Fagskolestudenter er tilfredse med utdanningskvaliteten
Studiebarometeret for fagskolestudenter viser at det store flertallet er fornøyde, men undersøkelsen avdekker også store variasjoner mellom utdanningstilbud. Studenter på helse- og sosialfag er mest fornøyde, mens de på tekniske fag er mest misfornøyde.
– Studentenes stemme er et viktig bidrag til å heve kvaliteten i fagskoleutdanningene, sier NOKUTs direktør Terje Mørland.
Fagskolestudentene har for første gang sagt hva de mener om kvaliteten på utdanningen sin. I dag legges resultatene frem.
– Tilbakemeldingene fra studentene gir oss ny og unik kunnskap som avdekker forskjeller mellom ulike utdanningstilbud og fagområder. Dette håper vi blir en viktig kunnskapskilde for alle som jobber med utdanningskvalitet i fagskolesektoren, sier Mørland.
Han forteller at NOKUT har jobbet mye og tett med sektoren for å øke profesjonaliteten og kvaliteten i utdanningene.
– Derfor er det gledelig at resultatene alt i alt er gode, men jeg forventer at fagskolene tar tilbakemeldingene på alvor og ser nærmere på de utdanningstilbudene som får dårlige tilbakemeldinger, fortsetter han.
Studenter på helse- og sosialfag er mest fornøyde – de på tekniske fag er mest misfornøyde
Forskjellen i tilfredshet mellom studenter på helse- og sosialfag og tekniske fag er spesielt markant. Snittscoren for overordnet tilfredshet er 4,5 for helse- og sosialfag og 3.6 for tekniske fag, på en skala fra 1–5 hvor 1 er «Ikke tilfreds» og 5 er «Svært tilfreds».
– Tekniske fag og helse- og sosialfag utgjør til sammen 69 prosent av alle fagskolestudentene i Norge. Dette er sentrale utdanninger for fagskolene, sier Mørland, som mener det derfor er viktig å finne årsaken til forskjellene.
Studenter i tekniske fag er nesten utelukkende menn og heltidsstudenter, gjennomsnittsalderen er 29 år og nesten alle har relevant arbeidserfaring. Studentene i helse- og sosialfag er på sin side nesten utelukkende kvinner, alderssnittet er på 39 år og alle går på deltidsutdanninger. Studentene i helse- og sosialfag har også i all hovedsak relevant arbeidserfaring.
– Noe av forskjellene mellom helse- og sosialfag og tekniske fag kan forklares med ulikheter i bakgrunnen til studentene og utdanningstilbudene, mener Mørland. Det er imidlertid fortsatt en betydelig forskjell i hvor tilfredse studentene i disse to fagfeltene er, selv når det har blitt tatt høyde for disse bakgrunnsvariablene, forklarer han.
Godt fornøyd med arbeidslivsrelevansen i utdanningene
Arbeidslivsrelevans står sterkt i fagskoleutdanningene, og resultatene fra Studiebarometeret viser at studentene er fornøyde med denne delen. 80 prosent svarer at utdanningen de går på gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet.
-- Dette spørsmålet er sterkt koblet til definisjonen av fagskoleutdanning i fagskoleloven, forklarer Mørland. Her står det at «fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak».
Fagskolestudenter flest har også en tett tilkobling til næringslivet. Halvparten (51 prosent) av studentene oppgir at de er i arbeid som er relevant for studiet, mens 24 prosent oppgir at de har vært i arbeid som er relevant for studiet. Bare 22 prosent har ingen relevant arbeidserfaring.
Studenter på kreative fag planlegger i større grad enn andre å ta videre utdanning
Enkelte fagskolestudenter (16 prosent) opplyser imidlertid at utdanningstilbudet i liten eller mindre grad gir kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i arbeidslivet. Dette gjelder spesielt studenter innenfor kreative fag og mediefag. Blant disse opplyser over 50 prosent at de planlegger å ta ytterligere utdanning, og nesten halvparten sier at de planlegger å ta en bachelorgrad eller annen universitets- og høyskoleutdanning.
Mest fornøyd med faglige utfordringer, relevans og sosialt miljø
I tillegg til at fagskolestudentene er fornøyde med arbeidslivsrelevansen, er de mest fornøyde med at studiet de går på er faglig utfordrende. Videre vurderer de det sosiale miljøet blant studentene som godt og er også meget fornøyde med miljøet mellom studentene og lærerne.
Minst fornøyd med administrative tjenester, studentdemokrati og hvordan fagskolene følger opp kritikk og synspunkter fra studentene
I den andre enden av skalaen finner vi at fagskolestudentene gir dårligst score til «kvaliteten på informasjonen om studiet de går på» og «den administrative tilretteleggingen av studiet» (timeplan, studieplan etc.). De er også mindre tilfredse med det lokale studentdemokratiet og spesielt misfornøyde med «hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp».
– Dette peker i retning av at det er administrative og organisatoriske forhold som skaper mest misnøye i fagskolen, sier Mørland.
Hva er studiebarometeret for fagskolestudentene?
I april 2018 gjennomførte NOKUT for første gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 13 500 fagskolestudenter på til sammen cirka 550 utdanningstilbud gitt av 77 fagskoler.
Resultatene fra undersøkelsen er publisert på www.studiebarometeret.no. Dette er en portal hvor studenter og utdanningsinstitusjoner blant annet kan se på og sammenligne studenters opplevde studiekvalitet på ulike studieprogram.
Les rapporten om hovedtendenser (pdf)
Les Totalrapport – Studiebarometeret for fagskolestudenter 2018 (pdf)