NOKUT vil utvide godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring
NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring viser seg å ha god effekt, og vår ambisjon er at den utvides til å gjelde flere land og yrker.
I Norge er behovet for kvalifiserte fagarbeidere stort og økende. I mange bransjer er man helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft, slik Arve Brekkhus, sjefsredaktør i Bygg.no, beskriver. På bakgrunn av dette tok partene i arbeidslivet initiativ til å lage en ordning for å godkjenne utenlandsk fag- og yrkesopplæring.
Ordningen ble etablert i 2016, og NOKUT fikk ansvaret for å forvalte den. Målet er at godkjenningsordningen skal komme arbeidstakere, arbeidsgivere og resten av samfunnet til gode. I en fersk rapport fra forskingsinstituttet Fafo slås det fast at NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring har positive effekter for både den enkelte arbeidstaker og bedrifter. De ansatte blir mer attraktive på arbeidsmarkedet, og bedriftene blir mer konkurransedyktige i anbudsprosesser. Ordningen er imidlertid lite kjent og relativt lite utbredt.
Da godkjenningsordningen ble etablert for fem år siden var den begrenset til arbeidstakere med kvalifikasjoner fra Polen og Tyskland innenfor yrkene rørlegger, tømrer, betongarbeider, frisør og kjøttskjærer. I løpet av årene har den blitt utvidet flere ganger, og den gjelder nå for fem land og 19 yrker. Vår ambisjon er å fortsette å utvide ordningen, både med nye land og med flere fag. Forhåpentligvis kommer neste utvidelse med nye fag allerede i løpet av høsten.
Yrkene som er en del av ordningen, er ikke lovregulerte yrker. Det betyr at det ikke er et krav i loven om at man må ha en godkjenning for å utøve yrket. Det er opp til bedriften selv å avgjøre hvilke krav de ønsker å stille. Blant annet krever Statsbygg NOKUT-godkjenning for ansatte som har fag- eller yrkesopplæring fra utenfor Norden.
Før godkjenningsordningen kan utvides med flere land, bør det komme en forskrift for godkjenningsordningen på plass. Det er særlig behov for å definere enkelte begreper tydeligere enn hva tilfellet er i dag, da det vil føre til mer likebehandling og proporsjonalitet. I tillegg må det i større grad tas hensyn til at fag- og yrkesopplæring organiseres ulikt i andre land.
Bygg.no skriver om byggtapetserer Magnus Sigurdsson fra Island som har jobbet 30 år i Norge. Det er ingen grunn til å tro at hans kvalifikasjoner er noe dårligere enn hans norske kollegaer, men foreløpig finnes det altså ingen godkjenningsordning innen malerfaget. Vi er enige i at det vil være en fordel å utvide ordningen, slik at både den enkelte arbeidstaker og bedriften kan nyte godt av de positive effektene vi ser at en slik godkjenningsordning gir. For øvrig er opp til arbeidsgiverne å vurdere utdanningen og opplæringen til sine ansatte som ikke er en del av ordningen.
I tillegg til utvidelse av NOKUTs godkjenningsordning er det andre grep som også bør vurderes for å gjøre det enklere for personer å få sine utenlandske kvalifikasjoner godkjent. I januar 2020 tok Norge initiativ til en nordisk erklæring for gjensidig anerkjennelse av fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning i Norden. Initiativet er en oppfølgning og ytterligere forpliktelse til målet om gjensidig anerkjennelse av utdanning i Norden, som fastsatt i Nordisk ministerråds handlingsplan for mobilitet 2019–2021. Her fremgår det at det skal arbeides for gjensidig anerkjennelse av utdanninger, yrkeskvalifikasjoner og autorisasjoner. Dette mener vi er et godt initiativ som bør følges opp videre.
Dette innlegget ble først publisert hos bygg.no 23. juni 2021