Vi bør legge til rette for at ukrainske flyktninger raskt kan komme i gang med utdanning eller jobb
Under flyktningkrisen i 2015 var det et stort behov for å kartlegge kompetansen til de mange flyktningene som kom til Norge. Erfaringene NOKUT fikk da kan vi bruke til å hjelpe ukrainere som kommer nå.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har nesten tre millioner mennesker flyktet fra Ukraina siden den russiske invasjonen startet, i skrivende stund har rundt tusen av disse kommet til Norge. Vi vet at det vil komme mange flere. Målet må være at disse så raskt som mulig kan ta del i samfunnet, det er også signalet fra regjeringen.
Justisminister Emilie Enger Mehl har bedt kommunene forberede seg på å ta imot et stort antall flyktninger. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har på sin side gitt beskjed til landets høyskoler og universiteter om at de må gi plass til ukrainske studenter, forskere og andre akademikere. I tillegg har han sagt at søknadsfrister og godkjenning av utdanning vil kunne lempes på for flyktninger som vil ta utdanning eller jobbe i Norge.
Når det nå kommer så mange nye mennesker, er det viktig å få kartlagt kompetansen de har med seg. Det hjelper både den enkelte, som da kan komme seg i utdanning eller jobb, og samfunnet som får tatt i bruk ressursene som kommer hit. I dette arbeidet har NOKUT mye å bidra med.
Norge og Ukraina er del av den samme europeiske godkjenningsfamilien, og NOKUT har god kjennskap til ukrainsk utdanning. Vi har også deltatt i internasjonale prosjekter for å støtte utviklingen av det ukrainske søsterkontoret vårt. Vi er derfor godt rustet til å vurdere godkjenningssøknader fra flyktningene som kommer. Det som imidlertid gjør dette vanskelig er at ukrainske utdanninger må verifiseres i Ukraina før de kan godkjennes, som en konsekvens av krigsutbruddet har det ikke vært mulig å få en slik verifisering, og vi får heller ikke tilgang til databasen for utdanningsdokumenter som allerede er verifisert.
Når vi ikke har mulighet til å få dokumentene verifisert, kan vi gjøre en ekthetsvurdering av utdanningsdokumentene. Da ser vi blant annet på utforming av dokumentene og om utdanningens kronologi kan sannsynliggjøre om dokumentene er ekte. Dette er mer ressurskrevende og tar lengre tid, men lar seg likevel gjøre.
NOKUT har også mye erfaring med å vurdere kompetansen til flyktninger som ikke har med seg nødvendig dokumentasjon. Vi har hatt en sentral rolle i utviklingen av det Europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger, som er et standardisert dokument som forklarer kvalifikasjonene en flyktning sannsynligvis vil ha basert på tilgjengelig dokumentasjon, en egenregistrering og et strukturert intervju. Hensikten er å gi et bedre utgangspunkt for å komme i arbeid eller videre utdanning, forbedre språkkunnskapene eller søke om autorisasjon for yrker der dette er nødvendig.
Ideen bak kvalifikasjonspasset oppstod under flyktningkrisen i 2015 da det var stort behov for å kartlegge kompetansen til de mange flyktningene som kom til Norge. Passet er ment å være et felles dokument for Europa for å unngå at flyktninger slipper å måtte kartlegges på nytt dersom de flytter seg over landegrenser. Denne metoden kan brukes til å vurdere kompetansen og utdanningen til ukrainske flyktninger som kommer til Norge. Forskjellen mellom situasjonen i 2015 og dagens krise er at vi den gangen hadde lite erfaring med godkjenning av syriske utdanninger, mens vi i dag har mye erfaring med ukrainske utdanninger.
Selv om NOKUT og Norge har vært pådrivere for kvalifikasjonspasset, blir ikke dette brukt i opptak til norsk høyere utdanning. Det må gjøres endringer i opptakforskriftene for at det skal være mulig.
En ytterligere praktisk utfordring vil være at kvalifikasjonspasset ikke gir en detaljert oversikt over karakterer, emnesammensetning eller om søkeren har tatt emner som gir ekstrapoeng ved opptak til ulike studieprogram. Dette gjør at rangeringen av søkerne kan bli vanskelig. I prosjektene REACT og ARENA har NOKUT bidratt til å teste opptaksprosedyrer med utgangspunkt i kvalifikasjonspasset ved Universitetene i Brescia i Italia, Utrecht i Nederland og International Hellenic University i Hellas. Her bedømmes og rangeres søkerne gjennom intervjuer og prøver utformet av fagpersonalet i de aktuelle studieprogrammene. Vi deler gjerne denne kompetansen med norske opptaksmyndigheter.
Norske universiteter og høyskoler vurderer selv utenlandsk utdanning i forbindelse med søknader om fritak og jevngodhetsvurdering av hele grader. De kan også allerede i dag godkjenne utenlandsk høyere utdanning som helt eller delvis ikke kan dokumenteres. Da kan det kreves at søkeren avlegger prøve til kontroll av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
NOKUT bidrar gjerne til at ansatte ved norske universiteter og høyskoler får den kompetansen som trengs til å kunne vurdere utdanningsbakgrunnen til ukrainere både med og uten dokumenter. Dette kan vi også gjøre for kompetansekartleggere i kommunene og andre som kan ha behov for det. Vi har allerede mye erfaring, har lært opp andre i å bruke metodene og har sett de positive virkningene av det. Også dette er kunnskap vi mer enn gjerne deler med flere.
Samtidig vil NOKUT også utveksle erfaringer med det europeiske godkjenningsnettverket vi er med i og de nordiske søsterkontorene våre om vurdering av ukrainsk utdanning, på den måten vil også vi videreutvikle vår egen kompetanse og kunnskap på området.
Dette innlegget ble først publisert i Khrono.no 16. mars