NOKUT-bloggen
Lærerutdanningene trenger tid til utvikling, ikke nye reformer
Økt kvalitet i lærerutdanningen alene vil ikke løse rekrutteringsproblemet, det må også være attraktivt å jobbe i skolen.
Flere universiteter betyr ikke lavere kvalitet
Det finnes ingen internasjonal omforent definisjon på hva som kreves for å kalle seg et universitet. I Norge har diskusjonen om hvilke høyere utdanningsinstitusjoner som skal kunne få universitetsstatus aktualisert seg med forslagene til nye kriterier. Selv om kriteriene endres, vil det fremdeles være kvaliteten på forskning, utdanning og formidling som til syvende og sist avgjør.
Når samfunnet endrer seg, må utdanningssystemet følge med
Denne våren har det pågått en debatt om hvordan det står til med kvaliteten i norsk høyere utdanning. Bakteppet er de godt kjente fuskesakene til nå to avgåtte statsråder.
NOKUT alene kan ikke sjekke alle detaljer
I Dag og Tid 19. april peker professor emeritus Håvard Teigen på det han mener er systemsvikt i akademia, der det åpnes for juks i stor skala. Han utfordrer NOKUT og meg og spør hva vi har gjort for å motvirke dette.
Kan vi ha tillit til utdanningskvaliteten?
Kan vi ha tillit til at norsk høyere utdanning holder god kvalitet? Dette spørsmålet har flere stilt seg den siste tiden, og i Dag og Tid kunne vi nylig lese at professor emeritus Håvard Teigen mener kvaliteten har falt siden innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet. Han trekker frem de mye omtalte fuskesakene som har dukket opp den siste tiden, og mener at selve utdanningssystemet legger til rette for juks i stor skala.
Kvalitet i klemme?
I Norge har vi til sammen 48 universitet og høyskoler, både offentlige og private. De har ulik størrelse, fullmakter, profil og studentgrupper. Noen institusjoner har én campus, mens andre strekker seg over store områder. Felles for alle institusjonene er at de må følge krav som skal sikre at de har et system for å ivareta og utvikle kvaliteten i utdanningene sine. Men, det handler også om å utvikle en kultur for kvalitet i høyere utdanning.
NOKUT tar grep for å redusere køene, men det tar tid å komme i mål
I slutten av oktober meldte regjeringen at det nå er over 30.000 fagskolestudenter i Norge. Siden 2016 har antallet doblet seg, og det er lite som tilsier at veksten vil avta. Det er både en gledelig nyhet og en viktig milepæl fordi det er godt dokumentert at Norge har et økende behov for den kompetansen disse studentene tilegner seg.
Hvordan skal NOKUT fremover bidra til å sikre og utvikle utdanning av høy internasjonal kvalitet?
Vi stiller oss for tiden dette spørsmålet fordi vi skal i gang med en ny runde med ekstern kvalitetssikring blant alle landets universiteter og høyskoler. Før vi går i gang med det, skal vi lytte til sektoren for å finne gode svar.
Fremragende utdanning bør stimuleres, og SFU-ordningen bør derfor ikke avvikles
Lytt til sektoren og la Senter for fremragende utdanning-ordningen bestå. Vi bidrar gjerne med forslag til hvordan ordningen kan videreutvikles.
Klar for studiestart?
I sommer fikk nesten 105 000 søkere tilbud om studieplass ved en høyskole eller et universitet. Mange kommer rett fra videregående hvor de har fullført et studieforberedende program og ikke alle er like godt forberedt til studiene som venter. Mange vil oppleve at ferdighetene eller studieteknikken de har ikke strekker til, og for en del blir overgangen mer krevende enn de hadde forestilt seg.