Evaluering av medisinutdanningen i Norge: Viktige funn og anbefalinger
Mindre trykk på læreplaner og en gjennomgang av kvalifikasjonene for LIS1-stillinger er noen av anbefalingene fra den sakkyndige komiteen.
De siste to årene har en sakkyndig komite, på vegne av NOKUT, gjennomført en omfattende evaluering av profesjonsstudiet i medisin ved norske universiteter. Evalueringen tar for seg utvalgte sider ved utdanningskvaliteten, definert gjennom tre hovedtemaer: 1) organisasjon, samarbeid og fagmiljøenes kompetanse, 2) undervisning, læring og vurdering og 3) læringsmiljø.
Nå er sluttrapporten lansert, og den inneholder viktige anbefalinger til både lærestedene og til nasjonale myndigheter, forteller NOKUT-direktør Kristin Vinje.
– Det sakkyndige komiteen har gjort en grundig jobb sammen med institusjonene for å få frem kunnskap om kvalitet i sentrale deler av medisinutdanningene i Norge. Funnene kan bidra til å gjøre gode utdanninger enda bedre og bidra til politikkutvikling på tvers av flere departementer, sier Vinje.
Revider anbefalingene for kvalifikasjon til LIS1-stillinger
I hovedrapporten kommer det flere anbefalinger til nasjonale myndigheter, og et av de viktigste temaene som tas opp er knyttet til utfordringer med de såkalte LIS1-stillingene, som har erstattet den tidligere turnusordningen.
LIS1, lege i spesialisering (første del), er stillingstittelen for en person med medisinsk embetseksamen og autorisasjon som lege, som har gått i gang med den første delen av spesialistutdanningen sin.
Den sakkyndige komiteen anbefaler en gjennomgang av hva som skal vurderes ved ansettelse i LIS1-stillinger. De mener at den nåværende ordningen i for stor grad legger vekt på lønnet arbeid som utføres ved siden av studiene, noe som dermed går ut over tiden studentene bruker på studiene.
I tillegg ber komiteen om at nasjonale myndigheter bidrar til å øke annerkjennelsen av undervisning og veiledning av medisinstudenter som en viktig del av en bærekraftig helsetjeneste. Dette krever tid og tilrettelegging, og dermed også støtte fra myndighetene, skriver komiteen.
Hør spesialepisoden av NOKUT-podden om funnene fra rapporten
Overfylte studieplaner
Kunnskapen på medisinfeltet vokser kontinuerlig, noe som reflekteres tydelig i medisinstudentenes studieplaner. I korte trekk legges det til flere nye temaer enn det trekkes fra, og såkalt «curriculum overload» er en gjennomgående utfordring. Dette er også et internasjonalt fenomen, og dermed ikke unikt for Norge.
Med mange høyt spesialiserte undervisere kan det også være en utfordring at det undervises mer spesialisert enn det forutsettes i studieplanene. Dette kan bidra negativt på flere måter. Studentene må dekke mye fagstoff på kort tid, som igjen kan føre til overfladisk læring og svekket læringsutbytte. Dette stresser også studentene en del, som kan påvirke trivselen.
En slik overbelastning kan håndteres ved å balansere antall undervisningstimer og mengden fagstoff bedre, samt gjøre tydeligere prioriteringen i innholdet på studieplanen.
Solid ekspertise blant undervisere
I rapporten beskrives medisinutdanningene som komplekse, med mange undervisere og fagelementer som er ressurskrevende å administrere. Komiteen anerkjenner arbeidet som gjøres for å redusere denne administrasjonen til et minimum, og håper det på sikt kan gi mer undervisning for pengene.
Samtidig viser evalueringen at underviserne i stor grad sitter på høy kompetanse på sine fagfelt, og at deres tilknytning til forskningen er med på å øke det vitenskapelige grunnlaget for studentene.