Karaktersprik ved klagesensur mest alvorlig for den enkelte student
Et diskusjonsnotat fra NOKUT viser at tilfeller der studenter går ned flere karakterer etter klage er forsvinnende liten i den store sammenhengen.
– Å gå fra B til stryk er uten tvil alvorlig for den enkelte student. I emner der stort karaktersprik etter klagesensur er et gjentagende problem, bør institusjonene se nærmere på praksis rundt sensur.
Det sa NOKUT-direktør Terje Mørland under dagens frokostmøte der NOKUT hadde satt søkelyset på klagesensur.
Han advarer samtidig universitetene og høyskolene mot å standardisere kravene til sensorordninger:
– NOKUTs notat avdekker at karaktersprik på mer enn to karakterer skjer i ytterst få tilfeller og indikerer at problemet er størst i typiske "drøftingsfag". Tiltak bør målrettes mot disse fagene. En standardisering av sensorveiledninger o.l. vil være utrolig ressurskrevende, og disse ressursene bør heller brukes for å forbedre innholdet i utdanningene.
Fra venstre: Jonas Stridsland (NSO), Gro Jamtvedt (dekan ved institutt fot helsefag, HiOA), Trond Andresen (amanuensis i kybernetikk, NTNU) og Terje Mørland (direktør i NOKUT)
Fisker etter muligheten til å gå opp en karakter eller to
Trond Andresen, amanuensis i kybernetikk ved NTNU, mener studentenes jag etter begrunnelse skyldes poengfordelingen ved karaktersetting:
– De ber om begrunnelse for å se om besvarelsen deres ligger tett opp til poenggrensen til karakteren over. Gjør den det, så klager de, og ofte blir de stående.
Det eneste som har skjedd er at vi har brukt masse bortkastede ressurser.
Andresen mener studentene burde pålegges en klagekvote:
– Studentene bør ikke få tilgang til å klage mer enn én gang i året. Da vil klagen være mer veloverveid.
Amanuensis Andresen har begynt å legge ved fasiten til svarene sammen med eksamenskarakteren. Antallet klager fra studentene har gått kraftig ned.
Vi må finne oss i sprik
Dekan på institutt for helsefag ved HiOA, Gro Jamtvedt, tror på tallene fra NOKUT som viser at sprikene er størst ved eksamen som krever drøfting.
– Vi tar alltid disse enkelteksemplene fra HiOA som kommer frem i media alvorlig. Men jeg tror sprik ved klage er noe vi må leve med. Når det ikke finnes en absolutt fasit, så vil klagesensuren ved blindsensur settes på bakgrunn av sensors subjektive oppfatning av hvor god/dårlig besvarelsen er.
Hun deler ikke Andresens oppfatning om at klage fra studentene først og fremst skyldes "fiskning" etter bedre karakter.
– Studenter som klager gjør det fordi de mener at besvarelsen ikke har fått den karakteren oppgaven burde få. Men jeg tror også at vi kan bli enda flinkere til å sette krav til studentene slik at de vet hva slags forventinger vi har til en eksamensbesvarelse.
Vil ikke ha klagekvote
Studentene var, ikke overraskende, lunken til ideen fra Andresen om en klagekvote.
– Klageretten er en rett som alle studenter har og skal ha. Fortsatt er dette en rettighet som mange studenter ikke kjenner til, sa Jonas Stridsland fra NSO.
Han mente også at begrunnelse er mer enn bare oppvarming til å klage:
– Begrunnelse kan gi studentene verdifull læring ved at de får en større forståelse for hva de kunne gjort bedre i besvarelsen sin. NSO jobber for at begrunnelser skal bli obligatorisk ved eksamen.
Er en A en A?
Dagens NOKUT-frokost er den første i rekken av to der tema er karakterer og vurdering. Neste møte i denne serien finner sted 18. oktober på Mesh i Oslo. Da spør vi: er en A en A? Kan vi stole på at karakterene er like gode, uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon studentene går på?
Les notatet Er karakterer rettferdige?