Studentenes årlige dom over høyere utdanning er her

Norske studenter oppgir at de gjennomsnittlig er veldig godt fornøyde med utdanningen sin, og at de lærer mest når de er ute i praksis. Derimot oppgir svært få at de blir eksponert for varierte undervisningsformer på studieprogrammet sitt. I dag ble nye resultater fra den årlige nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret lagt frem.

Publisert den

– Den årlige undersøkelsen gir viktig innsikt i hva studentene mener om kvaliteten i norsk høyere utdanning. Nesten 29 000 studenter har gitt uttrykk for hva de mener er bra og hvor det er rom for forbedringer. Nå må universiteter og høyskoler bruke tid på å gjennomgå resultatene og iverksette tiltak der det er behov.

Det sier NOKUT-direktør Terje Mørland som mener at undersøkelsen må brukes for å løfte kvaliteten på de studieprogrammene som kommer dårlig ut i undersøkelsen. Han fortsetter: 

– Norske studenter er gjennomsnittlig alt-i-alt veldig godt fornøyde. Det er gledelig, men Studiebarometeret avdekker også at det er store forskjeller mellom de ulike studieprogrammene. Jeg oppfordrer institusjonene til å sammenligne studieprogrammer på tvers og snakke sammen om hvilke tiltak som fungerer. På den måten kan man lære av hverandre, få til forbedringer og gi studentene den utdanningen både de og samfunnet forventer.

Underviserundersøkelsen, som NOKUT la fram i starten av januar, viste at undervisere mener at de store variasjonene blant studentene hindrer god kvalitet i utdanningen. Mørland mener det er på høy tid at studenter og undervisere slutter å peke på hverandre som årsaken til problemet:

– God utdanning avhenger av et godt samspill mellom studenter og lærere. Det er drøyt to uker siden Norge fikk en egen stortingsmelding som peiler ut kursen for norsk høyere utdanning (kvalitetsmeldingen). Nå er det på tide at studenter og undervisere legger vekt på samarbeid for å utvikle utdanningskvaliteten på studieprogrammene videre. Det er helt nødvendig for at vi skal nå målene i den nye kvalitetsmeldingen. Både Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen er viktige redskaper som bør brukes i dette arbeidet.

Panelet

Sentrale funn

Forelesning mest utbredt som undervisningsform

Forelesning er den klart mest utbredte formen for undervisningsmetode. Studiebarometeret viser at forelesningens bidrag til læring øker når også andre undervisningsformer brukes i stor grad. Samtidig ser vi også at andre undervisningsformer har et høyt bidrag til læring når de brukes sammen med forelesning.

Politistudenter erfarer størst variasjon i bruk av undervisnings- og arbeidsformer. De blir fulgt av studenter på sykepleie, yrkesfaglærer, arkitektur, helse og sosial andre, barnehage, farmasi og sosialfag. Utdanningstyper som scorer lavt på variasjon er samfunnsøkonomi, matematikk-statistikk, antropologi, sosiologi, språk, rettsvitenskap, historisk-filosofiske fag og statsvitenskap.

Praksis bidrar mest til læring

Praksisperioder er den undervisningsformen som bidrar mest til læring blant de studentene som svarer at det benyttes praksisperioder som undervisningsform ved studieprogrammet deres. Samtidig er det verdt å bemerke at bare halvparten av studentene svarer at praksis benyttes i større eller mindre grad ved studieprogrammet deres.

Et dypdykk i datamaterialet viser at studentene likevel er kritiske til deler av praksisopplegget. Det er særlig kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet som scorer dårlig hos studentene.

Studenter som er mest misfornøyd når vi spør om tilfredshet med praksisopplæringen generelt, er sosialfag, arkitektur, økonomi og administrasjon, lektor og ingeniørstudenter. Studenter som er mest fornøyde med praksis er politi, samfunnsfag andre, kunst, odontologi og språk.

Fornøyde med studieprogrammets evne til å inspirere

Studentene er rimelig tilfreds med studieprogrammets evne til å inspirere, og hvorvidt studieprogrammet er faglig utfordrende scorer høyest. Studenter opplever studieprogrammet som engasjerende og faglig utfordrende. Generelt er 75 % av studentene tilfreds eller svært tilfreds med studieprogrammets evne til å inspirere. Dette er den viktigste indikatoren når det gjelder alt i alt-tilfredshet.

Studenter innen politi, medisin, fysikk, antropologi og rettsvitenskap er mest tilfreds, studenter på grunnskole (bachelor og 5-årige utdanninger), lektor, ingeniør og sosiologi er minst tilfreds.

Studentene kritiske til mulighet for medvirkning

Som i foregående år er studentene minst tilfreds med mulighetene deres til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og med hvordan kritikk og synspunkter fra dem blir fulgt opp. Kun 45 % av studentene er tilfreds eller svært tilfreds med medvirkningen deres i studieprogrammet.

Studenter på fysikk, politi, tekniske fag, matematikk-statistikk og kunst er mest fornøyde med mulighetene deres til medvirkning, mens studenter på odontologi, 5-årige grunnskolelærerutdanningen, sykepleie-master, lektor og samfunnsøkonomi er minst tilfreds.

Arbeidslivsrelevans scorer fortsatt høyt

Her er 85 % fornøyde eller svært fornøyde. De studentene som mener at studieprogrammet er mest arbeidslivrelevant er: medisin, sykepleie, barnehage, farmasi og odontologi. Studenter på sosiologi, antropologi, samfunnsfag andre, historisk-filosofiske fag og samfunnsøkonomi opplever studieprogrammene sine som minst relevant for arbeidslivet.

Store forskjeller i tidsbruk blant utdanningstypene

Tidsbruken blant heltidsstudenter er stabil, og i 2016 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 35,5 timer i uken på studier. I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 17,2 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,7 timer i uka på egenstudier. Samlet er det 35,5 timer per uke på faglige aktiviteter. Studentene oppgir at de bruker 7,2 timer på betalt arbeid.

Studenter på odontologi, arkitektur, politi, medisin og kunst bruker mest samlet faglig tid. Studenter på sosiologi, antropologi, pedagogikk, språk og historisk-filosofiske fag bruker minst.

Les Studiebarometeret 2016 – hovedtendenser (pdf)

Les presentasjonen fra frokostmøtet (pdf)

Relatert informasjon

Del med andre