Jeg ønsker frie studenter og en grundig debatt om akademisk frihet
– Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som har fått studietiden sin amputert, skriver NOKUT-direktør Kristin Vinje, i sitt ønske for det nye året.
En normal studiehverdag
Vi har lagt nok et år bak oss der studentene har opplevd store begrensninger på sin hverdag med digital undervisning og stengte campus. Det er i hovedsak unge voksne som er på vei inn i en ny livsfase som student, som til vanlig innebærer flytting hjemmefra, faglige utfordringer, nye venner og mye gøy.
Under pandemien er mye av dette satt på vent. Mitt største ønske er at studentene igjen skal vende tilbake til et rikt studieliv der de kan gjøre sine erfaringer og forme sitt liv i møte med akademia og mange nye mennesker.
Når studiehverdagen blir digital og campus erstattes av en trang hybel, går det utover læringsutbyttet. Samfunnet bør strekke seg langt for å sikre at studentene får en mest mulig normal studiehverdag.
I lokale studentundersøkelser har det kommet frem at studentene opplever at kvaliteten på utdanningene har gått ned, og at de har slitt med motivasjonen under pandemien. Det samme kom frem i Studiebarometeret NOKUT la frem i februar.
Vi har sett at det ikke er lett å skape digitale læringsmiljø som holder den samme kvaliteten som man får på campus. I tillegg har det kommet rapporter om at én av tre studenter er ensomme, og at mange sliter med den psykiske helsen. Også det kan ha innvirkninger på motivasjonen og evnen til å følge et studieløp.
Også underviserne uttrykker bekymring. Det kom frem i en undersøkelse med Forskerforbundets medlemmer. Nesten halvparten svarte at de er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under koronapandemien.
Faren er at mange studenter blir hengende etter rent faglig, det gjelder særlig de som i en normalsituasjon synes studiene er krevende nok. I tillegg kommer de psykiske og sosiale utfordringene. Derfor er det viktig at vi nå også prioriterer studentens hverdag, på lik linje med barn og unge.
Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i har fått studietiden sin amputert. Det har gått utover det faglige utbyttet, og det har i stor grad påvirket studentenes livskvalitet.
At mange studenter ikke får den utdanningen de skal ha kan også få store samfunnsmessige konsekvenser i flere år fremover. Nå må vi bruke den erfaringen vi har om hvordan vi kan gi trygg undervisning også under en pandemi, samtidig som vi må bruke det vi vet om viktigheten av fysisk tilstedeværelse for studentenes læring.
Inkluder studentene i forskningsaktiviteten
For fremtidens studenter håper jeg også at utdanningsoppdraget og tema knyttet til utdanningskvalitet i større grad kommer inn i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge frem høsten 2022.
NOKUT har pekt på flere grep som kan bidra til å styrke utdanningskvaliteten. Ett slikt tiltak vil være å integrere studentene mer i forskning ved institusjonene.
I underviserundersøkelsen, som NOKUT la frem i starten av desember, kom det frem at forskningsbasert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen, men studentene involveres i liten grad direkte i forskningsliknende læringsprosesser og i svært liten grad i forskningsproduksjon.
Ved å involvere studentene mer i forskningen vil det bidra til at de får dypere innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode og et godt grunnlag for å innhente, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesliv. Studentinvolvering i forskning vil også kunne stimulere studenter til å satse på en forskningskarriere.
Dette kan muliggjøres ved at forventninger til studentinitiativer og studentinvolvering skrives inn i og vurderes i utlysning av forskningsmidler. Studentinvolvering i forskning tas opp i Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet for høyere utdanning og bør også synliggjøres som en sentral ambisjon i langtidsplanen. Det vil være positivt for utdanningskvaliteten.
Ser frem til diskusjon om akademisk frihet
Nylig fattet NOKUT vedtak om at NLA Høgskolen må rette opp mangler for å beholde status som akkreditert høyskole. I prosessen med revideringen har vi blant annet sett på NLAs plikt til å fremme og verne akademisk frihet.
NOKUT konkluderte med at det ikke kan påvises brudd på denne plikten, mens den sakkyndige komiteen som har gjennomført revideringen konkluderte med at høyskolens praksis ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Det dreier seg altså om ulik tolkningen av bestemmelsen i loven slik den er utformet.
Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet, på samme måte som ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter. Jeg ser således frem til en bredere debatt om akademisk frihet, der et av spørsmålene man kan stille seg er hvordan idealet om akademisk frihet skal forstås opp mot hvordan det er definert i loven.
Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet, som kommer med sin rapport innen 1. mars 2022. Ekspertgruppen, som er ledet av Anine Kierulf, vil se på mulige trusler mot akademisk frihet og vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.
Jeg ser frem til diskusjonen i kjølvannet av denne rapporten. For å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap er det viktig at institusjonene, forskerne og underviserne i høyere utdanning sikres akademisk frihet.
Fagmiljøene må sikres tilstrekkelige ressurser til at en høy andel av forskningen er forskerstyrt, i tillegg til at det opprettholdes gode mekanismer for å sikre at forskerne fritt kan publisere resultatene fra både forskerstyrt og oppdragsstyrt forskning i de kanalene de vurderer som relevante.
I tillegg mener NOKUT at akademisk frihet er like viktig innenfor høyere utdanning. Undervisere, fagmiljøer og UH-institusjonene må ha den samme friheten når det gjelder utvikling av emner, studieprogrammer og institusjonelle prioriteringer for utdanningsvirksomheten. Dette er viktig for å sikre tillit til både forskningsbasert kunnskap og til kvaliteten i norsk høyere utdanning.
Dette innlegget ble først publisert i Khrono 1. januar