Nominasjoner og begrunnelser 2017
NOKUT mottok åtte nominasjoner fordelt på syv institusjoner:
-
Vinner: NTNU, UiB, UiO og UiT: Nasjonal delprøve i medisin
Juryen presenterer med glede årets vinner av Utdanningskvalitetsprisen. Tiltaket, som er knyttet til vurdering og tilbakemelding, har allerede fått nasjonal betydning. Juryen vil spesielt trekke frem omfanget av nybrottsarbeidet, systematikken og involveringen av studentene, samt den brede forankringen av tiltaket som årets vinner har fått til i fagmiljøene på de deltakende institusjonene. Tiltaket bygger på en solid kunnskapsbase. Juryen berømmer de involverte for deres helhetlige og grundige arbeid, og for det sterke fokuset på utdanningsoppdraget som tiltaket springer ut av.
Nasjonal delprøve i medisin er et samarbeid mellom de fire medisinske fakultetene ved NTNU, UiB, UiO og UiT. Disse fire institusjonene har etablert et systematisk samarbeid og utvikling rundt vurdering i og av medisinutdanningene. Tiltaket startet i 2015, men kan allerede vise til gode resultater og innovative praksiser på nasjonalt nivå.
Premisset er at utviklingsprosessene knyttet til nasjonal delprøve skal foregå sammen med studentene og med en omfattende peer-review av oppgavene og fasit. Dette gjør tiltaket spennende og nyskapende.
Dette er et tiltak der læring står i fokus, for studenter, ansatte og organisasjon, og hvor kontrollfunksjonen er satt i andre rekke. Bruk av digitale verktøy gjør det mulig å gi rask tilbakemelding i stort volum, noe som gjør at studentene har mulighet til å utvikle egen kunnskap i god tid før endelig eksamen. Studentene har i tillegg mulighet til å påvirke prøven i flere ledd, også etter at prøven er besvart. De gis mulighet for å utfordre begrunnelsene som gis i fasiten, og prøven blir således en ny læringsarena for studentene. Tiltaket bidrar i tillegg til å validere oppgavene og motvirke vilkårlige forskjeller mellom medisinutdanningene i Norge. Juryen finner det imponerende at en slik omfattende prosess synes å foregå bottom-up. Juryen ser et stort potensiale i en slik ordning, ikke bare for studentenes læring, men også for organisasjonslæring ved institusjonene. Med bakgrunn i resultater fra prøven vil hvert enkelt studiested kunne se hvilke temaer og fagområder man trenger å styrke i utdanningen. Nasjonal delprøve i medisin gir både studenter og institusjoner en god mulighet til læring og utvikling. Modellen kan gi viktig inspirasjon for andre utdanninger som ønsker å utvikle nasjonale delprøver på tvers av institusjoner.
-
NMBU: A peer-mentoring model for accelerating employability of students in higher education
Tiltaket A peer-mentoring model muliggjør utvikling av sentral kjernekompetanse som gjør studentene mer attraktive i arbeidsmarkedet. Modellen er utviklet og implementert av fagmiljøet som er ansvarlig for masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøgskolen, NMBU. Peer-mentoring modellen representerer et unikt og nytt initiativ i avansert peer-learning i praksisbasert utdanning i Norge. Modellen har utviklet seg dynamisk gjennom tett samarbeid mellom fakultet og studenter siden 2014, og har gitt inspirasjon til å utvikle et nasjonalt mentorprosjekt med fem høyere utdanningsinstitusjoner.
Tiltaket er gjennomarbeidet og har tydelig kobling mellom forskning og utdanning. Tiltaket baserer seg på forskning om mentoring før disse teoriene tas inn i undervisningen og prøves ut i praksis. Det jobbes aktivt med å videreutvikle konseptet og med publisering av resultater tilknyttet dette. Juryen vil berømme at tiltaket bygger på en solid kunnskapsbase både faglig og universitetspedagogisk.
Juryen mener at tiltaket svarer godt på behovet for å styrke læringsutbyttet i praksisbaserte entreprenørskapskurs, basert på refleksive læringsprosesser tett koblet på konkrete erfaringer. Rollene som studentene spiller i hverandres læring fremstår som et godt grep i denne sammenhengen. Avslutningsvis vil juryen påpeke at nominasjonen var godt skrevet med presise beskrivelser.
-
UiT Norges arktiske universitet: Førstehjelpsuka
Førstehjelpsuka utgjør den første delen av utdanningen førstehjelp og akuttmedisin for lege- og tannlegestudenter ved Universitetet i Tromsø, og gjennomføres i femte uke av studiet. Gjennom korte forelesninger fulgt av systematisk individuell ferdighetstrening i smågrupper blir studentene trent opp i livreddende førstehjelp og organisering av dette. Kurset er svært interaktivt, med andreårsstudenter som instruktører og hjelpelærere. Studenter deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltaket. De gir også komprimerte førstehjelpskurs til elever på videregående skoler, med ca. 1000 deltakere per år.
Førstehjelpsuka har et solid konsept og er særs godt forankret blant studentene. Juryen ser at tiltaket er meget faglig sterkt. At studentene får en tidlig forsmak på hvordan arbeidslivet kan se ut, er meget positivt, fordi dette gir dem en større forståelse av hva de går til og virker motiverende.
Studentene får tidlig møte andre aktører på tvers av fagfelt – blant annet Røde Kors, ambulansetjenesten og andre. Det er også et prosjekt som har vært gjennomført over en lengere tidsperiode og er veldokumentert. Juryen ønsker å berømme tiltaket for at det er studenter på andre året som står for organisering og gjennomføring. Prosjektet har inspirert medisinstudenter ved andre lærersteder til å starte opp lignende tiltak. Juryen skulle gjerne sett mer dokumentasjon på om tiltaket har innvirkning på studentenes øvrig prestasjon i løpet av studiet.
-
NTNU: MV2015 Medievitere i praksis – praktisk-teoretisk bacheloroppgave
Medievitere i praksis er et emne der studenter i medievitenskap bruker fagkompetansen de tilegner seg gjennom bachelorstudiet i yrkesaktuelle problemstillinger. Gjennom samarbeid med eksterne samarbeidspartnere får studentene mulighet til å observere og/eller delta i en bedrift eller institusjonsarbeid på områder som markedsføring, formidling, samfunnskontakt, arkivering eller liknende. Emnet legger dessuten opp til at studenten skal få erfaring med muntlig og skriftlig formidling av prosjektresultater.
Juryen anser det som positivt at studentene får mulighet til praksis tidlig i studiene. At tiltaket bygger på læring i praksis bidrar til styrking av utdanningskvaliteten. Juryen ser også overføringsverdi til andre studier.
Tiltaket har forankring i forskning og det vises til gode resultater og økt rekruttering til masterstudiet. Imidlertid er ikke tiltaket i seg selv tilstrekkelig nyskapende, og juryen skulle gjerne sett et tettere samarbeid med studentene i utvikling og gjennomføring av tiltaket.
-
Universitetet i Bergen: Occupational health in developing countries. Et massive open online course – MOOC
Occupational health in developing countries er det første og hittil eneste Massive Open Online Course (MOOC) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Kurset omhandler temaet arbeidsmiljø og helse i utviklingsland og er på masternivå. Det har blitt utviklet og holdes i samarbeid med universiteter i Addis Ababa og Dar es Salaam. Kursets omfang er 4 leksjoner i uken i 6 uker, hver leksjon inneholder korte videoer, tekster som skal leses – godt illustrert med bilder og figurer, samt et diskusjonstema og en quiz til slutt. Alle punkter i leksjonen kan kommenteres av deltagerne, og de kan kommentere hverandres innlegg. Underviserne og doktorgradsstudenter bidrar aktivt underveis i kurset.
Juryen ønsker å berømme at tiltaket har et faglig godt grunnlag og bidrar til kunnskapsdeling mellom land i nord og sør. Til dette er MOOC et veldig godt egnet format. Det gir også mulighet for studentene å diskutere med andre som har førstehåndskjennskap til de problemstillinger som faget tar opp. En MOOC i seg selv er ikke veldig nyskapende, men synergiene og erfaringene som skapes når institusjoner i nord og sør samarbeider om undervisningen gjør prosjektet meget spennende.
-
UiT Norges arktiske universitet: Strafferetten i ny drakt
Prosjektet "Strafferetten i ny drakt" startet våren 2016. Bakgrunnen for prosjektet var en erkjennelse av at strafferettsundervisningen på fjerde studieår var et av de områdene i masterstudiet i rettsvitenskap hvor undervisningen hang fast i gamle tradisjoner, og hvor det var lite studentaktive og varierte læringsformer. Masterstudiet i Tromsø er organisert som et integrert masterstudium organisert i årsenheter. Dette gjorde at endringene i motsetning til en kursmodell, lettere kunne omfatte det som tidligere var flere enkeltfag - strafferett, straffeprosess og til dels også menneskerettigheter. Det nye faget strekker seg i tid over nesten hele høstsemesteret. Allerede før semesterstart gjøres innføringsvideoer tilgjengelige for studentene.
I en ellers veldig tradisjonell utdanning bidrar tiltaket i utvikling av nye undervisningsmetoder for å få et økt læringsutbytte for studentene. Juryen anser det også som veldig positivt at tiltaket bidrar til et godt samarbeid mellom undervisning og praksis, da spesielt mellom studenter og eksterne aktører. Det er tatt grep som har økt kvaliteten på utdanningen. Det er tydelig at det satses på å utvikle rettsvitenskap og juryen er spente på å se hvordan dette vil påvirke jusutdanningen nasjonalt. Juryen mener likevel at tiltaket ikke er nyskapende i tilstrekkelig grad for å oppnå Utdanningskvalitetsprisen. Juryen anbefaler imidlertid at tiltaket videreføres.
-
Høgskolen i Østfold: Studentproduksjon ved ekstern institusjon
Innenfor studietilbudet Masterstudium i scenografi har Høgskolen i Østfold/Akademi for scenekunst (heretter omtalt som Akademiet) inngått avtaler med Norsk Teknisk Museum om forskningsbasert utdanning hvor kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forskning står i en symbiotisk forbindelse. Dette innebærer at studentene får anledning til å delta i museets forskning på sine planlagte utstillingsaktiviteter og andre forskningsaktiviteter ved museet. I tillegg får de mulighet til å produsere sine masterprosjekter samme sted. Det er også inngått tilsvarende avtaler med Trøndelag Teater og utstillingsprodusent Iglhaut + von Grote i Berlin. Gjennom disse avtalene får Akademiet mulighet til selv å forske innenfor et utvidet scenografibegrep, som inkluderer utstillingsscenografi.
Juryen synes dette er et veldig spennende prosjekt som legger godt til rette for studentenes utvikling og erfaring med å jobbe med faget i en reell arbeidssituasjon. Juryen er imponert over viljen til å satse på et prosjekt hvor innsatsfaktoren er høy for de involverte partene. Det er en dyp kobling til og forankring i fagfeltet. Dette gjør at prosjektet står på en solid faglig grunnmur både når det gjelder forskning så vel som kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er spesielt positivt at studenten som trekkes frem ikke bare designer en utstilling i teorien, men også gjennomfører sitt design på Teknisk museum. Juryen er dog usikker på overføringsverdien da det er et særs ressurskrevende prosjekt.
-
Høgskolen i Innlandet: Utvikling av profesjonelle læringsfelleskap i faglærerutdanningen i musikk
Musikkutdanningene har tradisjonelt bestått av en rekke ulike lærings- og undervisningspraksiser. Fagseksjonen i musikk på Høgskolen i Innlandet har, i dialog med studentene og praksisfeltet, iverksatt flere konkrete tiltak for å sikre en faglærerutdanning med tydelige læringsutbyttebeskrivelser og en sammenheng som er relevant for profesjonsområdene utdanningen kvalifiserer for. Som del av dette arbeidet er det etablert et prosjekt for å utvikle et profesjonelt læringsfellesskap hos personalet. Felleskapet har lagt særlig vekt på bruk av studentaktive og digitale læringsformer. I tillegg har de fokusert på bedre involvering av studentene som ansvarlige deltakere i egen læring og evaluerings- og tilbakemeldingsarbeid.
Høgskolen i Innlandet har gjort et grundig arbeid i revisjon av dette studieprogrammet. Juryen trekker frem at de har dokumentert god effekt i form av resultater, økt rekruttering til masterstudiet og lavere frafall. Det er godt forankrede prosesser som ligger til grunn, og det er tilrettelagt for at studentene skal kunne ha innvirkning på egen studiehverdag, blant annet gjennom månedlige møter. Juryen gir høgskolen honnør for at det er tatt tak i et helt utdanningsløp og at det er gjort et systematisk kvalitetsarbeid over lengere tid. Juryen mener dog at tiltaket ikke er tilstrekkelig innovativt til å kunne oppnå Utdanningskvalitetsprisen.