Godt samarbeid er nøkkelen til god praksis
Det siste året har NOKUT gjort et grundig arbeid for å øke kunnskapsgrunnlaget om praksis i høyere utdanning. Den kunnskapen håper vi mange vil benytte seg av.
Studenter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner ønsker mer praksis i høyere utdanning, samtidig vet vi at kvalitetsnivået er varierende. Vi har imidlertid visst mindre om hvorfor det er slik. Det er bakgrunnen for at NOKUT-prosjektet Operasjon praksis har tatt et grundig dypdykk i praksistilstanden. Nå er kunnskapen samlet i en rapport som lanseres på NOKUT-frokost fredag 13. september.
– Arbeidet vi har gjort gir oss et godt grunnlag for å si hva som fungerer og hva utfordringene er. Jeg mener at alle med en interesse for praksis i høyere utdanning burde lese denne rapporten, sier NOKUTs administrerende direktør Terje Mørland.
En krevende læringsform
En utfordring som trekkes frem i rapporten er koblingen mellom læringsutbyttet studentene skal ha i praksis og undervisningsdelen av studiet. For at praksis skal være vellykket, må det ikke stå for seg selv, men være en integrert del av studiet. Å skape denne integrasjonen er krevende.
– Praksis er en ressurskrevende læringsform. Studieprogram som vurderer å innføre det bør ha en klar formening om hva hensikten med praksis skal være samt hvordan den skal oppnås. Det er viktig å minne om at praksis ikke er den eneste måten å skape mer arbeidslivsrelevans i studiene, andre måter bør også vurderes, forklarer Mørland.
Samarbeid og kommunikasjon er avgjørende
Praksis kan ses på som et trepartssamarbeid mellom utdanningsinstitusjonen, studenten og praksisstedet. En avgjørende faktor for å lykkes er at samarbeidet mellom partene er godt, og at det er en gjensidig forståelse. Men å få til dette er enklere sagt enn gjort. Ser vi på studentenes vurdering av praksis i Studiebarometeret, så er de lite fornøyde med kommunikasjonen mellom lærestedet og praksisstedet.
– Skal man få til et godt samarbeid, må de ansatte ved universitetene og høyskolene ha kunnskap og forståelse om utviklingen i praksisfeltet. Motsatt må praksisveilederne ha kunnskap om utdanningene. Det krever at de snakker sammen, forklarer Ingvild Andersen Helseth, prosjektleder for Operasjon praksis.
Håper kunnskapen tas i bruk
Målet med å samle kunnskapen på denne måten er å bidra til at nivået på praksis blir bedre. Det krever noen grep fra myndighetene, men på kort sikt ligger det meste hos institusjonene og praksisstedene. Mørland har en oppfordring til sistnevnte gruppe:
– Det er selvsagt flere måter man kan skape god praksis på, men vi peker på noen grunnleggende og fagovergripende momenter som alle kan ha nytte av, sier Mørland.
For NOKUTs del stopper ikke søken etter mer kunnskap om praksis med dette. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skal vi evaluere arbeidslivsrelevans og praksis i disiplinfagene. Dette vil gi nyttig kunnskap for videre utvikling, både på studieprogram- og institusjonsnivå, og opp mot den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans. Arbeidet vil pågå frem til sommeren 2020. I tillegg skal vi også se videre på reguleringen av praksis.
Rapporten ble lansert på frokostmøtet Ett år med praksis – hva har vi lært og hva nå? på Youngs i Oslo fredag 13. september. Møtet kan ses her.
Les rapporten Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter (pdf)