Institusjonsakkreditering: Fagskolene trenger forutsigbare krav som sikrer kvaliteten
Vi er enige med Kunnskapsdepartementet i at kravene må være tydelige og bidra til en transparent og rettferdig søknadsprosess, samtidig som de sikrer god kvalitet i utdanningene. Likevel ser vi at enkelte av de foreslåtte kriteriene kan gjøre søknadsbehandlingen mer uforutsigbar for søkerne og mer ressurskrevende for NOKUT.
De siste ti årene har det skjedd en formidabel utvikling innen fagskolesektoren, eller det som gjerne omtales som høyere yrkesfaglig utdanning. Nå står vi overfor en ny utvikling: institusjonsakkreditering av fagskoler. I det pågående arbeidet med å få dette på plass er det store spørsmålet: Hvilke rammer og kriterier skal ligge til grunn for å sikre kvalitet og skape tillit?
Institusjonsakkreditering av fagskoler
I januar 2023 lanserte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe institusjonsakkreditering av fagskoler. Det ble møtt med stor jubel, og i fagskoleloven som kom i august 2024 åpnes det opp for at fagskoler kan søke NOKUT om å få institusjonsakkreditering. Institusjonsakkreditering for fagskoler vil gi fagskolene større handlingsrom og rett til å opprette utdanninger innen alle fagområder på egen fullmakt. Det er et viktig ledd i den videre utviklingen av sektoren og for den videre utviklingen av utdanningskvaliteten i høyere yrkesfaglige utdanninger.
Nå pågår det et arbeid med å bestemme hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å få institusjonsakkreditering. Hvilke kriterier som legges til grunn er svært viktige, både for sektoren, arbeidslivet og for NOKUT. Det er NOKUT som skal forvalte dette regelverket og som vil motta søknadene fra fagskolene og avgjøre om de oppfyller kravene for å bli akkreditert. Derfor har vi også engasjert oss i dette arbeidet.
Tydelige kriterier som sikrer kvalitet
Vi er enige med departementet i at kravene må være tydelige og bidra til en transparent og rettferdig søknadsprosess. I tillegg må kravene sikre god kvalitet i utdanningene. Likevel ser vi at flere av de foreslåtte kriteriene kan ha uheldige konsekvenser og gjøre søknadsbehandlingen både mer uforutsigbar for søkerne og mer ressurskrevende for NOKUT. Det legges blant annet opp til flere skjønnsmessige vurderinger av ulike krav til for eksempel fagmiljø, pedagogisk utviklingsarbeid og krav til uteksaminerte studenter.
Det er også foreslått at NOKUT skal kunne avslå en søknad basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, selv om alle krav er oppfylt. Et slikt krav finnes også for akkreditering av universiteter og høyskoler, og NOKUT mener det er uheldig i begge tilfeller. En slik helhetlig vurdering er juridisk problematisk, vanskelig for NOKUT å håndheve og uforutsigbar for fagskolene. Dersom departementets vurdering er at akkrediteringsvilkårene ikke er tilstrekkelige for å vurdere om en institusjon på akkrediteringstidspunktet kan forvalte akkrediteringsmyndigheten, bør vilkårene etter NOKUTs syn skjerpes eller utfylles, i stedet for at det legges opp til en skjønnsmessig helhetsvurdering som ikke kan overprøves.
Videre er tilfredsstillende kvalitetsarbeid helt sentralt for å sikre at fagskoler som oppnår institusjonsakkreditering, er solide og kompetente nok til å forvalte fullmakten på en god måte. Kvalitetsarbeidet bør vurderes gjennom tilsyn og ikke som en del av søknadsbehandlingen, slik det er foreslått. Tilsyn gir også NOKUT mulighet til å ilegge pålegg om retting ved mangler, noe som ikke er mulig under søknadsbehandlingen. Dette handler om at samfunnet må kunne ha tillit til at kvaliteten ivaretas, noe som sikres ved tilsyn.
Det tredje punktet gjelder kravet om garanti- eller forsikringsordning for innbetalte skolepenger for å sikre studentenes økonomiske interesser. Kravet innebærer at fagskolene må kunne tilbakebetale skolepenger til studentene dersom utdanningen skulle stoppe opp underveis. Erfaringene fra et tilsvarende krav i dag er imidlertid at det er krevende for fagskolene å oppfylle kravet og for NOKUT å vurdere det. For å sikre en likebehandling av fagskolene bør det tydeliggjøres hvordan fagskolene og NOKUT skal vurdere dette på en god måte.
Til sist er det viktig å påpeke at både kvalitet og kvalitetssikring koster. Ordningen med institusjonsakkreditering ønskes velkommen av alle parter, men det vil kreve økt kapasitet hos NOKUT, som kommer på toppen av alle andre oppgaver.
Det er likevel verdt å ønske denne utviklingen velkommen! Høyere yrkesfaglig utdanning er i støtet, arbeidslivet etterspør kompetansen, studentene strømmer til og NOKUT er klar til å gjøre sin del av jobben, som er å sikre kvalitet for å skape tillit.
Hva er høyere yrkesfaglig utdanning?
Vi har i Norge rundt 60 fagskoler og i overkant av 30 000 studenter. Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglige utdanninger som bygger på videregående utdanning og er korte yrkesrettede utdanninger på inntil to år. Typiske fagområder er helse, oppvekst, tekniske fag, økonomi og administrasjon og IT-sikkerhet. På under ti år har vi opplevd en omfattende konsolidering av offentlige fagskoler, en sterk vekst i finansieringen, antallet studenter har mer enn doblet seg og det har vært en sterk vekst i antall studieplasser. Samtidig har flere fagskoler fått utvidede fullmakter til å opprette egne utdanninger og tar dermed et større ansvar for utdanningskvaliteten. Selv om det gjennomgående har vært en positiv utvikling i sektoren med økt profesjonalitet og sterkere fagmiljøer, er det fremdeles store variasjoner med tanke på kvalitet og robusthet.
Det er bred politisk enighet om å satse videre på fagskolesektoren, og det er behov for den kompetansen fagskolene representerer. Det ble også bekreftet i NHOs kompetansebarometer fra februar, der nesten 7 av 10 bedrifter svarte at de trenger ansatte med fagskolekompetanse.