Masterstudent har analysert spørsmål fra nasjonal deleksamen
I oktober arrangerte NOKUT erfaringsdelingsseminar om nasjonal deleksamen for matematikklærere i grunnskolelærerutdanningene. En av de som bidro fra scenen var masterstudent Rebekka A. Lindseth.
Oppdatert 12. januar: Les Lindseths masteroppgave (pdf)
Hele 65 fagpersoner fra 13 universiteter og høyskoler, Kunnskapsdepartementet og NOKUT var samlet for å for å diskutere matematikkdidaktikk og algebraisk tenkning i grunnskolelærerutdanningene. På programmet var det både innlegg og diskusjoner om ulike problemstillinger knyttet til nasjonal deleksamen i matematikk, og en av de som bidro fra scenen var masterstudent Rebekka A. Lindseth.
Hør også: NOKUT-podden om E-bøker og video for studenter som strever med nasjonal eksamen i matematikk.
Hun er grunnskolelærerstudent ved Universitetet i Agder og skriver nå masteroppgave hvor hun analyserer oppgavetyper gitt på nasjonal eksamen. Hun har sett på nasjonale eksamener for grunnskolelærerstudenter på trinn 5–10 fra 2019 til 2023. Hun stiller spørsmålet:
Hva slags undervisningskunnskap i matematikk (UKM) og algebraisk aktivitet stimulerer oppgavene i nasjonal deleksamen i algebra til?
For å svare på forskningsspørsmål må man ofte ty til lange svar, men Lindseth drister seg likevel til en kort oppsummering.
– En svært høy andel av oppgavene tester studentene i fagkunnskap, spesielt allmenn fagkunnskap, og en tredjedel av oppgavene tester studentene i fagdidaktisk kunnskap. Oppgavene stimulerer noe mer til genererende aktiviteter enn transformerende aktiviteter, noe som er en økende trend de siste årene. I tillegg inneholder nesten alle oppgavene en eller flere globale meta-levelaktiviteter. Studentenes evne til å begrunne og analysere blir i høy grad testet på de nasjonale deleksamenene, mens relativt få oppgaver inneholder problemløsning eller modellering, sier Lindseth.
Masterstudenten fra Universitetet i Agder er glad for at hun fikk presentere funnene sine på konferansen.
– Det var spennende å presentere mine funn for undervisere på grunnskolelærerutdanningen. Jeg håper de oppfattet bidraget mitt som relevant og interessant. Jeg syns selv at konferansen var lærerik og er glad jeg deltok, sier Lindseth.
Viktig kunnskap for å utvikle eksamensoppgaver
Lindseth presenterte sine funn foran et fullsatt konferanserom på Gardermoen. Seminaret er en viktig del av NOKUTs arbeid med nasjonal deleksamen, hvor nettopp erfaringsdeling står sentralt, forteller Helen Bråten, som er prosjektleder for nasjonal deleksamen.
– Ett av målene med nasjonal deleksamen er å videreutvikle studietilbudene og heve kompetansen og oppmerksomheten om vurderingskvalitet i sektoren. Vi skal presentere analyser og gi mulighet til å skape et faglig felleskap på nasjonalt nivå om vurderingskvalitet og læring, og slike arrangementer som dette er viktig for å oppnå et slik felleskap, sier Bråten.
Hun er også imponert over Rebekka A. Lindseths arbeid.
– Det vi har sett her er veldig spennende arbeid, og det gir viktig innsikt for eksamensgruppene og NOKUT. Vi arbeider kontinuerlig med å gjøre de nasjonale deleksamenene så gode som mulig, og en slik analyse som Rebekka har gjort gir viktige perspektiver, sier Bråten. At det er en grunnskolelærerstudent som analyserer eksamensoppgaver og nasjonal eksamen for grunnskolelærere og bidrar inn både til undervisning og vurderingsarbeidet og viser utvikling over tid er skikkelig stas.
Les mer om nasjonal deleksamen her
Nyansert forståelse av eksamensoppgavene
Lindseth har analysert hvilken kunnskap som vurderes og prøves i nasjonal deleksamen for grunnskolelærerutdanningen trinn 5–10. Hun har analysert oppgavene på nasjonal eksamen gitt til studenter på trinn 5–10 fra 2019–2023 i et didaktisk perspektiv og et algebraisk perspektiv.
Hun har gjort en omfattende innholdsanalyse av 150 oppgaver fra åtte ulike deleksamener. Hun har analysert oppgavene ved hjelp av to modeller, undervisningskunnskap i matematikk (Contentknowledge for teaching) av Ball, Thames og Phelps og algebraisk aktivitet av Kieran. Ved hjelp av den første modellen om undervisningskunnskap har hun analysert og kategorisert oppgavene i lys av allmenn fagkunnskap, spesialisert fagkunnskap og fagdidaktisk kunnskap slik den gjør seg gjeldende i eksamenssettene. I den andre modellen kategoriserte hun oppgavene inn i ulike former for algebraisk aktivitet med underkategorierer som genererende aktiviteter, transformerende aktiviteter og globale meta-aktiviteter. Etter å ha analysert eksamenssettene avdekket Lindseths analyser at det er noen trender i oppgavesettene og utformingen.
Når det gjelder algebraisk aktivitet, kan det virke som at det er en trend mot mindre transformerende aktivitet og økning av mer genererende aktivitet i dette datamaterialet. I de såkalte meta-levelaktivitetene er det "begrunne" og "analysere" forhold som dominerer, hvor 87 av 150 oppgaver innebærer "å begrunne". Vi ser en økning av "analysere forhold" over tid.
Masteroppgaven er ikke vurdert enda, og den vil bli tilgjengelig for allmenheten etter nyttår.
Lindseth sier hun håper funnene hennes kommer til nytte i videreutviklingen av oppgavesettene for nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere.
– Jeg håper funnene mine kan gi NOKUT og eksamensgruppene både innsikt i og oversikt over hva studentene egentlig testes i på nasjonal deleksamen, og at denne informasjonen kan være nyttig i evaluering av tidligere tester og i utvikling av nye tester. Kanskje resultatene viser at det er noen undervisningskunnskaper og algebraiske aktiviteter som forekommer oftere eller sjeldnere enneksamensgruppen selv har tenkt, avslutter hun.