Et godt og inkluderende læringsmiljø for fagskolestudenter

Hvem har ansvaret for fagskolestudentenes læringsmiljø? Hva er kravene til lærings- og arbeidsmiljøet til studentene? Hvor langt må fagskolen strekke seg for å tilrettelegge? Og er det ikke veldig mange lover som regulerer studentenes lærings- og arbeidsmiljø? Her svarer vi på disse spørsmålene og litt til.

Oppdatert 11. januar 2021

  • Det er fagskolens styre som har det overordnede ansvaret for studentenes lærings- og arbeidsmiljø. I det daglige er det rektor, sammen med de andre ansatte, som skal sørge for at styrets planer og tiltak blir gjennomført.

    Å ha ansvar for studentenes lærings- og arbeidsmiljø betyr å

    – sikre at regelverket om studentenes lærings- og arbeidsmiljø er oppfylt
    – legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø
    – arbeide for å forebygge og forhindre alle former for trakassering

    Ansvaret er begrenset til de delene av lærings- og arbeidsmiljøet som er innenfor fagskolens kontroll. Dette skal likevel ikke tolkes snevert. Fagskolens arbeid med å sikre et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø må være systematisk og få nødvendig oppmerksomhet, prioritet og budsjettildelinger.

  • Styret skal samarbeide med studentorganene om studentenes læringsmiljø.

    Hvis fagskolen er tilknyttet en studentsamskipnad, skal styret også samarbeide med studentsamskipnaden. Samarbeidet skal dreie seg om å legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø og å arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

  • Fagskoleloven § 15 (lovdata.no) sier at studentenes lærings- og arbeidsmiljø skal være fullt forsvarlig med hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Hva som er "fullt forsvarlig", må ses i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet og fagskolens og utdanningenes type og organisering. 

  • Kravene gjelder for både det fysiske og det psykososiale miljøet. Lærings- og arbeidsmiljøet omfatter alle forhold i miljøet som kan påvirke studentene i deres studiesituasjon, for eksempel lokaler, utstyr, inneklima, omgangsform og -tone blant de ansatte og studentene imellom og andre velferdsmessige forhold. Miljøet skal være slik at det legger til rette for at studentene kan tilegne seg den kunnskapen, den kompetansen og de ferdighetene utdanningen skal gi.

    Under kan dere lese mer om kravene til henholdsvis det fysiske miljøet, universell utforming, trakassering og psykososialt miljø og tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov.

  • Fagskoleloven stiller tydelige krav til det fysiske miljøet. Fagskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, sørge for at

    – lokaler, adkomstveier, trapper og lignende er dimensjonert og innredet for fagskolevirksomheten
    – lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet
    – lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige
    – lokalene er innredet slik at studentene unngår uheldige fysiske belastninger
    – fagskolen er planlagt slik at skader og ulykker forebygges
    – tekniske innretninger og utstyr er sikret og blir vedlikeholdt, slik at studentene unngår skader og ulykker
    – lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved fagskolen
    – læringsmiljøet er innrettet for studenter av ulike kjønn
    – læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

    Noen av disse er krav som styret må sørge for at oppfylles når de planlegger hvilke lokaler som skal brukes og hvordan de skal innredes. Dette gjelder for eksempel kravene til lys- og lydforhold, trapper, innredning m.m. Andre krav er knyttet mer til den daglige driften av fagskolen, for eksempel standarder for renhold og vedlikehold.

    Det er nyttig å se kravet til det fysiske miljøet sammen med kravet i fagskoletilsynsforskriften § 2-6 om fagskolens infrastruktur (lovdata.no).

    At kravene til det fysiske miljøet gjelder så langt det er "mulig og rimelig" betyr at fagskolene må finne en balanse mellom å sikre studentenes behov og det som er hensiktsmessige og kostnadseffektive tiltak. Fagskolen må gjøre en konkret vurdering av hva som er riktig ved sitt studiested og sine utdanninger. For eksempel vil hvilken utdanningsform fagskolen har for utdanningene sine spille inn. Fagskoler som bare eller i all hovedsak har nettbaserte utdanninger, trenger ikke samme type lokaler som fagskoler som tilbyr stedbaserte utdanninger.

  • Universell utforming betyr at produkter, omgivelser, programmer og tjenester er utformet på en måte som gjør at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle uten tilpassing eller alternativer. Dette er til nytte for alle studentene og de ansatte. Universell utforming kommer både studentene og de ansatte til gode.

    Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for fagskolens læringsmiljø. Krav til at fagskoler skal sørge for universell utforming, står også i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 (lovdata.no) og plan- og bygningsloven § 29-3 (lovdata.no). Alle fagskoler skal sørge for universell utforming av lokalene sine, utstyret sitt og omgivelsene sine. Det er også et krav at fagskolen har en handlingsplan for universell utforming. 

  • Fagskolen skal legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. I dette ligger det at fagskolen må arbeide for at miljøet skal være fritt for diskriminering, trakassering og mobbing, og at det skal inkludere alle studentene. Et godt og inkluderende miljø er fritt for mobbing, trakassering, trusler og vold og oppleves som trygge omgivelser der studentene kan lære. Både fagskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven sier uttrykkelig at fagskoler skal arbeide for å forebygge og forhindre trakassering, herunder seksuell trakassering.

    Studenter har ikke samme tydelige beskyttelse mot mobbing som barn i barnehager og elever i skolen har. Fagskolestudenter har likevel et vern gjennom likestillings- og diskrimineringsloven, og kan klage på diskriminering til Diskrimineringsnemnda.

  • Studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov har rett til individuell tilrettelegging av lærestedet, undervisningsopplegget, læremidler (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Bakgrunnen for rettigheten er at disse studentene skal kunne ta fagskoleutdanning på lik linje med andre studenter. Manglende individuell tilrettelegging kan være ensbetydende med diskriminering.

    Fagskolen må skaffe seg oversikt over hvilke studenter som behøver individuell tilrettelegging. Hver students behov og mulige tiltak for å imøtekomme disse må vurderes for seg. Tiltakene kan være generelle og gjelde alle studentene, eller de kan være rettet bare mot den aktuelle studenten.

    Å tilpasse og tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov betyr ikke å redusere de faglige kravene eller det faglige nivået, da slike tiltak ikke vil gi dem et likeverdig tilbud. Poenget med tilpasningen er at disse studentene skal få en særskilt tilrettelegging av opplæringssituasjonen som gjør dem i stand til å oppnå det samme læringsutbyttet som andre studenter.

    Studentens rett til en egnet individuell tilrettelegging gjelder bare så langt det ikke innebærer "en uforholdsmessig byrde" for fagskolen. Når dere vurderer dette opp mot en students konkrete behov, skal dere legge vekt på

    – hvilken effekt tilretteleggingen vil ha for å fjerne barrierer for studenten
    – hvor mye tilretteleggingen vil koste (Husk å tenke på om tiltaket kan være nyttig for flere nåværende eller kommende studenter)
    – fagskolens ressurser

    Det skal en del til for at noe skal anses som en "uforholdsmessig byrde". Studenter som mener de ikke får sin rett til individuell tilrettelegging oppfylt, kan klage til Diskrimineringsnemnda etter først å ha tatt opp saken med rektor.

  • NOKUT har det overordnede tilsynsansvaret for reglene i fagskoleloven, og dermed også for regelen om læringsmiljø i § 15.

    Arbeidstilsynet fører tilsyn med at fagskolen følger kravene til utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet. Når Arbeidstilsynet fører slike tilsyn, følger de reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 18 (lovdata.no).

    Brudd på kravene i likestillings- og diskrimineringsloven kan dessuten følges opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda.