NOKUT-bloggen

Betyr flere universiteter dårligere kvalitet?

Fredag 8. november ga Kongen sitt ja, og Høgskolen i Innlandet ble til Universitetet i Innlandet. Med det fikk Norge sitt ellevte universitet. Men hva er egentlig forskjellen mellom et universitet og en høyskole? Og blir det dårligere kvalitet i forskning og høyere utdanning av at vi får flere universiteter?

Universitetsplassen UiO (Foto: Universitetet i Oslo)

Flere universiteter betyr ikke lavere kvalitet

Det finnes ingen internasjonal omforent definisjon på hva som kreves for å kalle seg et universitet. I Norge har diskusjonen om hvilke høyere utdanningsinstitusjoner som skal kunne få universitetsstatus aktualisert seg med forslagene til nye kriterier. Selv om kriteriene endres, vil det fremdeles være kvaliteten på forskning, utdanning og formidling som til syvende og sist avgjør.

NOKUT alene kan ikke sjekke alle detaljer

I Dag og Tid 19. april peker professor emeritus Håvard Teigen på det han mener er systemsvikt i akademia, der det åpnes for juks i stor skala. Han utfordrer NOKUT og meg og spør hva vi har gjort for å motvirke dette.

Kan vi ha tillit til utdanningskvaliteten?

Kan vi ha tillit til at norsk høyere utdanning holder god kvalitet? Dette spørsmålet har flere stilt seg den siste tiden, og i Dag og Tid kunne vi nylig lese at professor emeritus Håvard Teigen mener kvaliteten har falt siden innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet. Han trekker frem de mye omtalte fuskesakene som har dukket opp den siste tiden, og mener at selve utdanningssystemet legger til rette for juks i stor skala.

Kvalitet i klemme?

I Norge har vi til sammen 48 universitet og høyskoler, både offentlige og private. De har ulik størrelse, fullmakter, profil og studentgrupper. Noen institusjoner har én campus, mens andre strekker seg over store områder. Felles for alle institusjonene er at de må følge krav som skal sikre at de har et system for å ivareta og utvikle kvaliteten i utdanningene sine. Men, det handler også om å utvikle en kultur for kvalitet i høyere utdanning.

NOKUT tar grep for å redusere køene, men det tar tid å komme i mål

I slutten av oktober meldte regjeringen at det nå er over 30.000 fagskolestudenter i Norge. Siden 2016 har antallet doblet seg, og det er lite som tilsier at veksten vil avta. Det er både en gledelig nyhet og en viktig milepæl fordi det er godt dokumentert at Norge har et økende behov for den kompetansen disse studentene tilegner seg.