NOKUT vil hurtigvurdere flyktningers kompetanse
Det er ekstraordinære tider og en utfordrende situasjon for hundretusener av flyktninger som kommer til Europa. Tilstrømmingen har også satt Norge i en utfordrende situasjon – en situasjon som vi bare er nødt til å løse. Alle som jobber med godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse kan bidra her.
I NOKUT har vi allerede merket økt press på godkjenningsordningene våre, og vi forventer enda større press framover. Det er selvsagt bare hyggelig at folk søker godkjenning av sin utenlandske utdanning og bruker tjenestene våre, men medaljens bakside er at vi allerede ser at saksbehandlingstidene øker. Det vil de fortsette å gjøre dersom vi ikke oppskalerer NOKUT – og samtidig tenker nytt og alternativt.
Det har de siste månedene blitt diskutert hvor mye utdanning flyktningene som kommer til Norge egentlig har, spesielt de fra Syria. Det verserer mange ulike tall for dette. Men det er veldig mye vi ikke vet. Det vi vet er at den syriske befolkningen har vært forholdsvis godt utdannet. Mange av flyktningene som kommer til Europa vil derfor også ha høyere utdanning. Men vi vet ikke i hvilken grad det er de med høyest utdanning som velger å komme til Norge. Det kan godt være at andelen som kommer hit med høyere utdanning er lavere enn andelen for den syriske befolkningen totalt sett.
Foreløpig er det ingen som kartlegger hva slags kompetanse flyktningene har. Det vil vi i NOKUT gjerne bidra til å gjøre noe med. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fortjener honnør for at de i våres, altså lenge før noen brukte ordet "flyktningkrise", tok kontakt med oss for å finne ut hvordan NOKUT og IMDi kunne samarbeide om å få til en hurtigkartlegging av flyktningers kompetanse ute i asylmottak og i flyktningleirer. Siden har Regjeringen satt av noen midler til å starte opp dette i 2016, og detaljer utredes i disse dager. Vi i NOKUT har tilbudt oss å foreta en rask kartlegging av flyktningenes utdanningsnivå og hvilke fagområder de har sin høyeste utdanning på. Vi kan også gi informasjon om andre relevante forhold som språk og arbeidserfaring. Alt dette er informasjon som integreringsapparatet sentralt og i kommunene trenger bl.a. når det skal avgjøres hvor flyktningene skal bosettes og hva slags opplæring de skal få – og ikke minst når de skal hjelpes med å skaffe seg jobb.
Hurtigkartleggingen kan altså, til tross for at vi tenker at den bør skje nærmest på samlebånd, kunne tjene flere formål. Men hovedmålet er det ingen tvil om. Det er å bidra til at flest mulig av de som får lovlig opphold i Norge så kjapt som mulig kommer seg i relevant arbeid. Det er viktig både for hver enkelt flyktning og for det norske samfunnet. Personene får seg jobb og inntekt i stedet for å gå på trygd, og Norge får benytte seg av verdifull kompetanse og arbeidskraft.
Jeg er opptatt av at vi i forvaltningen tenker nytt og bruker kompetansen på tvers av etats- og sektorgrenser når situasjonen krever det. Og det gjør den i høyeste grad nå. Derfor har vi i NOKUT også sagt at vi er beredt til å sette erfarne saksbehandlere på oppdraget så snart det er ønskelig.