Fagskolestudentene ønsker mer kontakt med arbeidslivet
Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning, kompetanse Norge trenger. Samtidig mener studentene at kontakten og samarbeidet mellom arbeidslivet og fagskolene kan bli mye bedre.
I forrige nummer av LO-Aktuelt skrev jeg om at fagmiljøene på høyskolene og universitetene burde samarbeide bedre med arbeidslivet, men at det krever en gjensidig forståelse av hva samarbeidet skal føre til. Lykkes man med det så er det er noe utdanningsinstitusjonene, private og offentlige arbeidsgivere og ikke minst studentene vil ha mye nytte av. I dette innlegget vil jeg vende blikket mot høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolenes tilknytning til og samarbeid med arbeidslivet.
Fagskolene spiller en vesentlig rolle i utdanningssystemet. De tilbyr høyere yrkesrettede utdanninger og gir kompetanse som kan tas direkte i bruk i et arbeidsliv i rask endring. Fagskoleutdanningene er ofte tilrettelagt på en slik måte at de kan tas mens man er i jobb, for å bygge videre på eksisterende ferdigheter. Utdanningene utvikles også i tett samarbeid med arbeidslivet. Hele 37 prosent av fagskolestudentene tar en utdanning innen tekniske fag, som dermed representerer det største fagområdet. Deretter følger helse og velferd med 25 prosent og økonomi og administrasjon med 16 prosent av studentene.
Fagskolesektoren har vært i stor vekst de siste årene. Fra våren 2018 til høsten 2021 gikk det fra rundt 14.600 til nesten 26.000 fagskolestudenter. Det er en økning på over 75 prosent på tre og et halvt år. I samme tidsperiode har også NOKUT opplevd en stor økning i søknader om fagskoleakkreditering, altså søknader fra nye eller eksisterende fagskoler som ønsker å opprette studietilbud.
Veksten vil ikke avta med det første. Blant annet vil regjeringen etablere tusen nye fagskoleplasser per år de neste fem årene og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er høy. Derfor er det bra at flere velger studier ved landets fagskoler. I årets utgave av NHOs kompetansebarometer kom det frem at 55 prosent av bedriftene har et behov for ansatte med fagskoleutdanning.
For NOKUTs del er det viktig at studentene får en så god utdanning som mulig, og derfor prioriterer vi det arbeidet høyt. Vi akkrediterer utdanninger og fagområder, fører tilsyn med kvalitetsarbeidet og bidrar med veiledning overfor fagskolene. Vår erfaring er at det foregår mye godt arbeid på mange fagskoler, men samtidig er det sånn at når sektoren vokser mye og raskt så fører det med seg noen voksesmerter. Dette ser vi ved at det er en del kvalitetsforskjeller mellom fagskolene, noe som blant annet har kommet frem i tilsynene vi har gjennomført.
NOKUT skal sikre og utvikle kvalitet i norsk høyere utdanning, som inkluderer universiteter, høyskoler og fagskoler. For oss er det viktig å sette høyere yrkesfaglig utdanning på dagsorden i en tid med sterk vekst og stort behov for kandidater, et engasjement vi deler med partene i arbeidslivet. Det gjør vi blant annet ved å innhente og synliggjøre kunnskap om utdanningene. Den viktigste kunnskapskilden vår er Studiebarometeret for fagskolestudenter. Undersøkelsen gir oss et unikt innblikk i hvordan studentene opplever kvaliteten i utdanningen de går på.
Det overordnede inntrykket er at fagskolestudentene er fornøyde med mye, og de mener i stor grad at kompetansen de får er viktig i arbeidslivet. Det er bra. Men et tankekors er at mange opplever lite kontakt med arbeidslivet i løpet av utdanningen og at de også i liten grad knytter kontakter i arbeidslivet. Grunnen til at jeg mener det er et tankekors er at det ligger i fagskolenes natur å være tett koblet på arbeidslivet, også underveis i utdanningene. Det er riktignok en del variasjoner mellom studieprogrammene.
Samtidig som studentene ikke opplever spesielt stor grad av kontakt med arbeidslivet gjennom utdanningene, mener de at den type kontakt er viktig for utdanningskvaliteten. Det som har størst innvirkning på hvordan de opplever kontakten er hvor hyppig den er, og her ser vi en del forskjeller mellom fagområdene. Samtidig ser vi at effekten av omfang flater ut når det når et visst punkt. Det ser ut som om man oppnår mye ved månedlig kontakt.
I tillegg til at kontakten burde ha en viss hyppighet, er det et viktig poeng at samarbeid mellom fagskolene og yrkeslivet faktisk bidrar til å gjøre undervisningene bedre. I 2019 gjennomførte vi et prosjekt der vi så på «regionalt samarbeid om kvalitet i fagskoleutdanningen», med søkelys på samarbeid mellom tekniske fagskoler, universitet og høyteknologisk industri ved to forskjellige regionale miljøer. Vi intervjuet til sammen 21 personer fordelt på faglig ansatte, studenter og representanter for industrien. Her kom det frem at studentene ikke merket et klart avtrykk fra samarbeidet i selve undervisningen, og ønsket seg en enda mer aktiv fagskole, som tok flere initiativer til samarbeid. Noen studenter pekte på at de kunne ønske seg enda tettere samarbeid med universitetene og høyskolene, særlig om temaer som teori og faglige refleksjoner. Samtidig kom det frem at studentene synes samarbeidet var motiverende for deres faglige innsats. Dette var et lite prosjekt, avgrenset til ett fagområde. Likevel mener jeg at funnene er interessante og relevante.
Å løfte kvaliteten der det er nødvendig er ikke en jobb for fagskolene alene. Det krever målrettet og felles innsats fra myndighetene, partene i arbeidslivet, fagskolenes eiere og med drahjelp fra engasjerte studenter. Langsiktig og godt arbeid er nøkkelen for å få til det. NOKUT vil også gjøre det vi kan for å bidra til at kvaliteten løftes, både i kraft av vår kontrollfunksjon og som støttespiller for fagskolene slik at de kan videreutvikle kvaliteten på sine studietilbud. På den måten kan NOKUT fylle sitt samfunnsoppdrag som er å sikre kvalitet for å skape tillit.
Denne teksten ble først publisert i LO-Aktuelt nr. 8, 2022.