Evaluering gir viktig kunnskap om grunnskolelærerutdanningene
NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene gir verdifull innsikt i hvordan utdanningene fungerer, samt hvilke områder som bør styrkes fremover for å heve kvaliteten ytterligere. Det er den første store evalueringen av utdanningene siden omleggingen til femårige masterutdanninger.
– Grunnskolelærerutdanningene ble i 2017 omgjort til femårige masterutdanninger. Det er fortsatt bare noen få studentkull som har gjennomført utdanningene siden denne reformen. Evalueringen gir viktig innsikt i hvordan reformen har fungert, hvordan utviklingen av utdanningene har vært og hva som kan gjøres for å styrke de ytterligere, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Evalueringen er en del av NOKUTs oppdrag med å sikre, utvikle og formidle kunnskap om kvaliteten i høyere utdanning. Formålet har vært å skape et kunnskapsgrunnlag som kan brukes av utdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet, NOKUT og andre relevante aktører i den videre utvikling av grunnskolelærerutdanningene.
Gjennom selvevalueringer, institusjonsbesøk og spørreundersøkelser er det samlet data fra 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning i Norge. Evalueringen er gjennomført av en sakkyndig komité ledet av Elaine Munthe, professor i pedagogikk ved Universitet i Stavanger.
– Evalueringen viser at det foregår mye godt arbeid, men at det også er flere områder som bør forbedres. Utdanningene er fortsatt i en etableringsfase etter at de ble gjort om til masterutdanninger. En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre. Dette støttes også av institusjonene som tilbyr utdanningene, forklarer Vinje.
Flere områder som kan styrkes
Evalueringen dekker fire hovedområder:
- masteroppgaver
- fagmiljøer
- integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet utdanning
- grunnskolelærerutdanningenes oppbygging og utforming
I tillegg er hver av de 13 institusjonene viet et eget kapittel i sluttrapporten.
Sluttrapporten beskriver hvordan det jobbes med masteroppgaven og hvilket utbytte studentene opplever at de har av den. Selv om et klart flertall ser verdien av å skrive en masteroppgave, er det også en betydelig del som ikke ser hvordan oppgaven gjør dem til bedre lærere.
– Arbeidet med masteroppgaven kan løses på mange måter, og utdanningene ved de forskjellige institusjonene har ulik tilnærming til det. I rapporten trekkes det frem at det vil være hensiktsmessig å skape en sterkere kobling mellom praksisstudiet og arbeidet med masteroppgaven. Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier NOKUT-direktøren.
Det kommer også frem at studenter mener at de kvalifiseres til å jobbe med "idealeleven", mens de erfarer at mange elever krever noe helt annet. Flere har uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. I rapporten anbefales det å gi studentene et bedre grunnlag for å håndtere både mangfoldet av elever de vil møte og skole–hjem-samarbeidet.
– Mange grunnskolelærerstudenter opplever at de ikke er godt nok rustet til å håndtere en del av de utfordringene de opplever som lærer, hvor de møter elever med ulike forutsetninger og behov. Det samme så vi da vi evaluerte lektorutdanningene for to år siden. Selv om studentene får prøvd seg på dette i praksis, mener evalueringskomiteen at det vil være hensiktsmessig å trekke dette inn som en større del av undervisningen på campus, sier Vinje.
Bred oppslutning om femårig masterutdanning
Selv om det er flere områder som kan bli bedre, kommer det frem at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårige masterutdanninger. Både lærerstudenter, rektorer og praksislærere er godt fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått gjennom den femårige utdanningen.
– Grunnskolelærerutdanningene får mye offentlig oppmerksomhet, særlig etter flere år med nedgang i søkere og mangel på lærere flere steder i landet. Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, avslutter Vinje.
Les sluttrapporten fra evalueringen (pdf)