalitetssikre!