I hamn med mange viktige oppgåver

NOKUTs 20-ende år var både innhaldsrikt og travelt. Trass i mange parallelle prosessar og vekst i dei ordinære oppgåvene, stigande tal på søknader og eit stramt budsjett har NOKUT levert godt og kan vise til god måloppnåing i samsvar med den nye strategien, NOKUT 2030: Sikre kvalitet, skape tillit.

Publisert den

I 2023 bidrog NOKUT til at 39 nye utdanningar såg dagens lys – rundt om i heile landet. Dette er alt frå fagskuleutdanningane bar manager og vindkraft og energilagring til ei masterutdanning i rettsvitskap. Samtidig blei dette også eit år med rekordhøge søknadstal for å få akkreditert nye studieprogram og fagområde – heile 144 søknader. På toppen av det fekk vi inn 208 meldingar om endringar i utdanningar ved fagskular. Dette er endringar som NOKUT må godkjenne før utdanningane kan setjast ut i livet.

– Den store auken i søknader på fagskuleområdet har vore særleg utfordrande. Derfor har det vore viktig å disponere dei samla ressursane effektivt. Gjennom året er det gjort omdisponeringar på tvers av organisasjonen og mellom oppgåver. I tillegg er det teke i bruk nye arbeidsmetodar, og prosessar er forenkla, seier NOKUTs direktør Kristin Vinje.

Rosande omtale frå ENQA

Ein viktig milepåle i jubileumsåret var at NOKUT fekk fornya medlemskapen i medlemsorganisasjon for dei europeiske kvalitetssikringsorgan, ENQA, og vidareført registreringa si i EQAR, som er eit register over europeiske kvalitetssikringsorgan som oppfyller dei europeiske kvalitetsstandardane, ESG.

– Dette stadfestar at arbeidet i NOKUT er av internasjonalt høg kvalitet. Evalueringspanelet trekte spesielt fram det gode arbeidet NOKUT gjer med metodeutvikling, og at vi har ein god og open dialog med institusjonane. Dei meinte at dette er noko av det som vil bidra til kvalitetsutvikling av sektoren, og som vil sikre at kvalitetsarbeidet ikkje berre skjer gjennom kontroll, seier Vinje.

God utdanningskvalitet til alle

Alle skal oppleve god utdanningskvalitet der dei studerer, anten det er ved eit universitet, ein høgskule eller ein fagskule. I Noreg har vi til saman 10 universitet, 38 høgskular og 61 fagskular, både offentlege og private.

Felles for alle institusjonane er at dei må følgje krav som skal sikre at dei har eit system for å ta vare på og utvikle kvaliteten i utdanningane sine. Som akkrediterings- og tilsynsstyresmakt har vi i NOKUT ansvaret for at dette skjer, men det er institusjonane sjølve som har ansvaret for å sjå til at det blir arbeidd godt med utdanningskvaliteten på alle nivå.

– I vår eigen strategi for perioden fram mot 2030 har vi staka ut kursen for korleis NOKUT skal arbeide for å sikre kvalitet og stimulere til utvikling på ein slik måte at samfunnet har tillit til at fagskular, høgskular og universitet leverer gode utdanningar til studentane sine. Studentane fortener å få best mogleg utdanning, samtidig som samfunnet er avhengig av at kandidatane er kompetente når dei kjem ut i arbeidslivet, seier Vinje.

Treffsikker og tilpassa kvalitetssikring

I 2023 fullførte NOKUT tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved 4 universitet, 1 vitskapleg høgskule etter vedtak om oppretting og 5 høgskular. I tillegg sette vi i gang 12 nye slike tilsyn ved høgskular. Dermed har vi følgt opp kvalitetsarbeidet ved institusjonar som til saman husar i overkant av 110 000 studentar innanfor høgare utdanning. Dette utgjer om lag 1/3 av studentane som tek høgare utdanning i Noreg.

– Gjennom tilsyna bidreg vi til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningane. Når NOKUT gjennomfører tilsyn, kontrollerer vi om regelverket blir følgt og gir pålegg om oppretting av dei manglane vi finn. Vi vil framover fortsetje å tilpasse arbeidsmetodane våre slik at institusjonane opplever dei som nyttige i kvalitetsarbeidet sitt, og slik at dei kan utvikle studieprogramporteføljen sin, fortel Vinje.

NOKUTs eksterne kvalitetssikring består i både å kontrollere og å bidra til utvikling. Våre verkemiddel skal vere treffsikre og tilpassa eigenarten og dei faglege fullmaktene til institusjonane. Vi skal i større grad stimulere til utvikling. Utgreiingane og analysane våre skal bidra til auka kunnskap om ulike forhold som har innverknad på kvaliteten i studia. I tillegg skal vi sørgje for at akkrediteringsprosessane er effektive, slik at fleire studietilbod kjem raskare på plass, og slik at næringslivet får betre tilgang til kandidatar med rett kompetanse.

Temasaker

I årsrapporten har tre tema fått litt større plass.

– Hensikta er å trekkje fram eksempel som utdjupar korleis arbeidet vårt har bidrege til gode resultat og gitt effektar for brukarane eller har hatt ein viktig samfunnseffekt, seier NOKUT-direktøren.

Internasjonalt anerkjent kvalitetsorgan

I juli kom den endelege beskjeden – NOKUT var godkjend av ENQA for fem nye år. Rett etter blei vi godkjende av EQAR og lagt inn i registeret deira. Kva har dette å seie for NOKUT? Kvifor er desse godkjenningane så viktige?

Kunstig intelligens og datadeling i NOKUT

I NOKUT jobbar vi for å utnytte potensialet i både dagens teknologi og moglegheitene i framtida. Det blir mellom anna gjort ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI) i analysearbeid og å sørgje for betre bruk av våre eigne data.

NOKUTs periodiske oppfølging bidrar til at samfunnet kan ha tillit til utdanningskvaliteten

NOKUTs periodiske oppfølging med det systematiske kvalitetsarbeidet til institusjonane skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at norsk høgare utdanning held eit høgt internasjonalt nivå, og at både NOKUT og utdanningsinstitusjonane følgjer opp forpliktingane sine.

  • Melding frå styret

    I 2023 var det 20 år sidan NOKUT blei etablert. Ved inngangen til året hadde NOKUT ny strategi, ny organisasjonsstruktur og eit samfunnsoppdrag som i endå høgare grad er konsentrert om å sikre og utvikle kvalitet i høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning. Bakgrunnen for endringane var at oppgåvene med å godkjenne utanlandsk utdanning frå 1. januar blei overførte til Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

    Ein viktig milepåle i jubileumsåret var at NOKUT fekk fornya medlemskapen i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) og vidareført registreringa si i The European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR), noko som stadfestar at arbeidet i NOKUT er av internasjonalt høg kvalitet. NOKUT oppfylte alle dei aktuelle kriteria i The Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG), og det blei framheva at organisasjonen har vist vesentleg framgang på fleire av målepunkta sidan førre evaluering i 2018. NOKUT fekk også ros for open dialog med interessentar og for å utvikle nye, innovative metodar.

    God måloppnåing

    Styret er samla sett godt tilfreds med måloppnåinga til NOKUT i 2023. Trass i mange parallelle prosessar og vekst i dei ordinære oppgåvene, stigande tal på søknader og eit stramt budsjett har NOKUT levert godt og kan vise til god måloppnåing i samsvar med den nye strategien, NOKUT 2030: Sikre kvalitet, skape tillit. Den store auken i søknader på fagskuleområdet har vore særleg utfordrande. Derfor har det vore viktig å disponere dei samla ressursane effektivt. Gjennom året er det gjort omdisponeringar på tvers av organisasjonen og mellom oppgåver. I tillegg er det teke i bruk nye arbeidsmetodar, og prosessar er forenkla. Styret vil gi honnør til dei tilsette og leiinga i NOKUT for det store arbeidet som er lagt ned.

    Sentrale forhold

    Den periodiske oppfølginga av det systematiske kvalitetsarbeidet til institusjonane skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at norsk høgare utdanning held eit høgt internasjonalt nivå, og at både NOKUT og utdanningsinstitusjonane følgjer opp forpliktingane sine. NOKUT er no i ferd med å fullføre den tredje oppfølgingsrunden som starta i 2017, og som har vore gjennomført som tilsyn. I 2023 er ti tilsyn ferdigbehandla. Det systematiske kvalitetsarbeidet ved fire universitet og tre høgskular var tilfredsstillande. To høgskular hadde enkelte manglar ved arbeidet sitt, mens éin høgskule hadde vesentlege manglar. Etter gjennomførte tilsyn rapporterer institusjonane om betre kunnskap om regelverket og større engasjement rundt det systematiske kvalitetsarbeidet. Dette illustrerer at den periodiske oppfølginga sikrar og bidreg til å vidareutvikle utdanningskvaliteten. Gjennom året har det parallelt vore arbeidd med tilnærmingsmåten til neste runde av denne periodiske oppfølginga. Styret er nøgd med at ein i dette arbeidet legg vekt på å utvikle endå meir treffsikre framgangsmåtar som både skal vere betre tilpassa eigenarten og dei faglege fullmaktene til dei ulike institusjonane, og som i større grad stimulerer til utvikling.

    I 2023 har NOKUT framleis fått inn mange akkrediteringssøknader som gjeld nye utdanningstilbod eller endringar av eksisterande tilbod. Talet på søknader er stigande. Denne utviklinga har resultert i søknadskøar både i 2023 og året før. Det tek derfor lengre tid før søkjarar får svar på søknaden sin enn kva normalen har vore tidlegare. NOKUT har teke fleire grep for å redusere behandlingstida, særleg innanfor saksbehandling av akkrediteringssøknader frå fagskular. Eigne prioriteringar og effektiviseringstiltak saman med tilførte midlar i revidert nasjonalbudsjett bidrog til at NOKUT totalt sett kunne behandle langt fleire søknader om akkreditering av fagskuleutdanningar enn det var planlagt for i 2023. Akkreditering av fagområde har vore prioritert, og i desember fekk fem fagskular akkreditert kvart sitt område: tre innanfor helsefagområdet og to innanfor fagområdet økonomi og administrasjon.

    Erfaringa frå behandling av akkrediteringssøknader er at mange fagskular har stort behov for rettleiing, og at det er behov for å auke nivået på det systematiske kvalitetsarbeidet. NOKUT bidreg i arbeidet som Kunnskapsdepartementet har sett i gang med å utvikle eit system for institusjonsakkreditering. Saman med anna arbeid NOKUT gjer med system for oppfølging av kvalitet, er dette viktig for vidare utvikling i sektoren.

    Studiebarometeret, nasjonal deleksamen og evalueringar skaffar fram kunnskap som blir nytta til å vidareutvikle kvaliteten ved institusjonane og til styring og politikkutforming. I 2023 har NOKUT fullført evalueringa av praktisk-pedagogisk utdanning og sett i gang evaluering av medisinutdanninga og dei to grunnskulelærarutdanningane. Tilbakemeldingane frå dei gjennomførte evalueringane viser at NOKUT lykkast med å følgje opp intensjonane om å leggje til rette for læring, kartleggje utfordringar og gi råd om tiltak for å utvikle kvalitet. Slik representerer evalueringane andre inngangar til arbeid med kvalitetsutvikling enn tilsyn, og dei gir dermed NOKUT eit breiare utval av verkemiddel.

    Styret er nøgd med at NOKUT ser moglegheitene i teknologien og tek del i den digitale omstillinga. Dette gjeld digitalisering i saksbehandling, men også bruk av maskinlæring og tilrettelegging for deling av ulike data som blir samla inn. Å bruke til dømes kunstig intelligens i arbeidet med å samanfatte og systematisere tilgjengeleg kunnskap vil styrkje arbeidet med kunnskapsdeling og rettleiing.

    Arbeidet som regelverksforvaltar er også ein sentral del av måten NOKUT fyller myndigheitsrolla si på. NOKUT gjennomfører regelverks- og kontrolloppgåver på vegner av Kunnskapsdepartementet. I 2023 er det mellom anna levert på fem oppdrag frå KD om regelverksutvikling: rapportering i lys av tillitsreforma, tilskotsordninga for private høgskular, personalforskrifta for universitet og høgskular, bidrag i ekspertgruppa for akkreditering og utgreiing av rammer og vilkår for institusjonsakkreditering av fagskular. Dette er døme på at regelverksoppdrag bidreg til å styrkje grunnlaget for kjerneaktivitetane til NOKUT innanfor sikring og utvikling av kvalitet.

    NOKUT har gode system for styring av verksemda. Som ledd i arbeidet med mål- og resultatstyring har styret jamleg gjennomgang av risikobilete for måloppnåing, vurdering av økonomiske konsekvensar og omprioriteringar om det er nødvendig. I 2023 har styret også hatt strategiske diskusjonar om arbeid med kvalitetsutvikling i fagskulesektoren, framtidsbiletet til NOKUT, oppfølging av ENQA-evalueringa, bruk av kunnskapsbaserte verkemiddel, utvikling av Studiebarometeret og fjerde runde med periodisk oppfølging av kvalitetsarbeid.

    Prioriteringar framover

    Verksemda til NOKUT skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning. Ambisjonen til NOKUT er å vere eit moderne og framtidsretta kvalitetssikringsorgan som løyser samfunnsoppdraget om å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvalitet på ein utviklingsorientert måte. Gjennom systematisk arbeid med samfunnsoppdraget svarer NOKUT også på krava i dei europeiske standardane (ESG) om at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er gjensidig avhengig av kvarandre og nødvendige for å byggje ein god kvalitetskultur. NOKUT har allereie ein solid posisjon blant dei europeiske kvalitetssikringsorgana. Dette er ein posisjon styret er oppteke av at NOKUT skal utvikle vidare i åra som kjem.

    Arbeidet med å utvikle neste runde med periodisk oppfølging av institusjonar innanfor høgare utdanning og arbeid med å bidra til å styrkje kvalitet i fagskuleutdanningane er prioriterte oppgåver framover. NOKUT vil også arbeide systematisk for at verkemidla for ekstern kvalitetssikring blir endå meir treffsikre og bidreg til utvikling. NOKUT har summert opp samfunnsoppdraget gjennom ei skildring av tre roller: myndigheitsrolla, kunnskapsrolla og pådrivarrolla. Styret meiner den nye strategien støttar opp under arbeidet med samfunnsoppdraget og dei ulike rollene på ein god måte, og at strategien vil vere eit godt utgangspunkt for årlege prioriteringar.

    Stramme økonomiske rammer kombinert med eit etterslep av søknader gir mindre handlingsrom enn ønskjeleg. Derfor kan det framleis ta noko tid før NOKUT kan levere kjerneoppgåver innanfor det tidsaspektet styret og samfunnet har ønske om. Styret er bekymra for kva langsiktige konsekvensar dette kan ha for kvalitetsutviklinga, for slitasjen på dei tilsette og for mogleg omdømmetap. Styret vil derfor halde fram med jamlege gjennomgangar av risikobiletet for måloppnåing og vurdering av økonomiske konsekvensar, gjere prioriteringar og bidra til å setje ulike former for effektivisering på agendaen, slik at dei stramme økonomiske rammene kan nyttast best mogleg.

    Om NOKUT-styret

    I 2023 har styret hatt følgjande samansetning: professor Lise Iversen Kulbrandstad (leiar), administrerande direktør Øystein Eriksen Søreide (nestleiar), avdelingssjef Saira Basit, dosent Cecilia Christersson, seniorrådgjevar Mads Danbolt (representant frå dei tilsette), professor Dag Husebø, direktør Vegard Iversen (frå 1. august 2023), rektor Sonja H. Wiik (møtande vara til 31. juli 2023), student Tommy Raaen (student Mathias Hillgren, vara), student Oline Marie Sæther (til 30. juni 2023) og student Eilif H. Finnseth (møtande vara frå 1. juli 2023).

  • Vurdering av framtidsutsikter

    Samfunn i endring

    NOKUTs rolle som nasjonalt kvalitetssikringsorgan for kvalitet i utdanninga skal sikre og bidra til å utvikle utdanningskvalitet. Måten vi løyser samfunnsoppdraget vårt på, skal bidra til at regjeringa står sterkt i møte med dei samfunnsutfordringane kunnskapssektoren står overfor. I tillegg til utfordringar som vil påverke sektoren, ser vi at tida framover vil vere prega av strammare økonomiske rammer, grøn omstilling, forandra demografisk samansetning, rask teknologisk utvikling og ei ustabil verd. Både som kvalitetssikrar av norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning og som offentleg aktør vil NOKUT bli påverka av samfunnsendringane og ambisjonane til regjeringa i møte med dei. I eit slikt landskap blir det viktig at vi jobbar for å styrkje omstillingsevna vår og auke produktiviteten.

    NOKUT skal vere ein organisasjon som er utviklingsorientert, arbeider kunnskapsbasert og samhandlar godt. Det vil krevje at vi prioriterer forbetringsarbeid på lik linje med dei sentrale oppgåvene våre som evaluering, akkreditering, kvalitetssikring og tilsyn. Vi må jobbe for å gjere vegen frå nye idéar til endringar og forbetringar raskare og gjennom forbetringsarbeid sikre kvalitet og skape tillit. Eit forandra tryggleiksbilete, der risiko og truslar som tidlegare har blitt opplevde som lite sannsynlege – til dømes risiko for dataangrep, forsyningssvikt og naturkatastrofar, har no blitt meir aktuelle. Vi blir i aukande grad avhengige av digitale tenester og ønskjer å dra nytte av dei moglegheitene som ligg i ny teknologi, samtidig som dette vil krevje auka kunnskap om moglege risikoar som følgjer med slik bruk. Vi må vere meir merksame på risikoar for mellom anna personvern, nettkriminalitet, desinformasjon og teknologi frå autoritære statar.

    Betre utdanningskvalitet

    Høg kvalitet på og stort tilgjenge til forsking og høgare utdanning er ein føresetnad for å sikre framtidig verdiskaping, og dette inngår også som eit av måla til regjeringa for kunnskapssektoren. Målet omfattar mellom anna ambisjonar om å skape fleire framifrå fagmiljø og styrkje kvaliteten på forsking og utdanning. Internasjonale samarbeid blir trekt fram som eit viktig verkemiddel i denne samanhengen.

    Ansvaret for å forvalte faglege fullmakter og for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningane som blir tilbodne, ligg hos institusjonane. NOKUTs rolle er å gjennomføre den eksterne kvalitetssikringa og sørgje for at kvalitetsarbeidet ved institusjonane er i tråd med krava som blir stilte.

    Internasjonale standardar ligg til grunn for kvalitetsarbeidet i sektorane, både det vi i NOKUT gjer, og det institusjonane gjer sjølve. NOKUT oppfyller standardane i European Standards and Guidelines, og vi vil systematisk følgje opp tilrådingane vi fekk ved siste ENQA-godkjenning. Tilbakemeldingane er sentrale i NOKUTs eige utviklingsarbeid, mellom anna i utviklinga av neste runde for periodisk oppfølging av det systematiske kvalitetsarbeidet til institusjonane og i vidare utvikling av evalueringar for å vurdere utdanningskvalitet. Endringane skal sikre at vi er godt rusta ved neste evaluering av ENQA i 2028, slik at vi kan dokumentere både etterleving og utvikling av arbeidet vårt. Eit viktig bidrag til denne utviklinga er å utveksle erfaringar med internasjonale kvalitetssikringsorgan og bidra aktivt i utviklinga av kvalitetssikring i Europa.

    NOKUT vil leggje vekt på å utvikle arbeidsprosessane og verkemidla sine for å sikre at institusjonane driv godt kvalitetsarbeid, og stimulere til vidareutvikling av utdanningskvalitet. Vi vil vere medvitne om rolla vår som ekstern kvalitetssikrar og skilje mellom ansvaretvårt og det ansvaret utdanningsinstitusjonane sjølve har for internt kvalitetsarbeid.

    NOKUT forvaltar ei rekkje forskrifter. Det vidare arbeidet med utvikling av regelverket skal bidra til å styrkje NOKUTs heimelsgrunnlag og leggje til rette for ein effektiv bruk av andre verkemiddel. Regelverket skal gi gode rammer for kvalitetssikring og utvikling og vere føreseieleg og enkelt å forstå og etterleve for alle brukarar.

    Endringar i utdanningslandskapet

    Det er viktig at høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning er tilgjengeleg for menneske i heile landet i ulike livssituasjonar og med ulike behov for kompetanseutvikling. Utvikling av digitale, desentraliserte og fleksible utdanningsløp, og kortare og spissa studietilbod som svarer på spesifikke behov for kompetanseutvikling, er verkemiddel som kan bidra til dette. Høg kvalitet i forsking og utdanning må liggje til grunn for tilboda i heile landet. Tydelege rammer og god rettleiing om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av slike studietilbod er noko NOKUT vil leggje vekt på i åra framover.

    Institusjonslandskapet i norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning er variert. Fleire institusjonar har vide faglege fullmakter, samtidig som mange er små og har avgrensa faglege fullmakter. NOKUT ønskjer å leggje til rette for å gi utvida fullmakter til fleire institusjonar, med særleg vekt på fagområde- og institusjonsakkrediteringar av fagskular. Formålet er at det skal bli lettare for institusjonane å dimensjonere og tilpasse eigen studieportefølje i takt med behova i arbeidslivet, slik regjeringa ønskjer. Auka sjølvstyre og myndigheit til institusjonane bidreg til å auke handlingsrommet, gir meir fagleg fridom og kan knytast direkte til målet i tillitsreforma – at offentleg sektor samla sett skal bli meir brukarvennleg.

    Kunnskapsdeling og fagpolitiske råd

    Tillit er eit omgrep som vi ofte bruker i skildringa av tenestene våre – det å sikre at befolkninga kan ha tillit til at norsk utdanning held høg kvalitet. Målingar vi har gjort, viser høg tillit til norsk utdanning i befolkninga, men det er ikkje gitt at denne tilliten vil halde fram for alltid. I ei tid der desinformasjon og svekkingar av demokratiske verdiar er aktuelle truslar, må også NOKUT jobbe aktivt for å halde på tilliten.

    NOKUT skal framleis bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning gjennom formidling av relevant og oppdatert kunnskap og spreiing av informasjon om utdanningskvalitet. Vi vil utvikle og skape møteplassar for informasjons- og kunnskapsspreiing. Formålet er å styrkje kontakten med – og gi rettleiing til – alle institusjonstypar, å leggje til rette for erfaringsdeling mellom dei og å bidra til kunnskapsbasert kvalitetsarbeid.

    NOKUT vil halde fram som fagleg rådgivar overfor departementet ved å bidra til at KD har eit godt grunnlag for politikkutforminga.

    Verdifulle tenester

    Den store veksten i nye utdanningar (særleg høgare yrkesfaglege utdanningar), aktørar med overlappande ansvar, ny teknologi og forandra rammevilkår for NOKUTs drift, både juridiske og økonomiske, vil framover setje preg på arbeidet vårt. Effektiv drift, kva verktøy vi bruker for åløyse arbeidsoppgåvene, og korleis vi bruker dei, vil påverke heile sektoren.

    Ei auka satsing på deling og gjenbruk av data mellom ulike verksemder står sentralt her. Det er forventa auka effektivitet og auka verdiskaping dersom data berre blir henta inn når det er nødvendig, og dersom data som allereie er henta inn, kan brukast om att i større grad. NOKUT vil i 2024 halde fram arbeidet med å leggje til rette for at våre eigne data blir systematiserte i større grad, og for å gjere data tilgjengeleg internt og eksternt.

    Vi må jobbe for å halde oppe tilliten til NOKUT ved å sikre effektiv bruk av ressursane våre og ved å levere verdifulle tenester som treffer behovet til brukarane våre.

    Budsjett 2024

    Vi omtaler kort driftsinntektene og driftskostnadene slik dei kjem fram av budsjettet for 2024.

    Driftsinntekter
    Hovuddelen av NOKUTs inntekter i 2024 kjem igjennom tildeling frå KD som driftsmidlar og øyremerkte midlar. Det blir ikkje budsjettert med overføringar frå 2023 til 2024 på den normale driftsramma. Det var heller ikkje overføringar frå 2022 til 2023 på den normale driftsramma. Summen av løyvingar før investeringar og avskrivingar i 2024 er 1,8 millionar kroner lågare enn i 2023.

    Driftsinntektene frå andre kjelder enn KD varerier frå år til år avhengig av prosjekt og samarbeid. I 2024 har vi budsjettert med andre inntekter på 5,0 millionar kroner. Dette omfattar eksterne inntekter frå Forskningsrådet i samband med støtte til å gjennomføre ein offentleg ph.d. og meirinntekter på nasjonal deleksamen. Vi betaler ut honorar til sensorane på nasjonal deleksamen for deretter å fakturere institusjonane for deira del av beløpet. Sensorarbeid og tilsvarande inntekt er på nivå med 2023.

    I budsjettet er det også rekna inn investeringar og avskrivingar. Dette gjeld spesielt IT-utvikling. I rekneskapen inngår avskrivingar for 2024 på linja for sum inntekt frå løyvingar etter investeringar og avskrivingar.

    Driftskostnader
    NOKUT har eit verksemdsbudsjett i 2024 som totalt sett ligg 3,7 prosent lågare enn rekneskapen for 2023. Midlar disponerte til NOKUTs kjerneoppgåver er likevel auka samanlikna med 2023 ved å redusere kostnader til fellestenester. Budsjettet reflekterer både NOKUTs strategiske prioriteringar og særskilde forventningar frå Kunnskapsdepartementet.

    Vi har redusert andre driftskostnader med 4,7 millionar kroner samanlikna med rekneskapen i 2023. Ny leigekontrakt som gjeld frå 1. desember 2023, gir ein reduksjon i leigekostnadane frå 2023 til 2024 og bidrar til at NOKUT har kunna auke midlane til kjerneoppgåvene.

    Lønnsbudsjettet til tilsette og sakkunnige, som har oppdrag innanfor dei faglege oppgåvene våre, er om lag på same nivå. Det er i 2024 budsjettert med tilsetjing i nokre stillingar som blei haldne ledige i 2023, samtidig som stillingar er flytta frå stabsfunksjonar til kjerneverksemd. Dette gir ein generell auka kapasitet til å levere på kjerneoppgåvene, mellom anna til å prioritere arbeidet med høgare yrkesfagleg utdanning. Dette er også ein konsekvens av tildelinga som skal gå til bidrag frå sakkunnige med akkreditering og tilsyn i høgare yrkesfagleg utdanning.

    NOKUT meiner at høvet til å omprioritere ressursar både i 2024 og på lengre sikt ligg i evna vår til å forenkle og digitalisere prosessane våre. Vi har derfor også prioritert å auke midlane til IT-løysingar og IT-utvikling og forvaltning av arkiva våre i 2024 samanlikna med 2023.

    I 2023 hadde NOKUT 2,5 millionar kroner i kostnader til omstilling i samband med overføring av oppgåvene med godkjenning av utanlandsk utdanning til HK-dir. Dette arbeidet er ferdig og fører ikkje til kostnader i 2024.

  • Les Årsrapport for 2023 (pdf)
  • Sjå video

Nokon nøkkeltal frå 2023

Nøkkeltal for NOKUTs verksemd

15 gjennomførte tilsyn. 39 vedtak om akkrediteringar av norske utdanningstilbod. 208 endringar om utdanningar ved norske fagskular. 31 fagpolitiske innspel.

Tilsyn

Fagskular: 0. Høgskular: 2 tilfredsstillande, 3 manglar. Vitskaplege høgskular: 1 tilfredsstillande, 0 manglar. Universitet: 4 tilfredsstillande, 0 manglar. Økonomiske tilsyn: 0 tilfredsstillande, 3 manglar. Økonomiske tilsyn oppretting: 2 tilfredsstillande, 0 manglar. Tilfredsstillande betyr at krava er oppfylte og tilsynet er avslutta. Manglar betyr at institusjonane ikkje innfrir krava til kvalitetsarbeid. Det omfattar både vesentlege og enkelte manglar med pålegg om oppretting i det fyrste vedtaket og endeleg vedtak om vesentlege manglar etter fullført tilsyn.

Talet på deltakarar på nasjonal deleksamenar

Talet på deltakarar på nasjonal deleksamenar i 2023

Matematikkdidaktikk og algebraisk tenking for lærarstudentar (GLU) for trinn 1–7 og trinn 5–10: 2 073 i 2022, 1 934 i 2023. Anatomi, fysiologi og biokjemi for sjukepleiestudentar (AFB): 6 425 i 2022, 6 126 i 2023. Rettsbruk for masterstudentar i barnevern: 165 i 2022, 370 i 2023.

Talet på innspel til KD, høyringar

Talet på innspel til KD, høyringar

14 kronikkar og innlegg. 10 innspel til KDs arbeid. 7 høyringsinnspel frå NOKUT. Totalt 31.

Tilsette og årsverk etter verksemdsområde

Tilsette og årsverk etter verksemdsområde

Tilsette: 95. Evaluering og analyse: 21. Akkreditering og tilsyn: 35. Regelverk og økonomisk tilsyn: 14. Fellestenester: 19. Kommunikasjon og samfunnskontakt: 6. Årsverk: 77,6. Evaluering og analyse: 16. Akkreditering og tilsyn: 27. Regelverk og økonomisk tilsyn: 11,2. Fellestenester: 19,2. Kommunikasjon og samfunnskontakt: 4,2.

Del med andre