NOKUT bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen
Dersom det åpnes for at flere høyskoler og universiteter får utdanne jurister og psykologer, er NOKUT godt faglig rustet og har gode systemer og rutiner for å kvalitetssikre utdanningstilbudene.
Før påske ble det kjent at regjeringen foreslår en oppmykning av dagens regelverk som innebærer at enkelte utdanninger er begrenset til et fåtall institusjoner. Regjeringen åpner muligheten for at flere utdanningsinstitusjoner kan tilby profesjons- eller masterutdanning i rettsvitenskap, psykologi og teologi. Medisin vil regjeringen komme tilbake til.
I dag er det kun et knippe utdanningsinstitusjoner som i praksis har monopol på disse populære utdanningstilbudene, og det er uklart hvilke kriterier som gjelder i loven. Det er derfor positivt at regjeringen åpner opp for at flere universiteter og høyskoler kan slippe til dersom kvaliteten er god nok. Det er her NOKUT som kvalitetssikringsorgan kommer inn i bildet, fordi det ligger i forslaget at etablering av studiene krever akkreditering fra NOKUT.
Det er stor søkning til både jus- og psykologistudier, og det er hard kamp om plassene. Samtidig er det et økende behov for både psykologer og jurister, spesielt i kommuner i store deler av landet. I tillegg er det grunn til å tro at en viss konkurranse blant institusjonene kan bidra til økt kvalitet. Flere tilbud kan også åpne opp for større variasjoner og mer spesialisering. Det er bra for både studentene og arbeidslivet.
Flere utdanningsinstitusjoner har allerede startet planleggingen av nye studietilbud og jubler over muligheten. Blant annet vil BI og Universitet i Stavanger tilby rettsvitenskap, mens Universitetet i Agder ønsker å utdanne psykologer.
Andre har imidlertid møtt forslaget med en større skepsis. Svein Stølen, rektor ved Universitet i Oslo, har uttrykt bekymring for at utdanningenes kvalitet kan svekkes. Vi har også kunnet lese om jusstudenter som frykter for kvaliteten ved utdanningene sine.
Som nasjonalt kvalitetssikringsorgan innen høyere utdanning gjennom nesten 20 år, har NOKUT gode systemer og rutiner for å sjekke at utdanningskvaliteten holder det nivået rektorer, studenter, arbeidslivet og resten av samfunnet forventer. Når vi gir et godkjentstempel, så betyr det at utdanningskvaliteten er god nok til at utdanningene kan settes i gang. Det kan da også samfunnet være trygge på.
I tillegg til kontrollfunksjonen skal NOKUT også stimulere til kvalitetsutvikling – både for etablerte og nye studietilbud. Det er en viktig del av oppdraget og kan være særlig viktig i oppbyggingen av nye fagmiljøer. Det fordrer at vi har dyp innsikt og oppdatert kunnskap om sektoren. For å vite hva som er god utdanningskvalitet og hvordan det skapes gjør vi flere egne analyser, evalueringer og store nasjonale undersøkelser. Dette gir kunnskap både NOKUT og institusjonene bruker, og det styrker kredibiliteten at det kommer fra et uavhengig organ som NOKUT.
Summen av virkemidlene våre skal sikre at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning. Slik vil det også være dersom det åpnes for at flere høyskoler og universiteter kan utdanne jurister, prester og psykologer.
Dette innlegget ble først publisert på khrono.no 29. april 2021