Evalueringer gir effekt
Evalueringen av lektorutdanning for trinn 8–13 ble gjennomført i perioden 2020–2022. To år etter at sluttrapporten fra evalueringen ble lansert, kan vi se hvordan den har bidratt til å styrke kvaliteten ved utdanningene.
Som en del av arbeidet med å sikre og fremme kvalitet i utdanning gjennomfører NOKUT nasjonale evalueringer av grupper med studietilbud – vanligvis studieprogram innenfor et spesifikt fagområde. Evalueringene skal frembringe kunnskap om kvalitet i utdanning og bidra til videre kvalitetsutvikling.
Hensikten med evalueringene er ikke å undersøke om utdanningsinstitusjoner oppfyller gjeldende krav i lov og forskrifter, men å identifisere utfordringer og god praksis, og gi anbefalinger om tiltak for kvalitetsutvikling – både på programnivå og nasjonalt.
– Evalueringsprosessen skal legge til rette for læring gjennom deling av erfaringer og kunnskap, og evalueringsresultatene offentliggjøres i en sluttrapport med anbefalinger til institusjonene, Kunnskapsdepartementet, NOKUT selv og andre relevante aktører, sier Ole-Jacob Skodvin, direktør for evaluering og analyse i NOKUT.
NOKUT utarbeidet en ny evalueringsmetode i 2020, og evalueringene er nå en ESG-aktivitet. Dette innebærer at de må gjennomføres på en måte som er i henhold til det europeiske standardene for kvalitetssikring. I tillegg følger evalueringene Kunnskapsdepartementets rammeverk for evaluering av forskning og høyere utdanning, som blant annet betyr at noen av NOKUTs evalueringer koordineres med Forskningsrådets fagevalueringer på samme felt.
Lektorutdanninger under lupen
Evalueringen av Lektorutdanning for 8–13 trinn ble gjennomført av NOKUT i perioden 2020–2022, og rapporten ble publisert i oktober 2022. Evalueringen tok blant annet for seg helhet og sammenheng i utdanningen, og nye lektorers kompetanse.
Evalueringens sluttrapport inneholdt et kapittel om hver institusjons lektorutdanning, med anbefalinger om tiltak for kvalitetsutvikling. Den inkluderte også et kapittel på nasjonalt nivå, med anbefalinger rettet mot nasjonale myndigheter, utdanningsinstitusjonene og skoler.
Men for NOKUTs del stoppet ikke arbeidet der. I tråd med ESG-standardene har evalueringen blitt fulgt opp med ulike aktiviteter de siste to årene, og med et avsluttende oppfølgingswebinar i september 2024.
Webinaret rettet seg mot ledelse, undervisere, administrativt ansatte, studenter og representanter fra skolen. Det ble tatt opp hva som har skjedd lokalt hos den enkelte institusjon etter anbefalingene, og veien videre for norsk lektorutdanning.
– Institusjonene bidro med forhåndsinnspilte videoer hvor de presenterte hvordan de hadde jobbet med en konkret anbefaling, i tillegg til at de også sendte inn skriftlig tilbakemelding om sitt oppfølgingsarbeid, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, seniorrådgiver i NOKUT og prosjektleder for evalueringen.
Videre trekker hun frem det gode samarbeidet som har vært med institusjonene gjennom evalueringsprosessen og i den videre oppfølgingen:
– Vi hadde ikke nødvendigvis fått den informasjonen vi trengte eller identifisert de reelle utfordringene uten det tette samarbeidet med institusjonene. Det har vært inspirerende å se hvordan de virkelig har jobbet med anbefalingene de fikk og at evalueringen faktisk har ført til endringer som bidrar til å styrke kvaliteten ved utdanningene.
Fra anbefaling til handling
Blant områdene institusjonene har jobbet med i etterkant av evalueringen og som ble diskutert på webinaret, var tydeliggjøring av ledelsesstrukturer, bedre organisering av praksisperioder, styrke helhet og sammenheng i studieløpet og styrking av skolerelevansen i profesjonsfag.
– Det er i dag ti universiteter og en høyskole som tilbyr lektorutdanning. Det er et bredt spekter av grep de har gjort i løpet av de to årene som har gått siden evalueringsrapporten ble lagt frem. Blant annet har flere trukket frem at de har jobbet med å forbedre organisering av praksisopplæringen. I evalueringen kom det frem at mange studenter opplevde praksis som nyttig, men at svikt i organiseringen gikk ut over læringsutbyttet. Det er bra at dette nå har blitt tatt tak i mange steder, forklarer prosjektlederen.
Representanter fra evalueringskomiteen deltok også på webinaret. De roste arbeidet institusjonene har lagt ned i oppfølgingsperioden, for eksempel gjennom endringer i studieplaner og i samarbeidsavtaler med skoler.
– Komiteen oppfordret utdanningsmiljøene til å arbeide videre med den langsiktige byggingen av lektorutdanningskultur. Samtidig pekte komiteen på utfordringer knyttet til reduserte søkertall og budsjettkutt, og håpte institusjonene vil prioritere å videreføre tiltakene som nå er satt i gang, sier Kalviknes Bore.
I denne rapporten kan du lese mer om hvordan evalueringen er fulgt opp av utdanningene.