NOKUT er en ufrivillig flaskehals i fagskolesatsingen
Norge trenger at flere tar fagskoleutdanning, da må fagskolene raskere kunne starte opp nye utdanningstilbud.
I kompetansebarometeret NHO la frem onsdag 15. februar kom det frem at litt over halvparten av bedriftene har behov for ansatte med fagskoleutdannelse, noe som er på samme nivå som tidligere år. Regjeringen har store ambisjoner om at fagskolesektoren skal vokse og har uttrykt at kvaliteten skal styrkes i takt med veksten.
Fagskolene tilbyr høyere yrkesrettede utdanninger på inntil to år og gir kompetanse som kan tas direkte i bruk i et arbeidsliv i rask endring. Det gjelder innen områder som helse, IT og bygg og anlegg. For å møte arbeidslivets behov burde det gå forholdsvis raskt å opprette nye utdanninger. I dag opplever dessverre mange fagskoler at dette tar for lang tid.
For å sikre kvaliteten er det NOKUTs jobb å godkjenne nye fagskoleutdanninger. Søknadene blir vurdert av sakkyndige komiteer som ser på om utdanningen oppfyller alle nødvendige krav. Dette sikrer kvalitet og skaper tillit til at utdanningene er på et godt nivå.
Ni av de rundt 60 fagskolene i Norge har vist at de har kompetanse og rutiner til å kunne gjøre en del av de vurderingene NOKUT ellers gjør. De har dermed søkt om og fått fullmakt til selv å opprette nye utdanninger innenfor definerte fagområder, såkalt fagområdeakkreditering. NOKUT stimulerer institusjoner til å søke slike akkrediteringsfullmakter fordi det er en fleksibel ordning som gjør at fagskolene enkelt og effektivt kan etablere nye utdanninger, uten å gå via NOKUT.
De siste årene har fagskolesektoren vokst mye. I 2017 var det i overkant av 15 000 fagskolestudenter, i 2021 var antallet over 28 000. I samme periode opplevde NOKUT en dobling i antallet søknader fra fagskoler, og i fjor mottok vi rekordmange søknader om fagområdeakkreditering.
Det er en politisk ambisjon at sektoren skal vokse videre. Det brukes det mye penger på, noe statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel understrekte da NHO la frem kompetansebarometeret. Nylig delte også departementet ut 20 millioner kroner for å opprette 500 nye studieplasser. Det er bra at sektoren vokser og at politikerne satser, det bidrar til at næringslivet kan få kompetansen de trenger, men den raske veksten fører også med seg noen utfordringer.
Samtidig som søknadsmengden har gått opp har NOKUTs ressurser gått ned. Dermed oppstår det sand i maskineriet fordi NOKUT ikke klarer å holde tritt. Fagskolene må vente urimelig lenge på å få søknadene sine behandlet, og arbeidslivet får ikke dekket sitt behov for kompetent arbeidskraft. Dette er en krevende situasjon, og NOKUT forsøker sammen med sektoren å finne løsninger for å bedre dette.
Først og fremst vil vi legge til rette for at flere fagskoler får mulighet til å opprette utdanninger selv ved at de får fagområdeakkreditering. På sikt vil dette gjøre at færre trenger å søke NOKUT. I tillegg ser vi om det er endringer vi kan gjøre i søknadsbehandlingen for å effektivisere ytterligere, slik at behandlingstiden går ned.
Et neste steg for å sikre flere kandidater og samtidig styrke fagskolene vil være å akkreditere hele institusjoner. Det vil gi fagskolene mulighet til å opprette alle utdanninger selv, ikke bare innenfor de fagområdene de har en egen akkreditering. Det er derfor bra at regjeringen i slutten av januar gjorde det kjent at de vil åpne opp for institusjonsakkreditering av fagskoler. NOKUT ser frem til å delta i dette arbeidet.
Men selv med disse tiltakene vil det ta tid å komme over i et spor der nye fagskoleutdanninger kan bidra til å dekke næringslivets behov for kandidater. NOKUTs manglende kapasitet vil fremdeles gjøre oss til en flaskehals. For å sikre rask tilgang på gode fagskoleutdanninger ville det derfor være hensiktsmessig å sette av en liten andel av ressursene som investeres i sektoren til kvalitetssikring av utdanninger, slik at ikke NOKUT blir et hinder i veien for å lykkes med satsingen.
Når arbeidet med institusjonsakkreditering kommer på plass, vil samfunnet spare ressurser på enkeltsøknader til NOKUT. Men i mellomtiden er det viktig at NOKUT settes i stand til å håndtere dagens søknadsstrøm raskere, samtidig som det settes av ressurser til arbeidet som må gjøres for å etablere en god ordning for institusjonsakkreditering. Får vi dette til, vil fagskolene styrkes, og bedriftene vil få tilgang på flere av de kandidatene de etterspør. At næringslivet får denne kompetansen, vil være viktig for Norges omstillingsevne og konkurransekraft.
Dette innlegget ble først publisert på altinget.no