Minneord om Lise Iversen Kulbrandstad
NOKUTs tidligere styreleder gjennom åtte år sovnet stille inn torsdag 10. april, 66 år gammel.
I tillegg til sitt professorat i norskdidaktikk ved Universitetet i Innlandet hadde hun mange lederverv, både regionalt, nasjonalt og på nordisk plan, blant annet var hun styreleder i NOKUT i perioden 2017–2024.
Lise var en sterk og tydelig styreleder, og hennes engasjement og dype kunnskap har vært en styrke for oss i NOKUT og for utviklingen av utdanningskvalitet i Norge. Hun var kunnskapsrik og klok og delte raust fra sine egne erfaringer. Hun var også støttende, lyttende og inspirerende, og hadde alltid et ønske om å lære mer. Hun hadde en evne til å både sette seg inn i detaljene og samtidig beholde et overordnet blikk.
Det gikk tydelig frem at Lise hadde glede av arbeidet. Hun var uredd og sto for det hun mente. Hun hadde integritet og uavhengighet, og hun var ikke redd for å gi kritiske og ærlige tilbakemeldinger hvis det var på sin plass – uansett hvem det gjaldt.
I sin periode som styreleder håndterte Lise flere store og symboltunge saker. Perioden hennes ble kronet med et nytt universitet i Innlandet, en sak hun personlig har mye av æren for og som Lise hadde jobbet for i en årrekke før hun kom inn i NOKUTs styre. Som styreleder i NOKUT var hun naturligvis inhabil da universitetssøknaden ble behandlet, og på styremøtet i september 2024 stod Lise på gangen, mens nestlederen banket det historiske vedtaket gjennom i styret.
Gjennom det siste året fikk Lise cellegiftbehandling etter at hun fikk påvist kreft i mars 2024. Hun var likevel aktiv og deltok på de fleste styremøtene. Lise ble erklært kreftfri på høsten og hadde sitt siste styremøte i desember.
Ved årsskiftet fikk Lise dessverre et alvorlig tilbakefall, og hun fikk beskjed om at ingen behandling var mulig.
NOKUT har mye å takke Lise for, noe vi heldigvis fikk sagt til henne da vi takket henne av etter åtte år som styreleder i desember. Som styreleder var Lise også en unik støttespiller for meg i mitt virke, og vi holdt kontakt helt til det siste. Da jeg besøkte henne en uke før hun døde, var hun interessert i å høre om hvordan det gikk på NOKUT. Hun hadde akseptert sin skjebne og var fornøyd med at hun akkurat hadde fullført en vitenskapelig artikkel. Det sier mye om Lise. Hun var en bauta for NOKUT, og vi vil savne henne dypt.