Nye kriser vil komme
Erfaringene fra koronapandemien kan brukes til å gjøre oss bedre rustet neste gang vi rammes av en krise.
Da Koronakommisjonen la frem sin rapport for noen uker siden, var konklusjonen at Norge ikke var godt nok forberedt på pandemien, det til tross for at pandemi hadde blitt utpekt som en av de mest sannsynlige krisene som kunne ramme oss. Regjeringen var langt fra alene om å være lite forberedt da krisen traff i mars 2020. Dessverre har vi ikke en krystallkule som lar oss se inn i fremtiden. Vi vet ikke hva neste større eller mindre krise vil være eller når den kommer. Men det vi vet, er at nye kriser vil komme. Og vi både må og kan gjøre en del for å stille bedre forberedt neste gang.
Siden 2019 har NOKUT hatt ansvaret for å føre kontroll med samfunnssikkerhetsarbeidet ved statlige institusjoner innenfor høyere utdanning og forskning, det vil si 21 statlige universiteter og høyskoler samt Diku, NUPI, UNIT, Forskningsrådet, Kompetanse Norge og Forskningsetiske komiteer. Formålet med dette er å få en uavhengig vurdering av virksomhetenes risikostyring, forebyggende arbeid, beredskapsplanlegging og krisehåndtering samt å gi råd rundt disse temaene.
Pandemien som rammet oss for mer enn ett år siden, har for alvor synliggjort betydningen av effektive krise- og beredskapsplaner – og det på en måte få av oss kunne forestille seg! Kontrollen vår viser også at kunnskapssektoren ser ut til å ha gjort store fremskritt i arbeidet med blant annet pandemiplaner. Vi kan alle være enige om at det vil være mye mer å lære fra denne krisen, både for virksomhetene, departementet og NOKUT selv.
Vår siste gjennomgang viser at det er rom for forbedringer når det gjelder systematikk i arbeidet med temaer som risikostyring, beredskap og kriseøvelser på samfunnssikkerhetsområdet. Særlig er det viktig å se disse elementene i sammenheng og betydningen av å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som er tilpasset den enkelte virksomhet.
Formålet med ROS-analyser er å identifisere og vurdere risikoen for uønskede hendelser, for så å kunne utarbeide forebyggende eller skadereduserende tiltak. Dette er helt avgjørende for å kunne lage planverk som gjenspeiler det reelle trusselbildet virksomhetene står overfor, og for å sikre at tiltakene er tilpasset egne behov. Derfor er det positivt å se at det store flertallet av virksomheter vi har kontrollert i år, ser ut til å revidere ROS-analysen i faste intervaller. Samtidig har analysene vi har sett på vært av varierende kvalitet, og selv om samfunnssikkerhetsarbeidet er ment å være en integrert del av den samlede virksomhetsstyringen, er det viktig å presisere at det må gjøres egne risikoanalyser av hendelser knyttet til samfunnssikkerhet.
Vi har sett at nesten samtlige virksomheter gjennomfører kriseøvelse årlig, noe som er veldig bra. Likevel er øvelsene sparsommelig dokumentert. Det er ikke slik at omfattende dokumentasjon fra hver kriseøvelse er en forutsetning for at øvelsene skal kunne skape positive ringvirkninger for beredskapsarbeidet, men jeg vil minne om formålet med å øve på ulike krisescenarioer: Kriseøvelser skal bidra til å gjøre involverte aktører kjent med rollene sine i en krisesituasjon og må være egnet til å synliggjøre eventuelle svakheter ved eksisterende rutiner og tiltak. En forutsetning for å lykkes med sistnevnte er at øvelsene evalueres i etterkant, og at eventuelle funn følges opp. Vi ser at mange virksomheter i begrenset grad beskriver hvordan, når og hvem som har ansvar for at disse øvelsene følges opp.
Virksomhetene i sektoren kan også få drahjelp fra Kunnskapsdepartementet, som nå er i gang med en revidering av styringsdokumentet. Vi mener det kan gjøres enklere og tydeligere for virksomhetene hva de må gjøre for å ha kontroll på samfunnssikkerhetsarbeidet. NOKUTs ambisjon som bidragsyter i revisjonsarbeidet, er at det lages et styringsgrunnlag som er egnet til å styrke beredskapsarbeidet i sektoren på en effektiv måte.
Det finnes ingen "quick fix" for godt samfunnssikkerhetsarbeid, og det er heller ikke et arbeid man blir ferdig med. Sikkerhet og beredskap er et lederansvar på alle nivå i organisasjonen, og det krever kontinuitet, stadige oppdateringer, gode rutiner og ikke minst gode analyser og praktiske øvelser. Ved å gjøre disse grepene og ved å bruke erfaringene fra det siste året vil man være bedre forberedt når neste krise inntreffer.