Hvilke faktorer har betydning for å oppnå høy kvalitet i mastergradsprogrammer?

Sammen med programmer fra Norge, Sverige, Nederland og Flandern og eksterne ekspertpaneler har NOKUT og våre søsterorganer i de samme landene identifisert faktorer som har betydning for å oppnå høy kvalitet i masterutdanning innen samfunnsøkonomi og molekylærbiologi.

Publisert den

Programmer fra åtte universiteter i hvert fag deltok i prosjektet EUROMA – Critical factors for achieving high quality in master programmes. Målet har vært å utvikle en metode for å sammenligne arbeid med utdanningskvalitet på tvers av land, identifisere hva som er de viktigste faktorene for å oppnå høy kvalitet i utdanningen og skape en arena der programmene kan dele erfaringer og lære av hverandre. Prosjektet er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Dette prosjektet har vist at det på et overordnet nivå er mye likt over landegrensene når det gjelder hva som vurderes som viktige faktorer, styrker og utfordringer. Dette gjelder også på tvers av fagområdene, sier seniorrådgiver i avdeling for utredning og analyse Stein-Erik Lid, som har ledet prosjektet.

Lid mener derfor at resultatene fra dette prosjektet er relevante for kvalitetsutvikling innenfor flere fagfelt.

Overordnede faktorer for høy kvalitet

Overordnet fant deltagerne i prosjektet at de kritiske faktorene kan grupperes i fem områder og flere underområder:

  • Programdesign – struktur og organisering, fleksibilitet
  • Omfang og innhold – internasjonalisering, integrering av ny forskning og teknologi, tverrfaglighet, arbeidslivsrelevans
  • Input-faktorer – rekruttering av motiverte og talentfulle studenter, læreren som kvalitetsfaktor, kvalitetssystemer
  • Læringsprosesser og vurderingsformer – innovative læringsmetoder, masteroppgaven (thesis), tilbakemeldinger til og fra studentene

Disse kritiske faktorene sammenfaller i stor grad med de faktorene NOKUT tidligere har beskrevet som de viktigste påvirkningene på studentens læringsbane.

– Funn i prosjektet bekrefter at vi er på rett vei med vår nye modell for tilsyn med studieprogrammene, sier Lid.

– Samtidig finner vi interessante og vesentlige variasjoner mellom fagområdene, mellom land og mellom enkeltprogrammer når det gjelder detaljer knyttet til strategier, prioriteringer og hvordan det jobbes med å oppnå høy kvalitet, sier han videre.

Lid påpeker at forskjellene reflekterer både karakteristiske trekk ved fagenes egenart og akademiske tradisjon, ulike nasjonale føringer og programspesifikke spesialiseringer.

– Derfor viser prosjektet også at det mest effektive kvalitetsarbeidet skjer på studieprogramnivå, i en faglig kontekst som er relevant for undervisere, forskere, studenter og studieprogramledelse. I tilsynet vrir vi nå vurderingene nettopp mot studentenes læringsbane og hva som påvirker den fra studentene starter opp til de er ferdig utdannet, forklarer han.

Fagmiljøene involverte hele veien

− Det unike ved dette prosjektet er at fagmiljøene og studentene er med i hele prosessen, ved at de først finner fram til hvilke faktorer de mener er viktigs for å oppnå høy kvalitet. Deretter utfordrer de hverandre til å diskutere styrker, svakheter og hvordan de kan jobbe med forbedringer, sier Lid.

I løpet av prosjektperioden er det arrangert en rekke seminarer der representanter for programmene har møttes for å diskutere kvalitetsfaktorer og dele kunnskap om kvalitetsutvikling.

Lid forklarer at det er i disse dybdediskusjonene ny kunnskap finnes og dermed også der de viktigste resultatene fra prosjektet ligger.

– Det er resultater fra dybdediskusjonene vi har forsøkt å oppsummere i rapportene fra prosjektet, slik at informasjonen blir tilgjengelig for flere, sier han.

Nyttig metode for flere studieprogrammer

Et av hovedmålene i prosjektet var å utvikle en metode for sammenligne og diskutere utdanningskvalitet og kvalitetsutvikling på programnivå.

– Den metodikken som nå er utviklet og testet har vist seg å være et godt supplement til tradisjonelle fag- og programevalueringer. Tilbakemeldingene fra programmene som har deltatt er at metoden gir mulighet til å lære av andre programmers erfaringer og eksempler på god praksis. Mange fagmiljøer vil ha nytte av å bruke denne metodikken for å analysere egne studieprogrammer. Jeg håper de leser rapportene og tar metoden i bruk, avslutter Lid.

Les rapportene:

Del med andre