Er en C en C?
NOKUT har nå gjennomført første eksamen i pilotprosjektet om nasjonale deleksamener. Resultatene fra deleksamen i årsregnskap avdekker ny kunnskap som reiser flere interessante spørsmål. Det er helt avgjørende for tilliten til høyere utdanning, at studentene opplever at de får karakterer som fortjent. Det er flere ting som tyder på at det er for stor variasjon i karaktergivingen ved norske universiteter og høyskoler. Vårens eksamensresultater er kun en av flere indikasjoner.
Deleksamen i årsregnskap
6. mai var totalt 535 bachelorstudenter fra 13 ulike høyskoler og universiteter oppe i deleksamen i årsregnskap. Bachelorprogrammene i regnskap og revisjon har i flere år hatt praksis med en felles eksamen i dette emnet. Nytt av året under NOKUTs regi var at det i år ble gjennomført en nasjonal sensur. Tidligere eksamen gir et interessant sammenligningsgrunnlag, og i sin analyse har NOKUT slått sammen resultatene for 2012–2014 for å øke antall observasjoner, og for å øke robustheten i datamaterialet.
Hva forteller årets resultater?
Eksamensresultatene fra 2015 viser at det nasjonale gjennomsnittet ved årets eksamen i årsregnskap var nesten en halv karakter dårligere enn ved tidligere eksamener. Det var også store forskjeller i karakterfordelingen. I 2015 fikk 37 % av studentene karakteren C eller bedre, i 2012–2014 var det samme tallet 50 %. Resultatene sier også at strykprosenten har gått opp til det dobbelte, fra 12 % til 24 %.
I tillegg til å gi verdifull informasjon på et nasjonalt nivå, gir nasjonale deleksamener en unik anledning til å se nærmere på hva som skjer på institusjonsnivå. Årets resultater avslører store forskjeller mellom institusjonene. Gjennomsnittskarakteren på årets eksamen, inklusive ikke-bestått, går fra 3,48 (C) på noen institusjoner, mens andre har et gjennomsnitt nede på 1,39 (E). I tillegg ligger strykprosenten på 0 % hos enkelte universiteter og høyskoler, mens andre har en strykprosent på hele 37 %.
Resultatene kommer ikke helt overraskende, i og med det tidligere er påvist at universitetene og høyskolene ikke har enhetlig karaktersetting. Blant annet SØF-rapporten fra 2013 og KDs stortingsmelding Konsentrasjon for kvalitet fra 2015 påpeker dette.
Er karakteren C en C, uansett?
Universiteter og høyskoler leverer viktig kompetanse til samfunnet. Eksamen i årsregnskap er en sentralt gitt eksamen, der studentene må ha oppnådd minimum karakteren C for å bli godkjent som registrert revisor. Årets eksamensresultater viser en betydelig nedgang i andelen studenter som oppnådde karakteren C.
En slik statlig standard betyr dessuten at kravene til karakteren C må være lik på alle institusjoner. Med nasjonal felles sensur skal det i år ikke være tvil om at en C er en C på alle institusjoner. Sammenligningen fra tidligere år kan indikere at det ikke alltid har vært tilfelle.
Ettersom dette er første året med nasjonal sensur, er det for tidlig å konkludere om hva som er årsaken til de store forskjellene mellom institusjonene. Resultatene kan indikere at sensorer generelt har vært for snille tidligere år. Det kan også være at årets eksamensoppgave var vanskeligere. Nivåforskjell mellom de ulike studentkullene kan også være en forklaring. Uansett viser årets eksamensresultater store forskjeller mellom institusjonene. Det forsterker inntrykket om at karaktersetting i Norge ikke er enhetlig. Det er derfor liten tvil om at noen universiteter og høyskoler må gå dypere ned i resultatene ved institusjonen sin, og finne ut hva denne skjevheten skyldes. Det er viktig at samfunnet kan ha tillit til karakteren studentene får. Om universitetene og høyskolene ikke tar tak i utfordringen med store variasjoner i karakterbruken, vil vi nok ganske raskt få amerikanske tilstander, hvor utdanningsinstitusjonen er viktigere enn karakteren. Det tror jeg ingen i Norge er tjent med.
Jeg ser fram til resultatene fra sykepleier- og grunnskolelærerutdanningene som skal gjennom nasjonal deleksamen i høst. Det vil forhåpentligvis gi oss mer kunnskap om karaktersetting og kanskje føre institusjonene nærmere en mer helhetlig karakterbruk. Det er i alle fall målet med dette prosjektet.