Falske utdanningspapirer er en trussel for samfunnet
I disse dager arrangerer NOKUT fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Under konferansen setter vi søkelyset på et stort samfunnsproblem, nemlig omsettingen av falske dokumenter og diplommøller innen høyere utdanning.
Økt internasjonal mobilitet og ny teknologi gjør det stadig vanskeligere å avsløre forfalskninger av utdanningsdokumenter. Dette er et internasjonalt problem, som dessverre stadig blir mer utbredt også i Norge. Ulike former for fusk innen høyere utdanning utgjør ikke bare en risiko ved opptak til høyere utdanning, men også ved ansettelser i arbeidslivet. Dette kan igjen skape alvorlige ringvirkninger i andre deler av samfunnet.
Diplommøller
Det er vanlig å skille mellom falske diplomer eller vitnemål som gir seg ut for å være utstedt fra et ekte universitet, og falske diplomer fra utdanningsinstitusjoner som bare utsteder dokumenter uten å tilby utdanning. Sistnevnte kalles ofte for "bløffeuniversiteter" eller "diplommøller". Dokumentene er i teorien "ekte", men har liten eller ingen kobling til en reell universitetsutdanning og akademisk grad å gjøre.
NOKUT har tidligere uttalt at grensedragningen mellom et bløffeuniversitet og et ekte, ikke-akkreditert lærested kan bli mer arbeidskrevende å vurdere i fremtiden. Flere "bløffeuniversiteter" har ytterligere profesjonalisert sin virksomhet gjennom telefon- eller online-tjenester for å kunne "verifisere" dokumenter. Utviklingen viser dessuten at de som står bak bløffeuniversitetene også oppretter falske akkrediteringsorganer for å sikre godkjenning. Dette er et alvorlig problem og gjør det stadig vanskeligere å avsløre bedraget.
Begrenset bevissthet rundt forfalskning
NOKUT har opplevd en kraftig økning i henvendelser fra personer som ønsker godkjenning av sin utenlandske utdannelse. I 2013 noterte vi 6200 individuelle søknader til generell godkjenning. I takt med antall søknader øker sjansen for å møte på mer sofistikerte og utspekulerte metoder for dokumentforfalskning. I NOKUT tar vi ingen sjanser og anmelder alle forhold der vi mistenker forfalsking.
Tidligere undersøkelser og dypdykk har avslørt skremmende liten bevissthet hos potensielle arbeidsgivere når det kommer til forfalskninger av utdanningsdokumenter. Kostnadene ved feilansettelser, for ikke å snakke om potensielle skadevirkninger der helse og sikkerhet utfordres, er foruroligende. Dette er særlig bekymringsfullt for uregulerte yrker som arkitekt, deler av finansbransjen og ingeniører. Konsekvensene av mangelfull kompetanse her kan være fatale.
Dessuten er dokumentforfalskning nært knyttet opp til andre problemstillinger. Arbeidstakere ansatt i norske selskaper og bedrifter har for eksempel automatisk rett til velferdstjenester og goder. Dette er tjenester som bør komme kvalifiserte søkere til gode, som faktisk har gjennomgått utdanningen, og ikke personer som har "kjøpt" en mastergrad på nettet.
Råd fra NOKUT
For å øke bevisstheten og sjansene for å avdekke slike forfalskninger, har jeg noen råd jeg tror vil bidra til å bedre situasjonen:
- Godt samarbeid mellom universiteter og høyskoler, Lånekassen, Samordna opptak, hjelpeapparatet og arbeidslivet er helt avgjørende hvis vi skal klare å få innsikt i noen av mønstrene og få avslørt metodene som benyttes ved dokumentforfalskning. Samarbeidet må koordineres, og det må utarbeides rutiner hos de ulike aktørene som sikrer at alle har informasjon og kunnskap om forfalskede vitnemål.
- Innføre varslingsplikt mellom universitetene og høyskolene, NOKUT og Samordna opptak. Det finnes i dag en lovhjemmel for gjensidig varsling etter at en person er politianmeldt for bruk av falske vitnemål. Denne varslingsplikten burde formaliseres og alle involverte aktører burde utarbeide rutiner slik at varslingsplikten overholdes. Uten systemer og gode rutiner, kan varslingsplikten fort bli oversett. Kunnskapsdepartementet jobber riktignok med utarbeidelse av et register for utestengte studenter (RUST), men det er uklart hvorvidt de som politianmeldes for bruk av falske vitnemål skal inn i denne databasen.
- Arbeidsgivere må ta dokumentforfalskning på alvor! Det kan være krevende for bedrifter å vurdere utdanninger tatt ved utenlandske universiteter og høgskoler. Ikke minst kan det vanskelig å vurdere om dokumentene som er lagt frem, er ekte. Økt søkelys på falske kvalifikasjoner har bidratt til at NOKUTs godkjenningsdokument i stadig større grad blir opplevd som et kvalitetsstempel på kompetanse fra utlandet. Jeg vil oppfordre bedrifter til å bruke tilstrekkelig med tid i ansettelsesprosessen til validering av utdanningsdokumenter og på den måten unngå feilansettelser. Ettertrykkelig verifisering kan dessuten være med på å eliminere dem som forsøker å jukse seg til jobb.