Bred oppslutning om femårig masterutdanning for lærere
Det blir ikke like stas å være lærer som advokat eller siviløkonom så lenge media og mange andre fortsetter å rakke ned på både utdanningen og yrket.
I Eva Grindes kommentar i Dagens Næringsliv 11. januar kommer hun med flere påstander og konkluderer med at vi i Norge har for lang og ufleksibel lærerutdanning, og at vi dermed burde gå bort fra dagens femårige masterutdanning. Hun forklarer fallende søkertall med dårlig omdømme, både på utdannelsen og i yrket, samt få karrieremuligheter og dårlig lønn.
Ja, vi har sviktende rekruttering til lærerutdanningene, en utfordring vi ifølge Europaparlamentet deler med mange andre europeiske land, uavhengig av hvordan de har valgt å organisere utdanningene. Unntaket er Finland, som lenge har hatt femårige masterutdanninger med svært gode søkertall og høy status. Alle er enige om at vi må jobbe videre med å styrke rekrutteringen, men det blir for lettvint å konkludere med at utfordringene vil løses med en større omlegging av utdanningene.
Like før jul la NOKUT frem sluttrapporten fra evalueringen av grunnskolelærerutdanningene, som gir verdifull innsikt i hvordan utdanningene fungerer, samt hvilke områder som bør styrkes fremover for å heve kvaliteten ytterligere. Dette er den første store evalueringen av utdanningene siden omleggingen til femårige masterutdanninger i 2017. Evalueringen bygger på tilbakemeldinger fra nåværende og tidligere studenter, ansatte og ledere i skolen, fagmiljøene ved lærerutdanningene samt forskning og utdanningspolitiske dokumenter og rapporter.
Grinde viser til evalueringen i sin kommentar og hevder at hver tredje lærerstudent mener masteroppgaven er "meningsløs". Dette er i beste fall en meget upresis gjengivelse av det som kommer frem. Det vi har sett er at flertallet av de ferdig utdannende lærerne opplevde arbeidet med masteroppgaven som nyttig, selv om et betydelig mindretall ikke ser hvordan oppgaven gjør dem til bedre lærere. At et betydelig mindretall mener dette viser at lærerutdanningene har et forbedringspotensial, ikke at hele masteroppgaven må skrotes. Samtidig er det verdt å nevne at disse kandidatene har kort fartstid som lærere og trolig i større grad vil se nytten av oppgaven etter noen år i yrket. Også rektorer og praksislærere ved skolene er godt fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått gjennom den femårige utdanningen og masteroppgaven. Det vesentlige er hvordan arbeidet med oppgaven er innrettet, og hva man ønsker å oppnå med den, ikke hvorvidt studentene skal skrive en masteroppgave eller ikke. Et interessant funn fra evalueringen er at UiT – Norges arktiske universitet, som startet opp med grunnskolelærerutdanningen som femårig masterutdanning noen år før de andre universitetene og høyskolene, også er den institusjonen der studentene i størst grad ser nytten av masteroppgaven.
Det er få om noen utdanninger i Norge som har gått gjennom så hyppige endringer som nettopp lærerutdanningene. Siden omlegging til femårig masterutdanning i 2017 er det kun tre kull som har gått ut. Er det en ting disse utdanningene hverken ønsker eller trenger nå, så er det nok en omfattende og ressurskrevende reform, dette er også den viktigste anbefalingen fra evalueringen. For å sørge for at vi utdanner kompetente lærere, bør man heller konsentrere seg om å videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i dag. Det er flere områder som kan og bør styrkes videre, blant annet en tydeligere kobling mellom det studentene opplever i praksis og det de lærer på campus. Dette kan imidlertid gjøres innenfor rammen av dagens utdanninger.
Det er viktig at det utdannes flere lærere i årene som kommer, og at de får den kompetansen som er nødvendig. Derfor er det bra at regjeringen har tatt initiativ til et nasjonalt prosjekt for å styrke rekrutteringen til yrket. For at unge mennesker skal få lyst til å søke seg til lærerutdanningene må det først og fremst friste med en karriere som lærer – det er kanskje her den største utfordringen ligger. For at det skal være stas å være lærer må man også gjøre noe med arbeidsforholdene i den norske skolen slik at mange flere unge mennesker får lyst til å velge seg en yrkeskarriere i skoleverket. Det oppnår man ikke ved å reversere en reform og senke kravene som stilles for å kunne bli lærer.
En kortere versjon av dette innlegget ble publisert i DN 20. januar.