Vurdering av fremtidsutsikter
Siden etableringen i 2003 har NOKUT bidratt til å sikre kvalitet i og skape tillit til norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. I 2023 markerer vi vårt 20-årsjubileum. I disse årene har vi tatt en posisjon som har hatt betydning for å heve utdanningskvaliteten i Norge. Nå har vi staket ut kursen frem mot 2030 i vår nye strategi for å videreutvikle arbeidet med å sikre kvalitet og gjennom dette bidra til at samfunnet kan ha tillit til at landets fagskoler, høyskoler og universiteter leverer gode utdanninger til landets studenter. Vi vurderer rollen vår som nasjonalt kvalitetssikringsorgan som helt sentral for at regjeringen skal kunne nå sektormålene for kunnskapssektoren.
NOKUTs ambisjon er å sikre norsk utdanningskvalitet og bidra til å utvikle den gjennom å være et fremtidsrettet og internasjonalt ledende kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i stor grad på samarbeidet i Det europeiske området for høyere utdanning (European Education Area). NOKUT ble opprettet som en følge av Norges tilslutning til Bolognaprosessen i 1999, der Norge ble pålagt å opprette et eksternt og faglig uavhengig forvaltningsorgan med ansvar for akkreditering og kvalitetsarbeid ved de høyere utdanningsinstitusjonene.
For å være medlem i den europeiske paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer, European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA), må vi oppfylle kravene i de europeiske standardene, Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area (ESG). Kvalitetssikringsarbeidet vårt følger de europeiske standardene for kvalitetssikring som gjelder for universiteter og høyskoler.
Vi ønsker også å legge disse standardene til grunn i kvalitetssikringen av høyere yrkesfaglig utdanning, selv om ESG formelt sett ikke omfatter denne delen av utdanningssystemet.
Ny organisering og nye mål
De siste årene har det skjedd store organisatoriske endringer i kunnskapssektoren. Oppgavene NOKUT har hatt innen godkjenning av utenlandsk utdanning, ble fra 1. januar 2023 flyttet over til HK-dir. NOKUT skal nå konsentrere virksomheten om å være et kvalitetssikrings-, akkrediterings- og tilsynsorgan for norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Våren 2022 startet vi arbeidet med å utvikle en ny strategi for å reflektere endringene i NOKUTs oppgaveportefølje. I arbeidet fikk vi nyttige innspill fra utdanningsinstitusjoner, studentorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og andre interessenter. Rollene, verdiene og de fleste virkemidlene våre er de samme som tidligere, men vi har etablert fire nye mål og staket ut kursen frem mot 2030 slik at vi skal bidra til å sikre kvalitet og skape tillit.
Les strategien
NOKUTs mål bygger opp under KDs sektormål for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, samt spesielt FNs bærekraftsmål 4 om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og muligheter for livslang læring for alle.
De fire målene er:
- Norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har god kvalitet
- NOKUTs virkemidler for ekstern kvalitetssikring er treffsikre og bidrar til utvikling
- Samfunnet er godt informert om kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
- NOKUT er utviklingsorientert, arbeider kunnskapsbasert og samhandler godt
Det er institusjonene selv som har ansvaret for å forvalte faglige fullmakter, og for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene de tilbyr. Det norske systemet for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning viser
utdanningsinstitusjonene stor tillit og gir dem vide faglige fullmakter. Til gjengjeld skal institusjonene vise at de er verdige denne tilliten. Virkemidlene til NOKUT skal være treffsikre og bidra til at institusjonene driver godt kvalitetsarbeid, samtidig som de skal stimulere til videreutvikling av utdanningskvaliteten.
Til sammen bidrar institusjonene og NOKUT til at institusjonene, fagmiljøene, studentene, myndighetene og samfunnet er godt informert om kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Slik legges grunnlaget for tillit til det norske utdanningssystemet. Dette krever at utdanningene har gode rammer, og at kunnskap og virkemidler for kvalitetssikring brukes på en måte som er gjennomsiktig, effektiv og nyttig for hele samfunnet.
For å nå de overordnede målene for kunnskapssektoren ser NOKUT det som vesentlig at vi utfører våre faglig uavhengige oppgaver på en god måte. I tillegg mener vi at det er av stor betydning for utdannings- og forskningssektoren at NOKUT bistår KD i forvaltningen av relevante forskrifter og utfører sentrale kontrolloppgaver.
Basert på strategien har vi utarbeidet en ny resultatkjede for NOKUT. Den viser sammenhengen mellom våre innsatsfaktorer, aktiviteter og tjenester og de overordnede effektene de har for målgruppene våre (brukereffekter) og for samfunnet i stort (samfunnseffekter). Resultatkjeden er et verktøy som viser verdiskapingsprosessen i NOKUT, og den forteller hvilke årsaks- og virkningssammenhenger vi legger til grunn for aktiviteter og tjenesteproduksjon fra 2023.
Tilpasse NOKUTs virkemidler til mer fleksible studietilbud
I løpet av de siste 20 årene har universitets- og høyskolesektoren vært gjennom flere store endringer. Norge har gått fra å ha 4 universiteter og rundt 55 høyskoler til å ha 10 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler, 13 akkrediterte høyskoler og 16 høyskoler med akkrediterte studietilbud. Fagskolesektoren har en tilsvarende utvikling, fra mange små fagskoler med ulike bakgrunner og begrunnelser for å opprette utdanningstilbudene, til flere store fagskoler. I dag er det 61 akkrediterte fagskoleutdanninger og fagområder.
I takt med endringene har NOKUTs virkemidler blitt justert og tilpasset, men den faglige uavhengigheten har hele tiden ligget fast. Flere institusjoner har vide faglige fullmakter, samtidig som mange er små og har begrensede faglige fullmakter. Samfunnsoppdraget, rollene og strategiene varierer mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og mellom de ulike institusjonene og utdanningstypene. NOKUTs virkemidler skal være tilpasset de ulike institusjonenes og utdanningstypenes egenart. Vi vil arbeide for at den periodiske oppfølgingen av institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal være tilpasset egenarten og de ulike rollene til institusjonene innenfor både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Skape tillit til utdanningskvaliteten
Samfunnet som helhet og arbeidslivet spesielt, er avhengig av høy tillit til utdanningskvaliteten. Kvalitetsarbeidet ved institusjonene skal bidra til å sikre og utvikle denne kvaliteten, og innenfor høyere utdanning også videreutvikle kvaliteten mot et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. NOKUTs arbeid skal stimulere institusjonene til å stille høyere interne kvalitetskrav enn det som følger av nasjonale forskrifter. Samtidig vil NOKUT jobbe for at flere institusjoner kan oppnå større fullmakter, blant annet gjennom fagområdeakkreditering for fagskoler og utforske mulighetene for institusjonsakkreditering av slike institusjoner.
Regjeringens tillitsreform vil gi universitetene og høyskolene enda mer frihet og tillit til å gjøre egne prioriteringer innenfor de gjeldende rammevilkårene og mulighet for institusjonsakkreditering for fagskolene. Endrede krav for å bli universitet, og mulighet for å bli en akkreditert fagskole er noen av endringene som kan komme i tiden fremover. NOKUT ser positivt på de videre prosessene og diskusjonene, og vi ser frem til å bidra i arbeidet.
Godt læringsutbytte og arbeidslivsrelevans
Det er viktig at høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning er tilgjengelig for mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike behov for kompetanseutvikling i hele landet. NOKUT mener utvikling av digitale, desentraliserte og fleksible utdanningsløp, samt kortere og spissede studietilbud som svarer på spesifikke behov for kompetanseutvikling, er virkemidler som kan bidra til å styrke det desentraliserte tilbudet og tilbudet til mennesker med et mer avgrenset behov for kompetanseutvikling. Vi skal derfor arbeide for å gi tydelige rammer og veiledning knyttet til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av slike studietilbud.
Et av utdanningenes hovedformål er å forberede studentene på deres fremtidige yrkesliv, derfor er det viktig at utdanningene også er arbeidslivsrelevante. Utdanningene bør både gi fagspesifikke ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Arbeidslivrelevans er et eget kvalitetsområde i modellen NOKUT arbeider etter.
Samfunnet og studentene kan derfor stole på at akkrediterte utdanninger har samfunns- og arbeidslivrelevans (relevanskvalitet), i tillegg til inntakskvalitet, rammekvalitet, resultatkvalitet, undervisningskvalitet mm. NOKUTs arbeid bygger på dette kvalitetsbegrepet både for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Vi vil fortsette å arbeide etter det sammensatte kvalitetsbegrepet, der relevanskvalitet har sin naturlige plass. Fra NOKUTs undersøkelser og analyser ser vi at god arbeidslivsrelevans skapes når kontakten mellom arbeidslivet og utdanningene er tett og bygges på en felles forståelse av hverandres roller og hva man ønsker å oppnå. Hensikten bør være at samarbeidet bidrar til økt faglig kvalitet og et bedre læringsutbytte for studentene. Det vil komme studentene, utdanningsprogrammene og arbeidslivet til gode.
Les mer om kvalitetsområdene
Ny kunnskap om utdanningskvalitet
Kunnskap fra NOKUTs tilsyn og akkrediteringer, evalueringer, undersøkelser, analyser og andre tilgjengelige data bidrar som grunnlag for kvalitetsarbeid ved institusjonene, i den offentlige debatten og i fagpolitiske avgjørelser. Denne kunnskapen skal være lett tilgjengelig og kommuniseres på en slik måte at den er til nytte for institusjonene og samfunnet.
Gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjonene og andre interessenter skal NOKUT fortsette å identifisere temaer og målgrupper som bør prioriteres i arbeidet med å sette kvalitet og kvalitetsutvikling på dagsorden. NOKUT vil prioritere møteplasser for informasjons- og kunnskapsspredning for å opprettholde kontakten med alle institusjonstyper og veiledning av dem, og for å bidra til erfaringsdeling av gode praksiser mellom institusjonene.
NOKUT skal fortsatt prioritere å oppsummere og systematisere tilgjengelig kunnskap, og vi skal bruke den til å skape oppmerksomhet om gode praksiser, kvalitetsutfordringer og særskilte, relevante temaer. Vi skal også samarbeide med andre aktører om å etablere og dele kunnskap om utdanningskvalitet.
Studiebarometeret er et virkemiddel som over tid har bidratt til mye kunnskap om utdanningskvalitet. Å utvikle dette virkemiddelet i takt med endringene i sektoren vil være avgjørende for at utdanningsinstitusjonene og samfunnet også i fremtiden skal oppleve Studiebarometeret som formålstjenlig og bidra til kvalitetsutvikling. Evalueringer for å bedømme kvalitet har og så vist seg som et treffsikkert virkemiddel, som gjør at vi kan identifisere utfordringer og god praksis, og dermed kan gi anbefalinger om tiltak for kvalitetssikring. Samordningen med Forskningsrådet i Nasjonalt rammeverk for evaluering av norsk forskning og høyere utdanning vil bidra til en helhetlig modell som gir forutsigbarhet for aktørene i sektoren.
Internasjonal forankring
NOKUT deltar aktivt og er en drivkraft i ENQA. Vi utveksler erfaringer med andre europeiske og internasjonale kvalitetssikringsorganer og vil bidra til utviklingen av kvalitetssikring i Europa og internasjonalt.
I 2022 la EU-kommisjonen frem Europeisk strategi for universiteter, som legger opp til styrkede strategiske partnerskap mellom institusjoner for høyere utdanning i hele EU. Strategien oppmuntrer til å utvikle europeiske universitetsallianser og gjøre det mulig for studenter å oppnå en grad ved å kombinere studier i flere EU-land og slik bidra til den internasjonale konkurranseevnen til europeiske universiteter. Det er i dag 44 slike allianser, og 9 norske institusjoner er med i ulike universitetsallianser. Medlemskap i slike universitetsallianser kan styrke utdanningskvaliteten, blant annet fordi de norske institusjonene – og studentene – får tilgang til større fagmiljøer.
Tilpasninger til en ny økonomisk virkelighet
Den norske økonomien er under press, og det er ventet stramme budsjetter på alle områder. Det må hele samfunnet, utdanningssektoren og NOKUT tilpasse seg. Samtidig er den fremtidige verdiskapingen i samfunnet avhengig av et høykompetent og høyproduktivt arbeidsliv. Derfor er det positivt at det er en viss realvekst for høyere utdanning og satsinger på høyere fagskoleutdanning og livslang læring i statsbudsjettet for 2023.
Det vil bli svært utfordrende for NOKUT å møte forventningene til en sektor i vekst når vi samtidig skal tilpasse aktiviteten til den nye økonomisk virkeligheten. En gradvis nedbygging av NOKUTs aktiviteter og tjenester vil ventelig få negative konsekvenser for kvaliteten og tilliten til norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Over lang tid har vi digitalisert prosessene våre knyttet til utenlandsk utdanning, og gevinsten av dette arbeidet videreføres nå i HK-dir. NOKUTs evne til å jobbe smartere ved hjelp av digitale løsninger for norsk utdanning vil være avgjørende for at vi kan levere på samfunnsoppdraget vårt.
Det krevende omstillingsarbeidet med å tilrettelegge for overføring av systemer, oppgaver og ressurser til HK-dir, inkludert digital infrastruktur for saksbehandling på utlandsområdet, har i stor grad vært gjennomført i 2022, men vil også strekke seg inn i 2023 og påvirke aktivitetsnivået i NOKUT det kommende året.
