Nominasjoner og begrunnelser 2017
NOKUT mottok ni nominasjoner, med stor faglig spredning, fordelt på ni institusjoner:
-
Vinner 2017 – Fagskolen i Vestfold: Pilotprosjekt "Elektrotekniker"-studie for Nelfo
Juryen presenterer med glede vinneren av historiens første utdanningskvalitetspris for fagskoler. Prisen tildeles et eksemplarisk og gjennomtenkt tiltak for å styrke utdanningskvaliteten. Pilotprosjektet er begrunnet i en etterspørsel av ny og oppdatert fagskoleutdanning fra bransjen. Juryen mener prosjektet har en tydelig målsetning: å styrke studentenes faglige kompetanse og kunnskap, samt utvikle et oppdatert utdanningstilbud som er etterspurt av arbeidslivet. Det er lagt stor vekt på læring i prosjektet. Kjernen i prosjektet er å tilby et etterutdanningstilbud til elektromontører, som gjør dem dyktigere som fagfolk slik at de kan bli værende lenger i faget. Juryen mener tiltaket stimulerer til en oppdatert og yrkesrettet fagskoleutdanning på en overbevisende måte.
Tiltaket er gjennomført i tett og balansert samarbeid med studenter, ansatte og arbeidsliv. Dette har sikret både forankring, motivasjon og engasjement for studiet. Samarbeidet synes å ha gitt gevinster for alle parter og overføringsverdien av dette tiltaket er stor. Elektromontører, samt fagskoleutdanninger og bransjer i hele landet kan dra nytte av dette.
Undervisningen er tilpasset studentens behov for å kombinere utdanning og arbeid. Problemstillinger er hentet fra arbeidshverdagen til den enkelte student, og det benyttes refleksjonsnotater og skrivetrening rundt faglige temaer. Skrivetreningen kommer som et resultat av at bedre skriveferdigheter har vært etterlyst innenfor dette yrket. Studentenes refleksjonsnotater deles på en elektronisk læringsplattform, som gjør at studentene kan lære av hverandre og stimulerer til diskusjon mellom studenter og lærere. Juryen mener det bevisste fokuset på læring legger til rette for et godt læringsutbytte for studenten. Studentene oppnådde gode resultater til eksamen, noe som indikerer at tiltaket bidro til studentens læringsutbytte. Juryen imponeres også av at det foreligger ekstern finansiering for deler av tiltaket.
Utdanningskvalitetsprisen tildeles Fagskolen i Vestfold for tiltaket: Pilotprosjekt "elektrotekniker"-studie for Nelfo.
-
Høyskolen Kristiania: Rapportering og evaluering: Utvikling av verktøy for å sikre god utdanningskvalitet i fagskoleutdanningen
Tiltaket er bygget opp som en sentral del av fagskolens eget kvalitetssikringssystem som bygger på syv kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer. De syv områdene legger føringer for informasjonsgrunnlaget som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Videre er analysene utgangspunkt for handlingsplaner som skal sikre god utdanningskvalitet. For å sikre enhetlig vurdering av de ulike indikatorene er det utviklet måltall med retningslinjer for oppfølging av avvik.
Juryen mener tiltaket er en god presentasjon av et lokalt utviklet kvalitetssikringssystem. Det viser tegn på god funksjonalitet. Det er viktig med et godt kvalitetssikringssystem for å stadig utvikle utdanningskvaliteten. Tiltaket er gjennomført i stor grad av samarbeid med studenter, ansatte og arbeidsliv. Juryen mener på den andre siden at et slikt lovpålagt kvalitetssikringssystem, betraktet som tiltak for utdanningskvalitet, er på siden av hva som kan premieres med en utdanningskvalitetspris.
-
Fagskolen i Hordaland: Stordmodellen
Stordmodellen ble etablert i 2012 etter initiativ fra fire lokale bedrifter: Kværner, Apply Leirvik, Wärtsila og Advantec og industrinettverket Atheno. Bakgrunnen var et ønske om et skreddersydd utdanningsopplegg der fagarbeidere i lokale bedrifter, gjennom tilbud om spesialtilpasset teknisk utdanning, kunne oppgradere sine fagkunnskaper i en konjunkturmessig nedgangstid på Vestlandet. I forlengelsen av dette fagskoletilbudet er det lagt til rette for en overgangsordning, som gjør at studentene etter endt skolegang kan fullføre et bachelorgradstudium på to år ved Høgskulen på Vestlandet.
Juryen har et godt inntrykk av tiltaket, som fremstår som gjennomført i samarbeid med, og sterkt forankret i den lokale næringen. Dette kan sikre relevans og aktualitet for studiene som er opprettet. Juryen savner imidlertid blant annet studentenes perspektiv. Det er i liten grad dokumentert hvordan tiltaket bidrar til utvikling og forbedring av studentenes læringsutbytte. Juryen tror det ligger mer verdi i tiltaket, men beskrivelsene er på flere områder ikke tilstrekkelig utfyllende.
-
Fagskolen Tinius Olsen: Modell for utvikling av nye studietilbud
Tiltaket er en modell for utvikling av nye studietilbud. Modellen er utviklet i forbindelse med opprettelsen av studiet «Industriell digitalisering», men er overførbar til utviklingen av studier innenfor andre fagområder og ved andre skoler. Det er organisert som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektleder og forskjellige arbeidsgrupper. Gjennom utviklingen av «Industriell digitalisering» har det vært samarbeid med næringslivet i Kongsbergregionen. Forankringen i industrien sikrer både at det er et behov for utdanningstilbudet som opprettes, og sørger for tilgang til ressurspersoner med kunnskap om det nyeste innen teknologi- og utviklingstrender i markedet.
Juryen mener modellen er et godt eksempel på systematisk arbeid med utdanningskvalitet som særlig omhandler opprettelse av nye studier. Fagskolene er i en oppbyggende fase, og en kan forvente at dette er et viktig element i arbeidet med utdanningskvalitet ved fagskoler generelt. Juryen savner en tydeligere dokumentasjon på hvordan tiltaket bidrar vesentlig til forbedring av studentens læringsutbytte. Juryen er noe usikker på om modellen kan være for omfattende og ressurskrevende i forhold til formålet.
-
ESMOD Oslo – Fashion Mode: Utvidet klasserom og samarbeid med det internasjonale yrkesfeltet
Tiltaket gir studenter mulighet til å utvikle et produkt i samråd med arbeidslivet gjennom ESMOD Oslos internasjonale samarbeidspartnere. Studentene følger sitt produkt gjennom hele syklusen; fra inspirasjon og idé til produktutvikling frem til ferdig prototype. Prototypen produseres av internasjonale klesprodusenter og leverandører til motebransjen. Dette gir studentene reell erfaring med hva som vil møte dem senere i arbeidslivet. I tillegg til å jobbe med det tekniske og praktiske rundt utvikling og produksjon, får de også erfaring med forskjellige kulturer og metoder fra et internasjonalt perspektiv.
Juryen anser dette som et spennende tiltak som har høy relevans og som gjennom reell erfaring som styrker studentenes læringsutbytte. Dette er gjort i tett samarbeid med arbeidslivet, noe som gir god innsikt i de forskjellige stegene av produktutvikling, og studentene får erfaring med arbeidslivet. Juryen savner derimot en beskrivelse av hvordan studieturen trekkes inn og benyttes i undervisningen. Juryen ønsket å se bedre beskrivelse av koblingen mellom teori og praksis.
-
Trondheim Fagskole: Felles fagskolelaboratorium for elkraft, automatisering og mekatronikk
I februar 2016 startet fem fagskoler i Trøndelag et samarbeid for å øke utdanningskvaliteten. Ett av tiltakene som har kommet ut av dette samarbeidet er modernisering og utvidelse av laboratoriefasilitetene. Moderniseringen av laboratoriet er gjort etter en gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene, og hva som trengs av øvelser og utstyr for å oppfylle disse. Tiltaket omfatter fagmiljøene elkraft, automasjon og mekatronikk. Prosjektet er et samarbeidet mellom Trondheim fagskole, Chr. Thams fagskole, Steinkjer fagskole, Stjørdal fagskole og Hadsel fagskole og 3 skoleeiere: Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Etter juryens mening representerer tiltaket en god plan for effektivisering av ressurser, hvor det er samarbeid mellom flere fagmiljøer. Juryen trekker frem et godt samarbeid med arbeidslivet som et viktig aspekt i tiltaket. Det er også lagt tydelig opp til at teori henger sammen med praktiske øvelser. Et slik samarbeid vil ha stor overføringsverdi til andre institusjoner. Tiltaket viser derimot ikke klart i hvilken grad og på hvilken måte studentene har vært involvert i utviklingen av tiltaket. Juryen hadde også ønsket mer dokumentasjon på hvordan tiltaket stimulerer til oppdatert og yrkesrettet fagskoleutdanning.
-
Fagskolen Innlandet: Fjernstyring av laboratorieøvelser
Fagskolen Innlandet har påbegynt en utvikling av laboratorier og -aktiviteter der studenter kan delta på lab-øvelser uten at de selv må være fysisk til stede. Dette er gjort ved at det er installert kameraer og instrumentering i flere av laboratoriene. Det er etablert muligheter for fjernovervåking og -styring ved at studentene etter avtale kan logge seg på fra der de er for både å observere og styre ulike funksjoner. Dette er spesielt nyttig for nettstudenter som dermed kan delta på lab-øvelser hjemmefra. Tiltaket skal bidra til å styrke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som beskrevet i overordnede læringsutbyttebeskrivelsene.
Juryen mener dette er et godt tiltak for å tilpasse seg studentenes hverdag og behov gjennom at de kan delta på lab-øvelser uten å være fysisk tilstedte i laboratoriet, noe som øker læringsmuligheten og tilgjengelighet. Juryen trekker frem at dette gir et økt læringsutbytte da det gir flere muligheter til å knytte teori og praksis sammen. Tiltaket vurderes imidlertid å komme til kort med tanke på involvering av studenter og arbeidsliv i utviklingen. Juryen oppfordrer institusjonen til å fortsette utviklingen og dokumentere effekten tiltaket har på læringsutbyttet.
-
Stjørdal Fagskole: HMS-prosjektet
HMS-prosjektet startet som et tverrfaglig samarbeid i 2007. Faglærerne i norsk og engelsk ble utfordret av avdelingsleder til å jobbe tverrfaglig. Som resultat av denne oppfordringen ble det utviklet et prosjekt som knytter skriftlig og muntlig presentasjon til læringsutbyttene på tvers av fag. Det tverrfaglige prosjektet fungerte godt og etter hvert viste det seg utfordrende å finne caser. Dette ble løst ved å koble casene opp mot programfagene, noe som gjør at prosjektet blir mer realistisk for studentene. Ideen ble presentert for kollegiet, og HMS-prosjektet ble en realitet skoleåret 2010-2011.
Prosjektet gir studentene mulighet til å jobbe med studierelevante caser som gir god erfaring før overgangen til arbeidslivet. Prosjektet bidrar også til bevisstgjøring rundt kulturforskjeller i arbeidslivet. Derimot kommer tiltaket til kort når det gjelder utarbeidelse av caser. Juryen savner arbeidslivet som en aktiv part i utvelgelse og presentasjon av caser og studentenes løsningsforslag i tiltaket. Dette er et tiltak som har pågått i flere år og hvor det har vært gjort justeringer underveis, men det kommer ikke frem hvorfor oppdateringene er gjort. Evaluering og dokumentasjon av prosjektet ville gitt et godt utviklingsgrunnlag.
-
Fagskolen i Østfold: Innføring av ny dataløsning til studentene
Tiltaket går ut på å utvikle et system som gjør at studenter og ansatte har tilgang til skolens dataløsninger selv om de ikke er fysisk tilstede på skolen. Dette gir studentene større fleksibilitet, noe som er spesielt viktig for deltids- og nettstudenter. Nettløsningen er utviklet i samarbeid med fylkeskommunens IT-avdeling og den amerikanske programvareleverandøren CITRIX. Løsningen gjør også at alle har tilgang til den sist oppdaterte programvaren umiddelbart på egen datamaskin uavhengig av hvilket operativsystem som benyttes.
At studenter og ansatte har tilgang til alle skolens dataløsninger også "off campus" er en betydelig effektivisering av studiehverdagen. Juryen trekker frem at dette gir mulighet for økt tilrettelegging, bedring av læringsutbyttet og effektivisering av læringen, men mener at fagskolen ikke har realisert disse mulighetene enda. Juryen er enig i at dette har en stor grad av overføringsverdi til andre institusjoner. Imidlertid mener juryen at arbeidslivet er lite inkludert i prosjektet. Juryen oppfordrer derfor institusjonen til å se på muligheter for å trekke arbeidslivet inn i den videre utviklingen.