Råd i fusjonstider
Mandag 3. november inviterte Forskerforbundet til forskningspolitisk seminar med tittelen "Jo større, jo bedre?". Den varslede Strukturmeldingen kan føre til drastiske endringer i institusjonslandskapet, og arrangørene av seminaret stilte spørsmålet om veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning går via færre og større institusjoner. NOKUT var invitert av Forskerforbundet for å dele synspunktene sine om utdanningskvalitet, størrelse og struktur. Under følger noen av mine formaninger råd til både regjeringen og landets universiteter og høyskoler som går med fusjonsplaner.
Den offensive satsingen til regjeringen vil jeg sammenlikne med et ønske om å omskape universitetene og høyskolene til fregatter, som tåler sjø godt og evner å ligge i front. Alle tåler ikke denne sammenlikningen i dag. Noen er kanskje mer lik tankskip, mens andre oppfører seg som sørlandssnekker. Hvem som er hvem, skal ikke jeg peke ut. Men: Det er en flott ambisjon for høyere utdanning og forskning at vi skal være i front, og at vi skal kunne satse friskt i konkurranse med resten av verden. Likevel, det er mange skjær i sjøen og det er mulig at kongstanken bak fusjonene kan grunnstøte før den i det hele tatt blir sjøsatt.
Til Kunnskapsdepartementet og regjeringen vil jeg si:
- Nedprioriter aldri kvalitet som hovedkriterium for fusjonene som nå planlegges. Andre motiver som administrativ effektivitet og størrelse MÅ ikke få bli viktigere, selv om det sikkert kan være fristende å trekke fram slike hensyn. Vi vet at større institusjoner i seg selv ikke fører til bedre kvalitet verken i utdanning eller forskning. Studiebarometeret og andre undersøkelser viser at studentenes tilfredshet og resultater ikke kan kobles til størrelse på verken institusjon eller fagmiljø. Men: Fagmiljøets samlede kompetanse og robustheten påvirker kvaliteten på studiet. Det er derimot ingen automatikk i at fagmiljøer blir mer robuste av at institusjonene som helhet blir større.
- Ikke gjør regional samling til en kvalitetsindikator. Geografi er et tilleggsmoment som selvsagt kan tillegges vekt, men geografisk plassering skaper i seg selv verken bedre eller dårligere kvalitet. For at fagmiljøene skal bli bedre er det dessuten viktig at de også stimuleres til å samarbeide med de beste uansett hvor de måtte befinne seg.
- Husk at en fusjon koster! Det er en langsiktig investering, og ikke et sparetiltak for Kongeriket Norge. Institusjonene må sikres fleksibilitet – en kan først forvente resultater etter 10 til 20 år. Fusjonene bør derfor følges opp av sterke økonomiske incentiver som stimulerer kvalitet. Regjeringen er i "Langtidsplan for forskning og høyere utdanning" tydelige på at de vil satse på fremragende forskning. Det er bra. For at strukturreformen skal lykkes, må den følges opp med sterkere incentiver som også stimulerer til utvikling av utdanningsgjerningen, og ikke minst til koblingen mellom forskningen og utdanningen. I dag stimuleres utdanningen og forskningen i hver sin retning. Det bør satses på flere incentiver som skal skape fremragende utdanninger – og i neste runde: fremragende kandidater. Det er de tusenvis av dyktige kandidater som skal ta landet videre, ikke bare noen få fremragende fagmiljøer.
Så tre råd til institusjonene
- Første rådet er det samme som til regjeringen: Ikke nedprioriter kvalitet som grunnlaget for i det hele tatt å snakke om sammenslåing, arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid. I bunn må det ligge en tydelig strategi for hvordan utdannings- og forskningskvaliteten skal løftes. Fusjonerende parter bør sammen utvikle en strategisk plan for hvordan kvaliteten skal utvikle seg år for år.
- Ledelse, studenter og ansatte må gjøre dette sammen. Uten fellesskapet reduseres viljen til samarbeid og ønsket om å inngå nødvendige kompromisser. Det må etableres en felles kultur og identitet. Det må dessuten settes av tid til å diskutere og oppnå felles mål og visjoner som et reelt grunnlag for fusjonsbeslutningen. En vanlig utfordring i store omstillinger er at de ansatte ikke har tillit til ledelsens intensjoner og prioriteringer. Hvor komplisert dette er, må ikke undervurderes.
- Dagens studenter har krav på god oppfølging og utdanning av god kvalitet. Vi har to nylige erfaringer med to høyskoler som viser at det systematiske arbeidet med studiekvaliteten kan bli nedprioritert i arbeidet med å fusjonere og jobbe sammen ulike fagmiljøer. Slik skal det ikke være. Studentene investerer viktige år av livet sitt i utdanningen – mens vi er her nå – vi kan derfor ikke nedprioritere dagens utdanning og studenter i iveren etter å gjøre morgendagens utdanning og forskning bedre.
Hva vil NOKUT gjøre?
NOKUT er opptatt av å bidra konstruktivt til gode fusjonsprosesser og at kvaliteten i de nye institusjonene blir så god som mulig. Det skal vi gjøre på flere måter:
- Vi vil intensivere tilsynet. Er det noe som tyder på at kvaliteten blir nedprioritert i tiden som kommer, vil vi stå klare til å føre tilsyn med både enkeltutdanninger og hele institusjoner. Vi vil framover føre en mer målrettet og dynamisk tilsynsvirksomhet for å avdekke og forhindre kvalitetsbrister.
- Vi skal være på tilbudssiden. Bl.a. vil vi fortsette å styrke faktagrunnlaget gjennom tilrettelegging av data, statistikk og indikatorer i lett tilgjengelig i portaler, og utarbeide analyser, evalueringer og utredninger. Dette skal vi prioritere fordi vi ser at både KD og institusjonene selv har behov for faglig styringsinformasjon for å følge med på hvordan kvaliteten utvikler seg.
- Vi vil fortsette arbeidet for at det etableres flere incentivordninger for å stimulere utdanningskvalitet, blant annet en styrket ordning for Sentre for fremragende utdanning.
Helt til slutt: Å satse på kvalitet i sektor høyere utdanning betyr ikke bare å skape noen fremragende fagmiljøer. Det betyr å utdanne fremragende kandidater. Det er det det til syvende og sist handler om. Det er det viktig at verken universitetene og høyskolene, eller regjeringen glemmer.